Rätikon
| Rätikon | |||
|---|---|---|---|
 Fjellgruppa Drei Türme («tre tårn», 2830 moh.) i Rätikon | |||
| Dimensjoner | |||
| Høyeste punkt | Schesaplana (2 964 moh.) | ||
| Geografi | |||
| Del av | De nordlige Kalk-Alper | ||
| Land | Østerrike (Vorarlberg) Sveits (Graubünden) Liechtenstein | ||
| Beliggenhet | |||
 Kart over Rätikon | |||
Rätikon er en fjellkjede i de vestlige Øst-Alpene. Både Østerrike (Vorarlberg), Sveits (Graubünden) og Liechtenstein (hele landet) har andel i Rätikon.
Rätikon hører til De rätiske Alper. Begge disse navnene er avledet av romernes betegnelse for områdets urinnvånere, reterne (jf. språket retoromansk, som i historisk tid også ble talt i Rätikon).
Avgrensning
Rätikon begrenses
- i vest av Rhinen (Alpenrhein; mot Vest-Alpene, nærmere bestemt Glarus- og Appenzeller-Alpene),
- i syd av Prättigau (mot Plessur-Alpene),
- i vest av Schlappinpasset (mot Silvretta), og
- i nord av Ill (mot Verwall, Lechquellengebirge og Bregenzerwald).
Topper
De høyeste toppene i Rätikon er:
- Schesaplana (2964 moh.)
- Panüelerkopf (2859 moh.)
- Salaruelkopf (2841 moh.)
- Felsenkopf (2833 moh.)
- Drei Türme (Großer Turm: 2830 moh.)
- Drusenfluh (2827 moh.)
- Madrisahorn (2826 moh.)
- Sulzfluh (2817 moh.)
Også Liechtensteins høyeste fjell, Grauspitz (2599 moh.), hører til Rätikon.
Daler og videre inndeling
De fleste daler som strekker seg inn i Rätikon, er ubebodd og forholdsvis korte. Den lengste dalen er Saminatal, som begynner i Liechtenstein ved Steg (en landsby i kommunen Triesenberg), renner nordnordøstover og munner ut i Ill ved Frastanz i Vorarlberg. Andre daler er (med klokken): Gamperdonatal (Østerrike, begynner ved Nenzing), Brandnertal (Østerrike, med kommunene Brand og Bürserberg), Rellstal (Østerrike, begynner ved Vandans), Gauertal (Østerrike, begynner ved Tschagguns), St. Antöniental (Sveits, med kommunen St. Antönien), Schraubachtal (Sveits, begynner ved Schiers), Taschinastal (Sveits, begynner ved Grüsch).
Geologi
Rätikon er hovedsakelig bygd opp av kalkstein. Geologisk sett hører fjellkjeden derfor til De nordlige kalkalper, selv om den alpinistisk ofte regnes til Sentral-Alpene.
Natur, kultur og historie
Befolkningen i Rätikon var inntil middelalderen retoromansktalende. Fra 1200-tallet innvandret walsere og kolonialiserte de høyereliggende områdene, som inntil da hadde vært ubebodd eller bare blitt brukt som fjellbeite av den retoromanske befolkningen. Samtlige tettsteder som ligger inne i Rätikon, er walserbosetninger (St. Antönien i Sveits; Planken og Triesenberg i Liechtenstein; Brand og Bürserberg i Østerrike). Innen slutten av 1500-tallet hadde (walser)tysk fortrengt retoromansk som talespråk. Nå har også walserspråket veket for «vanlig» (hoch)alemannisk de fleste steder.
