Scottish Green Party

Scottish Green Party
LandStorbritannia
Grunnlagt1990
ForgjengerGreen Party
Antall medlemmer9 001 (31. desember 2015)[1]
IdeologiGrønn ideologi republikanisme proeuropeisk skotsk uavhengighet
Nettstedgreens.scot (en)
Scottish Green Party på Commons
Patrick Harvie, parlamentsmedlem for Scottish Green Party

Scottish Green Party,[a] eller Det skotske grønne partiet, er et pro-skotsk, grønt uavhengighetsparti i Skottland. Det har to parlamentsmedlemmer i Skottlands parlament, Alison Johnstone som representerer Lothian, og Patrick Harvie for Glasgow.

Organisasjon

Scottish Green Party er helt uavhengig, men arbeider tett med andre grønne partier i Storbritannia og Irland: Green Party of England and Wales, Green Party in Northern Ireland, og Green Party i Irland. Det er et fullt medlem av Det europeiske grønne partiet.

Det skotske partiet har to parlamentsmedlemmer og fjorten bystyremedlemmer.

Ved det britiske parlamentsvalget i 2005 kjempet partiet om 19 seter og fikk 25 760 stemmer. Deres fremste resultat var 7,7 prosent i Glasgow North, et betydelig gjennombrudd i vestlige Skottland. Imidlertid mistet partiet fem av deres syv seter i valget for Skottlands parlament i 2007.

I henhold til redegjørelser utfylt med valgkomiteen for året som ble avsluttet den 31. desember 2009, hadde partiet en inntekt på rundt 90 230 pund dette året, et forbruk på 61 165 pund og en medlemsmasse på 1072 personer.[2]

Historie

Scottish Green Party var en konstituerende del av det tidligere det britiske Green Party fram til 1990 da Scottish Green Party skilte seg ut som et eget parti. Utskillelsen var helt og holdent vennskapelig som en del av en grønn forpliktelse og engasjement for desentralisering. Likeledes støtter Scottish Green Party en folkeavstemning om skotsk uavhengighet overfor Storbritannia.

Scottish Green Party dro fordel av det faktum at den britiske regjeringen opprettet et parlament i Skottland som innførte et valgsystem med proporsjonal representasjon. Ved det første valget for dette parlamentet i 1999 fikk partiet et parlamentsmedlem, Robin Harper, det første parlamentsmedlem for et grønt parti i Storbritannia. Den 1. mai 2003 fikk Scottish Green Party ytterligere seks nye parlamentsmedlemmer i tillegg til den ene.

I valgene for 2007 tapte partiet fem seter i Holyrood (= Skottlands parlament), men under rådsvalgene som skjedde under det nye systemet av overførbare stemmer fikk de tre bystyremedlemmer i Edinburgh og fem i Glasgow.

Den 11. mai 2007 signerte de grønn en overenskomst [3] med Scottish National Party som innebar at de grønne skulle stemme for Alex Salmond som statsminister og støtte hans innledende ministerutnevnelser. Til gjengjeld ville nasjonalistene støtte et lovforslag om klimaendringer som et tidlig grep og gi løfte om å lovsette mot skip-til-skip oljeoverføring i Firth of Forth. Nasjonalistpartiet lovet også å nominere Patrick Harvie, en av de grønnes parlamentsmedlemmer, til en av komiteene i Holyrood: transport, infrastruktur og klimaendringer.

Den 28. januar 2009 var to grønne parlamentsmedlemmer medvirkende i å bekjempe regjeringens budsjett,[4] men en noe endret versjon ble enkelt vedtatt den påfølgende uken.

Den 31. mai 2009 gikk Cllr Martin Ford, tidligere medlem av Liberaldemokratene, over til Scottish Green Party i protest mot planene til Donald Trump om å utvikle et betydelig miljøsted ved Menie i Balmedie.[5] Den 13. oktober 2009 fikk han følge av tidligere medlem av Liberaldemokratene Cllr Debra Storr.[6] Begge fortsatte å fungere ved rådsforsamling i Aberdeenshire som medlemmer av den demokratiske uavhengige gruppe.[7] Councillor Debra Storr gikk av ved de skotske lokalvalgene i 2012 for å konsentrere seg om sin profesjonelle karriere. Martin Ford ble derimot gjenvalgt, denne gangen som kandidat for Scottish Green Party.

Politikk

I henhold til partiets nettside er den nåværende politikken utformet av partiets valgmanifest for det skotske parlamentet for 2011.[8]

I henhold til det samme nettstedet er partiet en del av en voksende global bevegelse forpliktet for en mer likestilt og fredelig verden, og for å trygge verdens miljø. Det er rettledet av fire sammenhengende prinsipper:

  • Økologi - miljøet er grunnlaget for et hvert samfunn, og om miljøet ødelegges, ødelegger vi oss selv. Respekt for miljøet er derfor avgjørende.
  • Likestilling - et samfunn som ikke er sosialt og økonomisk rettferdig kan ikke være bærekraftig. Kun når man er frigjort fra presserende fattigdom kan enkeltmennesker være forventet å ta ansvar for bredere emner. Samfunnet må være grunnlagt på samarbeid og respekt, og partiet vil kjempe mot diskriminering basert på kjønn, rase, seksualitet, funksjonshemming, alder eller religion.
  • Radikalt demokrati - det må utvikles et desentralisert, deltakerdemokrati som gjør det mulig for enkeltmennesker å kontrollere de beslutninger som påvirker deres liv.
  • Fred og ikkevold - vold på alle nivåer av menneskelig samhandling må avvises og etterfølges av forhold som er karakterisert av fleksibilitet, respekt og rettferdighet.

I tillegg nevnes følgende punkter: Skape et rettferdig og bærekraftig samfunn; mot et Skottland basert på lavkarbon; et grønnere samfunn; og et Skottland som har en ansvarlig rolle i verden.

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Skotsk-gælisk: Pàrtaidh Uaine na h-Alba; skotsk: Scots Green Pairty

Referanser

  1. ^ http://researchbriefings.parliament.uk/ResearchBriefing/Summary/SN05125; arkiveringsdato: 27. februar 2020; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200227151233/https://researchbriefings.parliament.uk/ResearchBriefing/Summary/SN05125.
  2. ^ «The Scottish Green Party Statement of Accounts For The Year Ended 31 December 2009» (PDF), Electoral Commission
  3. ^ «SNP and Greens sign working deal», BBC News, 11. mai 2007. Se teksten til Scottish National Party and Scottish Green Party Cooperation Agreement (PDF)
  4. ^ «Scottish budget rejected by MSPs», BBC News, 28. januar 2009
  5. ^ Gordon, Green: «Welcoming Martin Ford to the Greens». Two Doctors.
  6. ^ Glenn, Stephen: «Welcoming Debra Storr to the Greens». Two Doctors.
  7. ^ «Aberdeenshire Council - Councillor Political Affiliation» Arkivert 3. november 2011 hos Wayback Machine.. Aberdeenshire.gov.uk. 10. juni 2011
  8. ^ Policy Overview

Eksterne lenker