Rainer Werner Fassbinder

Rainer Werner Fassbinder
Født31. mai 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bad Wörishofen (Bayern, Den amerikanske okkupasjonssonen)[5]
Død10. juni 1982[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (37 år)
München[5][6][7]
BeskjeftigelseManusforfatter, dramatiker, filmregissør, skuespiller, filmklipper, TV-regissør, filmfotograf, filmprodusent, filmskuespiller, sceneinstruktør, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, regissør, art director Rediger på Wikidata
EktefelleIngrid Caven (1970–1972)
Juliane Lorenz
Partner(e)Udo Kier
Armin Meier
Irm Hermann
Günther Kaufmann
El Hedi ben Salem
MorLiselotte Eder
NasjonalitetDen amerikanske okkupasjonssonen
Bi-sonen
Trizone
Vest-Tyskland
Tyskland[5][8]
GravlagtBogenhausener Friedhof
Utmerkelser
10 oppføringer
Deutscher Filmpreis/Bestes Drehbuch (1970) (for verk: Den framande)
Deutscher Filmpreis/Beste Regie (1971) (for verk: Why Does Herr R. Run Amok?, vinner: Michael Fengler)
Deutscher Filmpreis/Bester Spielfilm (1972) (for verk: The Merchant of Four Seasons)
Sutherland Trophy (1974) (for verk: Martha)
Deutscher Filmpreis/Beste Regie (1978) (for verk: Dobbeltgjengeren)
David Luchino Visconti (1979)
Deutscher Filmpreis/Beste Regie (1979) (for verk: Maria Brauns ekteskap)
Gullbjørnen (1982) (for verk: Veronika Voss)
Gerhart Hauptmann-prisen (1969)
Grimme-prisen (1974) (for verk: Verden i en tråd, tema for: Grimme-Preis 1974)
Aktive år1965–
IMDbIMDb
Rainer Werner Fassbinder på Commons

Rainer Werner Fassbinder (1945[9]–1982) var en tysk filmregissør og skuespiller. I løpet av sitt liv laget han ikke bare 41 filmer, han arbeidet også som skuespiller (film og teater), kameramann, komponist, designer, redaktør, produsent og impresario. Han regnes som en av de viktigste aktørene innen «ny tysk film».

Liv og virke

Bakgrunn

Rainer Werner Fassbinder ble født som sønn av legen Helmuth Fassbinder (1918–2010) og oversetteren Liselotte Eder (1922–1993). Foreldrene skilte lag i 1951, og Fassbinder vokste opp som enebarn hos moren. Som 16-åring avbrøt han gymnasiestudiene i Augsburg og flyttet til faren i Köln. På dette tidspunktet hadde Fassbinder allerede begynt å interessere seg for teaterstykker, dikt, noveller og filmmanus. Han ble ansett som en belest ung mann og utviklet en betydelig forståelse for filosofiske og samfunnskritiske tekster.[10] Etter å ha gjennomført en toårig privat skuespillerutdanning, forsøkte Fassbinder uten hell å bestå den statlige skuespillereksamen i München.[11] Han lyktes heller ikke i opptaksprøven til den nylig etablerte Deutsche Film- und Fernsehakademie i Berlin.[12]

Karriere

Fassbinder laget over 40 filmer i løpet av sin 13 år lange karriere. I tillegg til spillefilmer produserte han fire TV-serier med totalt 23 episoder, satte opp en rekke teaterstykker, og arbeidet som kameramann og skuespiller for andre regissører. Det høye produksjonstempoet skyldtes delvis at han samarbeidet med et fast ensemble av skuespillere.[13] Blant de mest kjente var Hanna Schygulla, Margit Carstensen og Irm Hermann.

Fassbinder hadde sin bakgrunn i teateret, noe som preget hans filmstil. Han brukte ofte en bevisst stivhet i skuespillernes bevegelser og replikklevering, samt i klipping og kameraføring.[14][15] Filmene hans tematiserte ofte menneskets manglende evne til å forandre samfunnsstrukturer og konvensjoner som de selv var en del av.[16][17] Gjennomgående var filmene hans samfunnskritiske og belyste livet fra perspektivet til marginaliserte og utnyttede mennesker.

I 1982 ble Fassbinder funnet død av hjertesvikt, forårsaket av en kombinasjon av kokain, sovemedisin og alkohol.[18][19] Han etterlot seg flere uferdige manus og planer, inkludert et filmprosjekt om Rosa Luxemburg, hvor Romy Schneider var tiltenkt hovedrollen.

