Nominativ
| Kasus |
|---|
| Abessiv |
| Ablativ |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Adessiv |
| Adverbial |
| Allativ |
| Antessiv |
| Aversiv |
| Benefaktiv |
| Dativ |
| Delativ |
| Direkte |
| Distantitiv |
| Distributiv |
| Distributiv-temporal |
| Dubitiv |
| Eksessiv |
| Ekvativ |
| Elativ |
| Essiv |
| Formell essiv |
| Modal essiv |
| Evitativ |
| Final |
| Formal |
| Genitiv |
| Illativ |
| Inessiv |
| Instruktiv |
| Instrumentalis |
| Karitiv |
| Causal |
| Kausal-final kasus |
| Komitativ |
| Lativ |
| Lokativ |
| Medial |
| Modal |
| Multiplikativ |
| Nominativ |
| Oblik |
| Objektiv |
| Partitiv |
| Perlativ |
| Possessiv |
| Postessiv |
| Postposisjonell |
| Preposisjonell |
| Privativ |
| Proksimativ |
| Prolativ |
| Prosekutiv |
| Separativ |
| Sosiativ |
| Subessiv |
| Sublativ |
| Superessiv |
| Superlativ |
| Temporal |
| Terminativ |
| Translativ |
| Vialis |
| Vokativ |
| Morfosyntaktisk parallellstilling |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Ergativ |
| Instrumentalis |
| Instrumental-komitativ |
| Intransitiv |
| Nominativ |
| Pegativ |
Nominativ er en grammatisk kasus. Det sentrale bruksområdet til nominativ er å skille subjektet fra objektet i setningen. I språk med små kasussystem (for eksempel bare nominativ og akkusativ) blir nominativ brukt til å markere subjektet og subjektspredikativet, og akkusativ blir brukt til de fleste andre syntaktiske funksjoner.
Nominativ i norsk
I norsk har nominativ kasusdistinksjon blant annet i pronomen, der nominativformer er jeg, du, vi, de, i motsetning til akkusativformene meg, deg, oss, dem.