Pistacia atlantica

Pistacia atlantica
Nomenklatur
Pistacia atlantica
Desf.
Hører til
Pistacia,
Anacardiaceae,
Sapindales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord-Afrika, Sørvest-Asia, lengst sørøst i Europa

Pistacia atlantica er et løvfellende tre.

Det ligner på terpentintre, men er høyere, opptil 10 meter, og av og til enda høyere. Hovedbladstilken har smale vinger. Typiske voksesteder er steinete steder, åpen skog og maquis. I Levanten vokser den blant annet i parkaktig vegetasjon sammen med løvfellende eikearter, styrakstre og judastre i overgangen mellom middelhavsvegetasjon og den irano-turanske vegetasjonsregionen. I Nord-Afrika og Midtøsten er det vanlig i halvørken.

Treet er utbredt over et stort område fra Kanariøyene og Marokko i vest til Kaukasus i nord og Afghanistan og Pakistan i øst. I Europa finnes arten i nordøstre Hellas, den europeiske delen av Tyrkia og Krim.

Frukten brukes til å produsere olje for husholdningsbruk, medisin og belysning. Av harpiksen lages det terpentin. Treet brukes som podestamme for pistasj. Gallelus lager store galler som brukes til å fremstille garvestoffer.

Litteratur

  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 127. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • M.G. Al-Saghir og D.M. Porter (2012). «Taxonomic Revision of the Genus Pistacia L. (Anacardiaceae)». American Journal of Plant Sciences. 3 (1): 12–32. ISSN 2158-2750. doi:10.4236/ajps.2012.31002. 
  • «Pistacia atlantica». Wild Flowers of Israel. Besøkt 17. mars 2016. 

Eksterne lenker

Høstfarger på Pistacia atlantica i Novorossijsk
Autoritetsdata