Selvoppfyllende profeti

Et selvoppfyllende profeti er en spådom eller en profeti som går i oppfyllelse kun fordi den er blitt ytret. Profetien trenger ikke ha noen rot i virkeligheten, men ved at den blir gjentatt jevnlig ender det til slutt opp som profetien spår.

Et eksempel på en selvoppfyllende profeti er når noen setter ut et rykte om at banken kommer til å gå konkurs. Uavhengig av om banken virkelig står i fare for å gå konkurs, blir folk redde for pengene sine og tar dem ut av banken – for dermed å faktisk slå den konkurs.

Selvoppfyllelsen har ofte med ens egne forventninger å gjøre. Forventer man tap eller fiasko, og gjør lite eller ingenting for å forhindre det eller for å vinne, økes sannsynligheten for at det forventede inntreffer.

Uttrykket «selvoppfyllende profeti» ble først brukt av sosiologen Robert K. Merton.[1]

Rosenthal-Jacobson studien

I 1968 publiserte Robert Rosenthal og Lenore Jacobson en studie – Pygmalion in the Classroom – som har blitt et av de mest kjente eksemplene på selvoppfyllende profeti. Studien gikk ut på at lærere ved en skole ble fortalt at visse elever var i ferd med å blomstre intellektuelt, deretter undersøkte forskerne om læreres endrede forventninger til elevers intellektuelle vekst påvirket elevenes prestasjoner.

Studien ble gjort ved grunnskolen Oak School i San Francisco, der medforfatteren Lenore Jacobson var rektor. Hver klasse fra 1. til 6. klasse var delt inn i tre ulike klasserom etter lesehastighet – sakte, middels og rask. Lærerne ble bedt om å dele ut en test til elevene, som de ble forklart ville vise hvilke elever som kom til å blomstre akademisk i løpet av året. Testen var imidlertid kun en generell IQ-test (TOGA; Tests of General Ability). Lærerne ble så fortalt hvilke elever som basert på testen virket spesielt lovende – i realiteten var disse elevene tilfeldig trukket ut. Elevene ble deretter testet 5, 8 og 20 måneder etter eksperimentets oppstart.

Resultatene til Rosenthal og Jacobson (1968) viste at elevene i eksperimentgruppen (de som skulle blomstre intellektuelt) i gjennomsnitt gikk opp 12 poeng i IQ på ett år, mens elevene i kontrollgruppen gikk opp 8 poeng. I kontrollgruppen hadde hver femte elev gått opp 20 poeng i IQ, mens i eksperimentgruppen hadde nært annen hver elev gått opp det samme. Resultatene viste også at i første og andre klasse var forskjellen mellom eksperimentgruppene og kontrollgruppene størst, men i 6. klasse så man ingen forskjell mellom gruppene.

Omdiskutert resultat

Rosenthal og Jacobson (1968) mener at studiet viser at når man har forventninger til andre så kan det hende at de oppfyller disse – med andre ord et selv-oppfyllende profeti – men studiet er omdiskutert og kritisert.

Spitz (1999) påpeker bl.a. noen foruroligende tall i statistikk-resultatene til Rosenthal og Jacobson når det gjelder intelligenstestene. Noen barn har tilsynelatende gått fra å være kognitivt utfordret i pre-testene til normal IQ etter ett år, mens andre har gått fra å være overlegent smarte til nesten å være på nivå med genier året etter. Spitz legger til at det mest merkverdige med studien er at lærerne ikke så ut til å huske hvilke elever det var de hadde fått beskjed om at skulle «blomstre» de kommende årene. Lærerne husket bare 18 av 72 elever i eksperimentgruppen, og de resterende 18 de husket tilhørte kontrollgruppen.[2]

En av hovedkritikerne, Snow (1969), er kritisk til at de bare brukte én test, og at testen de brukte hverken er tilpasset yngre barn eller tar hensyn til lav sosio-økonomisk bakgrunn – en bakgrunn disse barna tilsynelatende hadde. Snow avslutter sin gjennomgang med følgende setning: "Pygmalion, feilaktig og forhastet rapportert i bøker og magasiner, har påført lærere og skoler, testbrukere og utviklere, og – kanskje mest av alt – foreldre og barn, en urett, da deres nye forventninger kanskje ikke blir så selvoppfyllende som håpet."[3]

Kritikken har altså vært stor, og ingen har siden klart å gjenskape det positive resultatet ved replikasjoner av eksperimentet, med samme oppsett (Brophy, 1983).

Referanser

  1. ^ Kaufman, Michael T. (24. februar 2003). «Robert K. Merton, Versatile Sociologist and Father of the Focus Group, Dies at 92». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. september 2023. 
  2. ^ Herman H. Spitz. «Beleaguered Pygmalion: A History of the Controversy Over Claims That Teacher Expectancy Raises Intelligence» (PDF). Besøkt 10. januar 2025. 
  3. ^ «"Unfinished Pygmalion", Snow 1969». gwern.net. Besøkt 10. januar 2025. 

Kilder

  • Brophy, J. E. (1983). Research on the self-fulfilling prophecy and teacher expectations. Journal of educational psychology, 75, 631-661.
  • Rosenthal, R., & Jacobson, L. (1968). Pygmalion in the classroom: Teacher expectation and pupils’ intellectual development. New York: Holt, Rinehart & Winston.
  • Snow, R. E. (1969). Unfinished pygmalion [Review of Pygmalion in the classroom]. Contemporary Psychology, 14, 197-199.
  • Spitz, H. H. (1999). Beleaguered pygmalion: a history of the controversy over claims that teacher expectancy raises. Intelligence, 27, 199-234.