Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse
Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse var en dansk forening stiftet i 1759 i København for å fremme poesi og veltalenhet.
Foreningen ble sannsynligvis stiftet på foranstaltning av medlemmer av en mindre gruppe, kanskje i første rekke J.A. Cramer og Klopstock. Foreningens oppgave var å fremme poesi og veltalenhet på grunnlag av en forening av det nyttige og det skjønne, hvilket falt sammen med opplysningstidens estetiske grunnanskuelse.
Foreningen forsøkte å nå sitt mål ved utdeling av årlige priser for den beste poetiske og prosaiske presentasjon av et gitt emne i det danske språk; samtidig planla man et periodisk skrift som kunne «fritage Nationens skiønne Aander fra at sørge for Trykningen af deres mest udsøgte Arbejder». Frederik V avga 400 riksdaler årlig til foreningen, og samtidens fineste litterære navn tok plass i dets styre, således Bolle Willum Luxdorph og Adolph Gotthard Carstens.
Den første prisoppgave foreningen kunngjorde, var den av Christian Braunmann Tullin besvarte Søfartens Oprindelse og Virkninger, en utmerket prøve på lærediktet, således som dette var foreningens litterære ideal. I det 18. århundre var foreningens rolle ganske betydelig; senere glir det mer og mer ut av litteraturhistorien. Av og til hører vi dog ennå dets navn som ved utsettelsen av de 4 romanser i 1828, der kalte flere av Danmarks yngre sangere frem.
Foreningens beskjedne formue overgikk mot slutten av det 19. århundre til Dansk Forfatterforening. I 1966 ble foreningen forent med Det Danske Akademi.[1]
Referanser
- ^ danskeakademi.dk F. J. Billeskov Jansens tale for Thomas Bredsdorff, 1999 Arkivert 10. september 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur
- K.F. Plesner: Det smagende Selskab. Selskabet til de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse. 1759-1959. Gyldendal, 1959.