Russiske revolusjonen i 1905
Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar. Den var ikke ledet og hadde ikke noen klare mål, men regnes som en oppstakt til 1917-revolusjonen.
En mislykket krig mot Japan la et økt press på samfunnet. Revolusjonen ble utløst da presten Georgij Gapon den 22. januar 1905 ledet et opptog på 200 000 mennesker mot tsarens palass i St. Petersburg for å få ham til å gripe inn mot de høye matvareprisene som krigen førte med seg. Tsarens soldater åpnet ild mot folkemassen, og 130 ble drept i den såkalte blodige søndagen. Dette utløste streiker, bondeopprør og mytteri i hær og flåte.
Da arbeiderne gikk til generalstreik høsten 1905, måtte tsaren motvillig gå med på å demokratisere landet, etter å ha blitt utsatt for et sterkt press også fra fetteren storfyrst Nikolaj som tsaren ville ha som leder for et militært diktatur. Men storfyrsten nektet og presset tsaren til å godta kravene som var formulert av Sergej Witte.
Revolusjonen varslet at endringer måtte til. For å hindre nye opprør utstedte tsar Nikolaj II oktobermanifestet hvor han tillot valg til en nasjonalsamling, statsdumaen, der noen få hadde stemmerett, og sensuren ble noe mildere.