Filmografi

Spillefilmer

Fjernsyn

  • 1970 – Die Niklashauser Fahrt
  • 1971 – Pioniere in Ingolstadt
  • 1972 – Acht Stunden sind kein Tag
  • 1972 – Bremer Freiheit
  • 1973 – Wildwechsel
  • 1973 – Verden i en tråd
  • 1974 – Nora Helmer
  • 1975 – Angst for angsten
  • 1976 – Eg vil berre at de skal vera glad i meg
  • 1977 – Frauen in New York
  • 1980 – Berlin Alexanderplatz

Kortfilmer

  • 1965 – This Night
  • 1966 – Der Stadtstreicher
  • 1967 – Das kleine Chaos

Teater

  • 1965: «Nur eine Scheibe Brot» (1995, Volkstheater Wien under Bregenzer Festspielen)
  • 1966: «Tropfen auf heiße Steine» (1985, Theaterfestival München; filmatisert i 2000 av François Ozon som Vanndråper på brennende sten)
  • 1968: «Katzelmacher» (Action-Theater in Munich, filmatisert av Fassbinder i 1969; mottok Gerhart-Hauptmann-Preis)
  • 1968: «Der amerikanische Soldat» (Antiteater i Munich, filmatisert av Fassbinder i 1970)
  • 1969: «Preparadise sorry now» (Inspirert av drapene utført av Myra Hindley og Ian Brady, Antiteater i München)
  • 1969: «Anarchie in Bayern» (Antiteater i München)
  • 1969: «Gewidmet Rosa von Praunheim» (Antiteater i München)
  • 1969: «Das Kaffeehaus» (etter Carlo Goldonis «La bottega del caffè», Schauspielhaus Bremen. filmatisert av Fassbinder i 1970)
  • 1969: «Werwolf» (i samarbeide med Harry Baers Antitheather i Berlin)
  • 1970: «Das brennende Dorf» (Basert på «Fuente Ovejuna» av Lope de Vega, Schauspielhaus Bremen)
  • 1971: «Blut am Hals der Katze» (Antiteater i Nürnberg)
  • 1971: «Die bitteren Tränen der Petra von Kant» (Deutsche Akademie der Darstellenden Künste eller Experimenta in Frankfurt am Main. Filmatisert av Fassbinder i 1972)
  • 1971: «Bremer Freiheit» (inspirert av Gesche Gottfried, Schauspielhaus Bremen. filmatisert av Fassbinder i 1972)
  • 1973: «Bibi» (Etter stykket «Bibi - Seine Jugend in drei Akten av Heinrich Mann, Theater Bochum)
  • 1975: «Der Müll, die Stadt und der Tod» (Tysk premiere i 2009 på Theater an der Ruhr i Mülheim; filmatisert i 1976 som Schatten der Engel av Daniel Schmid)

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0001202[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012806, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118532022, besøkt 15. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RogerEbert.com, RogerEbert.com film ID veronika-voss-1982[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.moma.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 26614, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Biografi fra rainerwernerfassbinderfoundation.de» (på tysk). Besøkt 8. januar 2016. 
  10. ^ Forcht, G.W. (2012). Frank Wedekind und die Volksstücktradition. Reihe Sprach- und Literaturwissenschaft (på tysk). 41. Centaurus Verlag & Media UG. s. 143. ISBN 978-3-86226-990-7. 
  11. ^ «Biografi fra rainerwernerfassbinderfoundation.de» (på tysk). rainerwernerfassbinder.de. Besøkt 26. januar 2025. 
  12. ^ «Rainer Werner Fassbinder» (på tysk). Literaturportal Bayern. Besøkt 26. januar 2025. 
  13. ^ (no) «Rainer Werner Fassbinder» i Store norske leksikon
  14. ^ (no) «Rainer Werner Fassbinder» i Store norske leksikon
  15. ^ David Barnett. «Rainer Werner Fassbinder and the German Theatre» (på engelsk). Cambridge University Press. Besøkt 26. januar 2025. 
  16. ^ «Rainer Werner Fassbinder: Rebel of German Cinema» (på engelsk). Cinema Arts center. Besøkt 26. januar 2025. 
  17. ^ «Origins of the New German Cinema» (på engelsk). Cinema Waves. Besøkt 26. januar 2025. 
  18. ^ «Fassbinder fyller 75: "Det enda jag kan acceptera är förtvivlan"» (på svensk). Sveriges radio. 14. juli 2020. Besøkt 26. januar 2025. 
  19. ^ Horn, Christian (28. mai 2020). «Einer wie Fassbinder» (på engelsk). kinofenster.de. Besøkt 26. januar 2025. 

Eksterne lenker