Richard Williamson

Richard Williamson
Født8. mars 1940Rediger på Wikidata
London[1]
Død29. jan. 2025[2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
Margate[3]
BeskjeftigelseKatolsk biskop (1988–2025), katolsk prest (1976–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Society of Saint Pius X (1988–2012) Rediger på Wikidata
Utdannet vedClare College (studieretning: engelsk literatur, akademisk grad: bachelorgrad)
Winchester College
NasjonalitetStorbritannia
Richard Williamson på Commons

Richard Nelson Williamson (1940–2025) var en biskop innen Prestebrorskapet St. Pius X. Han ble ekskommunisert av pave Johannes Paul II etter at erkebiskop Marcel Lefebvre hadde bispeviet ham og tre andre den 30. juni 1988. Ekskommunikasjonen av de fire ble opphevet av Pavestolen i januar 2009.[4]

Prestebrorskapet St. Pius X distanserte seg ikke lenge etter fra ham, og i 2012 ble han helt ekskludert fra den. I 2015 begynte Williamson å bispevie - uten noe pavelig mandat. En slik bispevielse innebærer automatisk (selvfelt) ekskommunikasjon. Han kan dermed være noe så sjeldent som en biskop som to ganger pådro seg ekskommunikasjon.

Liv og virke

Bakgrunn

Richard Williamson var sønn av anglikanske foreldre. Han gikk på Winchester College, og studerte litteraturvitenskap ved University of Cambridge, underviste i Ghana i Afrika og konverterte som 30-åring til katolisismen. Under tiden i Ghana kom han under innflytelse av Malcolm Muggeridge, og mange tror dette startet prosessen som ledet til hans konvertering til Den katolske kirke. Mens han virket i Afrika møtte Williamson også en aldrende Albert Schweitzer i Gabon.

Prest

Han var en tid novise ved London Oratory, men avbrøt novisiatet, og begynte i oktober 1972 ved det tradisjonalistiske presteseminaret i Ecône i Sveits, og fire år etter ble han presteviet av Lefebvre.

St. Pius X-broderskapets presteseminar i Ecône

Fra 1976 til 1981 var han professor ved seminaret i Ecône, og ble i 1979 dets subregens (viserektor). I 1983 ble han forflyttet til Prestebrorskapet St. Pius Xs seminar i USA, i Ridgefield i Connecticut, og ble dets rektor da det kort etter ble flyttet til Winona i Minnesota.

I juni 1988 bekjentgjorde erkebiskop Marcel Lefebvre sin intensjon om å konsekrere Williamson og tre andre prester til biskoper. Lefebvre hadde ikke pavelig mandat for disse bispevielsene, noe som er forekrevet i den katolske kirkerett. Den 17. juni 1988 sendte kardinal Bernardin Gantin, prefekt for Kongregasjonen for Biskopene, en formell kanonisk advarsel om at en automatisk ekskommunikasjon ville ramme både erkebiskopen og de fire kandidater dersom ordinasjonen ble gjennomført.

Biskop ... og ekskommunikasjon

Den 30. juni 1988 ble Williamson og de tre andre prestene ordinert til biskoper av erkebiskop Marcel Lefebvre; medkonsekrator var den emeriterte brasilianske biskop Antônio de Castro Mayer. Den 1. juli 1988 utstedte kardinal Gantin en erklæring om at samtlige hadde utløst selvfelt ekskommunikasjon som kun eventuelt kunne oppheves av Pavestolen.

Den 2. juli 1988 utstedte pave Johannes Paul II det apostoliske brev Ecclesia Dei der han stadfestet ekskommunikasjonen og beskrev ordinasjonerne som en ulydighetshandling mot den romerske pave i et meget tungtveiende anliggende som er av den største betydning for kirkens enhet, og at denne ulydighet – som i praksis innebærer en forkastelse av det romerske primat – konstituerer en skismatisk handling. Kardinal Castrillón Hoyos, leder for den kommisjon som ble ansvarlig for implementeringen av Ecclesia Dei, ytret at ordinasjonene resulterte i «en separasjonssituasjon, selv om den ikke var et formelt skisma».

Williamson og hans støttespillere benektet ekskommunikasjonens gyldighet, og sa at konsekrasjonene var nødvendige på grunn av en moralsk og teologisk krise i Den katolske kirke.

