Philippe Gilbert

Philippe Gilbert
Født		5. juli 1982 (41 år) Belgia
Beskjeftigelse		Sykkelrytter
Søsken		Jérôme Gilbert
Nasjonalitet		Belgia
Utmerkelser		Vélo d'Or (2011) Belgian National Sports Merit Award (2009) Belgian Sportsman of the year (2009) Belgian Sportsman of the year (2010) Belgian Sportsman of the year (2011)
Rytterinformasjon
Disiplin		Landeveissykling
Rolle		Kaptein
Ryttertype		Klassikerspesialist
Høyde		1.79 m
Profesjonelle lag
2003–2008 2009–2011 2012–2016 2017–2019 2020–2022		Française des Jeux Silence-Lotto BMC Racing Team Quick-Step Floors Lotto Soudal
Meritter
VM		Gull, landeveissykling (2012)
Tour de France		1 etappeseier
Giro d’Italia		3 etappeseire
Vuelta a España		7 etappeseire
Nasjonal mester		Landevei (2011, 2016) Tempo (2011)
Andre		Paris–Roubaix (2019) Flandern rundt (2017) Liège–Bastogne–Liège (2011) Lombardia rundt (2009, 2010) Amstel Gold Race (2010, 2011, 2014, 2017) Flèche Wallonne (2011) Paris–Tours (2008, 2009) Omloop Het Volk (2006, 2008) Clásica de San Sebastián (2011) UCI WorldTour (2011)
Philippe Gilbert på Commons

Philippe Gilbert (født 5. juli 1982 i Verviers) er en belgisk syklist, som ble profesjonell i Française des Jeux i 2003. Han er kjent som klassiker-spesialist, og hans største meritter er VM-gullet i 2012, seier i fire av de fem klassikermonumentene (Paris–Roubaix i 2019, Flandern rundt i 2017, Liège–Bastogne–Liège i 2011 og Giro di Lombardia i 2009 og 2010), Amstel Gold Race i 2010, 2011, 2014 og 2017, i tillegg til etappeseire i alle tre Grand Tours.

Han la opp etter 2022-sesongen.^[1]

Karriere

Gilbert ble profesjonell for Française des Jeux i 2003. Han tok sin første seier da han vant en etappe i Tour de l'Avenir. 2004 startet med etappeseier og seier i ungdomskonkurransen i Tour Down Under. Han deltok i landeveisrittet i OL, og ble nr. 49. Han vant også Paris–Corrèze. I 2005 vant han flere ritt i Frankrike, som Trophée des Grimpeurs, Tour du Haut-Var og Polynormande og dermed også den franske cupen. Han vant også etapper i Firedagers i Dunkerque og Tour Méditerranéen.

I 2006 vant han Omloop Het Volk. I løpet av sesongen vant han også GP de Fourmies og GP de Wallonie i tillegg til etappeseire i Dauphiné Libéré og ENECO Tour.

I 2007 tok han kun én seier, etappeseier i Tour de Limousin, men han var nære på flere ganger og ble innhentet like før mål både i Milano–Sanremo og Paris–Tours.

Gilbert startet 2008-sesongen med å vinne klatrekonkurransen i Tour Down Under, samt to etapper og sammenlagt i Vuelta a Mallorca. Han vant også Omloop Het Volk for andre gang, etter et solobrudd fem mil før mål. Fire dager senere vant han GP Samyn. Han avsluttet året med å vinne Paris–Tours, i et spurtoppgjør med sine tre bruddkamerater, fire sekunder før hovedfeltet.

I 2009 gikk han til Silence-Lotto for å lede det belgiske laget i klassikerne. Han ble nummer tre i Flandern rundt og fire i både Amstel Gold Race og Liège–Bastogne–Liège. Han tok også sin første etappeseier i en Grand Tour da han vant 20. etappe i Giro d’Italia. I Ster Elektrotoer vant han en etappe og sammenlagt. Senere forsvarte han seieren i Paris–Tours. En uke senere vant han Lombardia rundt. Det var fjerde seier på rad i løpet av ti dager etter å ha vunnet Coppa Sabatini, Paris-Tours og Giro del Piemonte. Ved sesongslutt ble han utnevnt til Flandrien of the Year og belgisk Sportman van het jaar.

I april 2010 vant han Amstel Gold Race. Han vant første etappe i Belgia rundt. Gilbert avsluttet 2010-sesongen sterkt. Han vant to etapper i Vuelta a España, og avsluttet, som i 2009, med seier i Giro del Piemonte og Lombardia rundt. Som i 2009 ble han Flandrien of the Year^[2] og belgisk Sportman van het jaar.

I 2011 fortsatte han der han der han slapp i 2010. Han vant etapper i Volta ao Algarve, Tirreno–Adriatico i tillegg til Montepaschi Strade Bianche og etappeseier og sammenlagtseieren i Belgia rundt og Ster ZLM Toer. I april tok han fire seire på rad: først Brabantse Pijl, deretter forsvarte han fjorårsseieren på Amstel Gold Race. Tre dager senere vant han La Flèche Wallonne før han vant Liège–Bastogne–Liège og ble den andre rytteren etter Davide Rebellin til å vinne de tre Ardenner-klassikerne i samme år.^[3] Sent i juni ble han belgisk mester i landeveisritt. I Tour de France tok han sin første etappeseier da han vant den første etappen. Han mistet den gule trøya til Thor Hushovd etter lagtempoetappen neste dag. En uke etter Touren vant han Clásica de San Sebastián. En drøy uke senere deltok han i Eneco Tour der han tok en etappeseier og andreplass i sammendraget. Dagen etter at Eneco Tour var avsluttet ble han belgisk mester på tempo. Han tok ytterligere to seire (Grand Prix de Wallonie, Grand Prix Cycliste de Québec) før sesongen var slutt, og endte opp på 18 seire totalt. Han tok også sammenlagtseieren i UCI WorldTour 2011.

Neste sesong gikk tyngre, og han tok ikke sin første seier i 2012 før 26. august da han vant 9. etappe i Vuelta a España. Han gjentok bedriften på den 19. etappen. Gilbert ble verdensmester i landeveissykling under VM i landeveissykling, etter at han rykket fra hovedfeltet i den siste bakken, og kunne passere målstreken alene.

Meritter

Referanser

Eksterne lenker

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Philippe Gilbert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Philippe Gilbert – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Philippe Gilbert – Olympics.com
• (en) Philippe Gilbert – Olympic.org
• (en) Philippe Gilbert – Olympedia
• (en) Philippe Gilbert – UCI
• (en) Philippe Gilbert – ProCyclingStats
• (en) Philippe Gilbert – Cycling Archives
• (en) Philippe Gilbert – Cycling Quotient
• (en) Philippe Gilbert – CycleBase