Propertius
| Propertius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 47 f.Kr. Assisi | ||
| Død | 16 f.Kr. Roma | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, elegiker | ||
| Partner(e) | Cynthia | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Sextus Propertius var en romersk poet som skrev elegier (født rundt 50 f.Kr. i eller nær Bevagna, død mellom 15 f.Kr. og 2 f.Kr). Som Vergil og Ovid var Propertius også en medlem av kretsen av neoteriske poeter som samlet seg rundt Mæcenas. Han tilbragte mesteparten av livet sitt i Roma.
Lite er kjent om hans liv. Han var født i Asisium (Assisi) i Umbria og fikk sin utdannelse i Roma. Da han viste seg lovende kom han under Mæcenas' beskyttelse. Han er ansett som en av de største romerske diktere. Av hans diktning er det kun fire bøker med elegier (klagesanger) som er blitt bevart. Den første er kjærlighetsdikt til dikterens elskede Cynthia. Tidspunktet for Propertius' død er ikke kjent, men den falt antagelig sammen med utgivelsen av den fjerde boken med elegier som fant sted i år 16 f.Kr. da boken er betydelig kortere enn de tre øvrige. Ovidius har skrevet en elegi i år 2 f.Kr. hvor det framkommer at Propertius var død på det tidspunktet.
Poesi
Propertius' berømmelse hviler på hans fire bøker med elegier, totalt rundt 92 dikt (det nøyaktige antallet er usikkert ettersom forskere opp gjennom årene har omfordelt og omgruppert diktene på en slik måte at det er tvil om det nøyaktige antallet). Alle hans dikt ble skrevet ved bruk av elegisk distikon, et klassisk versemål som er kjennetegnet av veksling mellom ett heksameter og ett pentameter, «dobbeltvers», en form som var på mote hos romerne på slutten av det siste århundre f.Kr.
Som bortimot alle andre som skrev elegier er Propertius' diktning dominert av figur bestående av en enslig kvinne. Den som han viser til gjennom all sin poesi er dekket bak pseudonymet Cynthia. Hun er navngitt i over halvparten av elegiene i den første boken og opptrer indirekte i flere andre, rett fra det første ordet i det første diktet i Monobiblos:
- Cynthia prima suis miserum me cepit ocellis,
- contactum nullis ante cupidinibus.
- «Cynthia først fengslet ulykkelig meg med sine øyne,
- Jeg som aldri hadde før blitt berørt av Cupid.» (I.1.1-2)
Forfatteren Apuleius identifiserte henne som en kvinne ved navn Hostia,[1] og Propertius antyder[2] at hun er en etterkommer av den romerske poeten Hostius. Senere litteraturvitere har derimot foreslått at hun mer sannsynlig var en kurtisane. Propertius komplimenterer henne hyppig som docta puella, «lærde pike»,[3] og som Sulpicia er hun selv en som skriver dikt.[4] Deres affære dreide heftig rundt følelsesmessige ekstremer, og som en elsker er hun åpenbart den som dominerer hans liv, i det minste fram til utgivelsen av tredje bok:
- cuncta tuus sepelivit amor, nec femina post te
- ulla dedit collo dulcia vincla meo.
- «Din kjærlighet har begravd alle andre, heller ikke har noen kvinne etter deg
- lagt sin søte lenker om min nakke.» (III.15.11-2)
Referanser
- ^ Apuleius: Apologia, kapittel X
- ^ Propertius: III.20.8
- ^ Propertius: I.7.11; II.131.6; II.13.11
- ^ Propertius: I.2.27-8: cum tibi praesertim Phoebus sua carmina donet/Aoniamque libens Calliopea lyram – «Mens Apollon begunstiger deg over alle med hans sangkraft, og Kalliope velvillig en aoniansk lyre.»
Litteratur
- Propertius: The Poems (Oxford World's Classics) – se særlig Lynes introduksjon
- Slavitt, David (2002): Propertius in Love: The Elegies, Univ. of Cal. Press
- Katz, Vincent (2004): The Complete Elegies of Sextus Propertius, Princeton University Press
- Feeney, Denis (1998): Literature and Religion at Rome: Cultures, Contexts, and Beliefs, Cambridge University Press
- North, J.: «Religion and Politics: from Republic to Principate» i: Journal of Roman Studies 76
- Hallett, J.: «Queens, princeps and women of the Augustan elite: Propertius' Cornelia elegy and the Res Gestae Divi Augusti» i: Winkes, R. (red.): 'The Age of Augustus'