I desember 2008 advarte Williamson mot at mennesker gjøres til slaver for allesteds nærværende løgn. Han kritiserte dessuten fremveksten av politistaten, anklaget Vatikanet for å stå «under satanisk kontroll», betvilte den offisielle versjon vedrørende terrorangrepene den 11. september 2001 og beskyldte George W. Bushs regjering for å være involvert i angrepene for derved å kunne begrunne sin politikk.[5]

Holocaust

I sammenheng med et intervju som ble sendt av Sveriges Television den 21. januar 2009 [6][7] ble han beskyldt for holocaustbenektelse.[8]

«I believe that the historical evidence – the historical evidence – is strongly… is hugely against six million Jews having been deliberately gassed in gas chambers as a deliberate policy of Adolf Hitler.» På direkte spørsmål fra Uppdrag gransknings reporter om det fantes noen gasskamre, svarte Williamson: «I believe there were no gas chambers.»[9][10]

Williamson mente imidlertid at mellom 200 000 og 300 000 jøder døde i nazistenes konsentrasjonsleirer.[9] I sitt resonement støttet han seg på amerikaneren Fred Leuchters undersøkelser, publiserte i den såkalte Leuchter-rapporten fra 1988.

Intervjuet fant sted i Bayern i Tyskland, og statsadvokaten i Regensburg i Bayern innledet straks strafferettslig undersøkelse.[11] Slike ytringer er forbudte i Tyskland og kan rammes med fengselsstraff.

Opphevelse av ekskommunikasjon, og Vatikanet oppdager Williamsons holocaustminimalisering

Rett etter programmet ble vist på svensk fjernsyn ble det offentliggjort at Pavestolen noen dager tidligere, i et dekret som var blitt datert 21. januar, hadde opphevet ekskommunikasjonen av Williamson og de tre andre bannlyste biskopene. Pave Benedikt XVI hadde fattet sin beslutning før nevnte fjernsynsintervju, og selv om varsel ble sendt fra den katolske kirke i Sverige ble det ikke fanget opp i av de rette personer i Vatikanet i tide. Vatikanets statssekretær sendte ut en beklagelse og en forklaring, som også ble oversatt til norsk av den katolske kirke i Oslo og publisert.[12] I et eget skriv etter hendelsen gikk pave Benedikt også inn på dette, og skrev i sitt svært uvanlige og personlig utformede brevet om hvor beklagelig dette var, og at man med dette i Vatikanet hadde lært nytten av å foreta undersøkelser også ved søk på internet, der det forelå nok informasjon relevant for å vurdert saken annerledes.[13]

I oktober 2009 dømte en tysk domstol Williamson til en bot på €12 000 etter å ha funnet ham skyldig i holocaust-benektelse[14][15] Williamson benektet anklagene og søkte en fullstendig rettsprosess.[15][16] Domstolen fant Williamson skyldig, men reduserte boten til €6 500.

Utestengelse fra

Biskop Williamson ble fratatt sine oppgaver innen den tradisjonalistiske bevegelse, og til slutt, i 2012, helt ekskludert fra Puiusbroderskapet.

Bispevielse, ny utløst ekskommunikasjon

Den 19. mars 2015 bispeviet Williamson presten Jean-Michel Faure i Nova Friburgo i Brasil. En slik handling utløser i katolsk kirkerett (CIC can. 1682) kirkestraffen ekskommunikasjon latae sententiae.[17] Faure ble for sin villige mottakelse av bispevielsen også rammet av lovbestemmelsen. Piusbrorskapet distanserte seg fra bispevielsen.[18] I 2016 bispeviet han brasilianeren Tomas de Aquino Ferreira da Costa, i 2017 den meksikaneren Gerardo Zendejas, i 2022 italieneren Giacomo Bellini og likeså i 2022 polakken Polen Michal Stobnicki. Alle nevnte tilhørte tidligere Piusbrorskapet. Ordinasjonene ble begrunnet med at det hersket «en kirkelig unntakstilstand» - uten at dette ikke fant gehør utenfor egne kretser.[19]

