Nic. Stang
| Nic. Stang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. apr. 1908[1][2] Kristiansand | ||
| Død | 15. juli 1971[1][2] (63 år) Rostock (Øst-Tyskland)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, politiker, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Ragna Stang (1934–)[4] | ||
| Barn | Tove Stang Dahl | ||
| Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[5] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.
Liv og virke
Bakgrunn
Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.
Karriere
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i bokhandlerkjeden Tanum, var lektor 1935-1938 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-1937.
Under andre verdenskrig ble han fengslet på Grini sammen med Francis Bull.
Etter krigen ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-1947 og 1952-1958, senere i Dagbladet. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-1953).
Med sin kone Ragna Stang reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».
I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med Mai Sewell Costetti var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia.
Nic. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965. Hans kone Ragna Stang ble dr.philos. i 1960 på bind 2.
På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.[6]
Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering. Han var en sterk motstander av NATO og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av DDR (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til Rostock i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter Berlinmurens fall i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.[7][8]
Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.
Han var gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-1993) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.
Premier
- «Cittadino di Firenze», 1961, den norske koloni var tilstede ved Mai Sewell Costetti.[9]
- Statsstipendiat utnevnt i 1964
- æresborger av Rostock 1968
Utgivelser
- Nic. Stang og Eirik Vandvik (1935–1936). Så er sagt. Tanum. [Bokserie med bind om blant andre 1) Herodot, 2) Tukydid, 4) Cicero]
- Christian Killengreen og Nic. Stang (1937). Deutsches Lesebuch für die Mittelschule, Deutschland - unsere Wohnung. Aschehoug. 310 s.
- A. W. Brøgger, Otto Lous Mohr og Nic. Stang (1939). Tre kulturformer. Norske - hellenske - romerske kulturbilleder. Tanum. 76 s.
- Nic. Stang og August Lange (1939). 6000 år, verdenshistorie for den hgøre skolen. Tanum. 200 s.
- Stang, Ragna (1909-1978) (1941). Stil: et riss av stilens historie. Oslo: Tanum.
- Ragna Thiis Stang og Nic. Stang (1944). Italiensk renessansekunst i bilder med tekst. Tanum. [48 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Thiis og Nic. Stang (1944). Antikkens kunst, i bilder med tekst. Tanum. [50 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Stang og Nic. Stang (1945). Middelalderens kunst i bilder med tekst. Tanum. [51 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Nic. Stang (1945). Demokratisk gjenfødelse. Tanker om aktuelle samfunnsproblemer. Tanum. 157 s.
- Nic. Stang (1946). Tidskifte i maleri og skjønnlitteratur. Tanum. 227 s.
- Ragna Stang, Nic. Stang og Håkon Stenstadvold (1948). Søk kunnskap om kunst. NRK Opplysningsavdelingen. [79 sider]
- Jens Thiis, Ragna Stang og Nic. Stang (1949). Leonardo da Vinci. Gyldendal. [321 sider]
- Hjalmar Helgesen og Nic. Stang (1951–1953). Skattkista. Tanum.
- Nic. Stang (1956). Kunstens vilkår i borger-republikken. Tanum. [336 sider. Bind 1 i Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze utgitt av Ragna Stang og Nic. Stang 1956-59]
- Nic. Stang (1959). Hverdag blant italienere. Aschehoug. 193 s. [Illustrert av Chrix Dahl]
- Nic. Stang og August Lange (1961). 90 år verdenshistorie 1870-1960 for handelsgymnaset. Tanum. 85 s.
- Nic. Stang og Ragna Stang (billedredaktør) (1971). Edvard Munch. Tanum. 282 s.
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Nic Stang, Store norske leksikon-ID Nic_Stang[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicolay Milberg Stang, Norsk biografisk leksikon ID Nic_Stang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nic_Stang, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Nic_Stang[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
- ^ «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966.
- ^ «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011.
- ^ Nic. Stang - Norsk biografisk leksikon
- ^ «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961.
Litteratur
- Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
- Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)