Orienteringskart

Et orienteringskart er en type kart som brukes i orientering og er et hjelpemiddel til å navigere seg i terrenget. I orientering brukes spesiallagde kart; detaljeringsgrad og utseende er bestemt i det internasjonale orienteringsforbundets kartnorm. Målestokken er normalt 1:15 000 eller 1:10 000, men flere og flere kart kommer med målestokk 1:5000. Ved noen anledninger brukes også kart i målestokken 1:7500. Ekvidistansen er 5 meter. (2,5 meter for kart i spesielt flatt terreng). Hvis vanlige høydekurver ikke er tilstrekkelig for å vise spesielt terreng, kan det brukes én stiplet hjelpekurve mellom de vanlige. På kartet er lett synlige detaljer og ledelinjer markert, i tillegg indikeres løpbarheten i terrenget med gultoner for åpne områder og grønntoner for bevokste områder. For sprintkart gjelder egen kartnorm, her er målestokken ofte 1:4000.

Orienteringskartet konstrueres fra flyfoto, her blir høydekurver, vegetasjonsgrenser, stier og andre synlige detaljer tegnet inn. En synfarer tar med seg dette grunnlaget ut i skogen og besøker alle deler av terrenget. Grunnlagskartet blir justert og detaljer som ikke ble sett i flybildene tegnes inn. Synfarerens konseptkart vektoriseres i et spesialprogram, før det ferdige kartet trykkes med 5-fargetrykk på tykt papir. Utskrifter fra fargeskrivere benyttes ofte til trening, men er foreløpig ikke godkjent for konkurranser. På grunn av endringer i terreng og vegetasjon må orienteringskartene revideres ofte, kart eldre enn et par år brukes sjelden til større løp. I motsetning til andre topografiske kart er orienteringskartet konstruert med magnetisk nord opp. Sidekanter på kartet og nord-syd-linjer er også orientert etter lokalt magentisk nord, slik at man kan orientere etter kompass uten å ta hensyn til eventuell misvisning.

I orientering benyttes IOFs kartnormer ^[1].

Kartfarger er helt enkelt fargene på kartet, men de ulike fargene betyr ulike ting.

• blått er vått - altså bekker, elver, vann, myr og søkk
• gult er åpent område - altså åpne plasser og jorder
• hvitt er åpen skog
• grønt er tettere skog
• svart er hardt - altså hus, sti, stein, stup, skrent og grusvei
• lysebrun er asfalt - altså asfaltert vei og parkeringsplasser
• brun er høydekurver

Karttegn er de forskjellige detaljene i naturen tegnet som et bestemt symbol på kartet.

• svart prikk er stein
• stor svart prikk er stor stein
• svart stiplet linje er sti
• tykk, svart, stiplet sti er stor sti eller traktorvei
• svart figur ofte formet som firkant er hus
• svart linje er vei
• tykk og kort svart strek er skrent
• tykk og kort svart strek med små streker ut på den ene siden (ser ut som en liten kam) er stup
• tynn svart strek med skrå streker ut på den ene siden er gjerde
• mange små svarte prikker er steinrøys
• svart kryss er en spesiell menneskeskapt detalj
• to parallelle linjer med strek mellom seg noen steder er kraftledninger - de små strekene som binder de to parallelle sammen er mastene
• grønt kryss er enslig tre
• olivengrønn er privat eiendom, ofte hage
• blå "V" er pytt
• blå stiplet linje er inntørket bekk
• blå stripe er bekk
• blå prikket linje er smal myr (myrsig)
• blå, tykk linje er elv
• blått område er vann
• mange blå parallelle, horisontale linjer er myr
• gult område med hvite prikker er åpent område med spredte trær
• gult område er åpen plass
• gult område med små svarte prikker er dyrket mark
• brun prikk er liten kolle (høydepunkt)
• brun sirkel er stor kolle
• tynne brune streker er høydekurver - disse viser hvor bratt det er
• tykke brune streker er tellekurver (hver femte høydekurve er en tellekurve)
• brunt område er asfaltert område, f.eks. parkeringsplass

• Mapping Resources (på engelsk) - Det internasjonale orienteringsforbundet