Sykdom og død

Den 25. januar 2025 ble det rapportert at Williamson var på sykehus og i en alvorlig tilstand.[20] Hans støttespillere rapporterte på X at Williamson hadde fått en hjerneblødning og hadde mottatt sykesalvingen på sykehuset.[21][22] Han døde den 29. januar, 84 år gammel.[23][24][25]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ katolsk hierarki ID williamn[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Mort de Richard Williamson, ancien évêque exclu de la Fraternité Saint-Pie-X», verkets språk fransk, ISSN 0242-6056, utgitt 30. januar 2025, besøkt 30. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b S. D. Wright, «RIP Bishop Richard Williamson», verkets språk engelsk, besøkt 30. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Remissione Della Scomunica Latae Sententiae Ai Vescovi Della Fratertinà Sacerdotale San Pio X, 24.01.2009 Arkivert 1. februar 2009 hos Wayback Machine.
  5. ^ Youtube, sist besøkt 23. januar 2009
  6. ^ Hele fjernsynsprogrammet Sveriges Televisions websider, sist besøkt 23. januar 2009
  7. ^ Webextra: Lengre intervju med Williamson. Arkivert 16. februar 2009 hos Wayback Machine. Sveriges Televisions websider, sist besøkt 23. januar 2009
  8. ^ ‚Pius-Bischof‘ Richard Williamson leugnet die Existenz von Gaskammern Arkivert 26. januar 2009 hos Wayback Machine., kath.net, 22. januar 2009
  9. ^ a b Intervju med Richard Williamson Arkivert 16. februar 2009 hos Wayback Machine.. SVTPlay.se (Webbåtkomst 2009-01-28.)
  10. ^ «Uppdrag granskning». originalen fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 21. januar 2009. 
  11. ^ D: Staatsanwaltschaft ermittelt gegen Pius-Bischof Arkivert 30. januar 2009 hos Wayback Machine., Vatikanradioens tyskspråklige program, 23. januar 2009
  12. ^ Katolsk.no: Vatikanets statssekretariat: Biskop Williamsons standpunkter vedrørende Shoah (holocaust) er uakseptable 2009-02-05, lest 2022-01-11
  13. ^ Sylvia Poggioli: [https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=101789591 Pope Acknowledges Vatican Mistakes In Bishop Case, 2009-03-12, lest 2022-01-11
  14. ^ Pidd, Heidi (26. oktober 2009). «German court fines British bishop for Holocaust claims». London: The Guardian. Besøkt 3. januar 2010. 
  15. ^ a b Hall, Allan (10. november 2009). «British bishop Richard Williamson to go on trial in Germany for Holocaust denial». London: Daily Mail. Besøkt 3. januar 2010. 
  16. ^ Foreign, Our (10. november 2009). «British bishop 'to go on trial' in Germany over racial hatred». London: Daily Telegraph. Besøkt 3. januar 2010. 
  17. ^ Bishop Edney Gouvêa Mattoso of Nova Friburgo, the local ordinary, stated that he learned of the consecration «with great sadness», adding that the «unlawful episcopal ordination at issue is a disobedience to the Pope in a most grave matter, a topic of the utmost importance to the unity of the Church, the ordination of bishops, through which apostolic succession is perpetuated.» ...«An unlawful act such as this leads to a practical rejection of the primacy of the Roman pontiff, even constituting a schismatic act, with the penalty of automatic excommunication envisaged by the Code of Canon Law.»
  18. ^ Piusbrüder verurteilen Weihe durch Holocaust-Leugner Williamson. kath.net, 20. mars 2015
  19. ^ Ex-Piusbruder Williamson weihte erneut unerlaubt Bischof. katholisch.de, 12. januar 2023, lest 4. februar 2023
  20. ^ Galici, Francesca. «In gravi condizioni il vescovo tradizionalista Richard Williamson: ecco chi è». Il Giornale. Besøkt 26. januar 2025. 
  21. ^ Edward Pentin 25. januar 2025: [https://x.com/EdwardPentin/status/1883132240563191954?mx=2 Former SSPX Bishop Richard Williamson, 84, was admitted to hospital yesterday evening with a brain haemorrhage and has received the Sacraments.
  22. ^ «Former SSPX Bishop Richard Williamson Is Dying». Novus Ordo Watch (på engelsk). 25. januar 2025. Besøkt 27. januar 2025. 
  23. ^ Matthieu Lasserre: Mort de Richard Williamson, le plus controversé des évêques sacrés par Mgr Lefebvre, La Croix, 30. januar 2025, lest 30. januar 2025.
  24. ^ Cyriac Zeller: Mgr Richard Williamson, évêque schismatique et négationniste, est mort, 30. januar 2025, lest 30. januar 2025
  25. ^ Wright, S. D. (29. januar 2025). «RIP Bishop Richard Williamson». The WM Review. 
  26. ^ www.catholic-hierarchy.org williamn, lest 11. januar 2022