Slaget ved Sedgemoor

Slaget ved Sedgemoor ble utkjempet 6. juli 1685 i nærheten av Bridgwater i Somerset, England, mellom styrkene til opprøreren James Scott, 1. hertug av Monmouth og Jakob II. Slaget markerte slutten på Monmouthopprøret, et forsøk på å styrte Jakob II til fordel for hertugen av Monmouth, som var Karl IIs uektefødte sønn.

Hertugens tropper seilte over fra Nederland og steg i land ved Lyme Regis i Dorset. Derfra ledet hertugen de utrente troppene til Bussexgården utenfor landsbyen Westonzoyland. Da en muskett ble avfyrt ved et uhell ble kongens styrker advart. Slaget brøt ut, og endte i nederlag for hertugen.

Kongens styrker ble under slaget ledet av John Churchill (senere hertug av Marlborough) og Louis de Duras, 2. jarl av Feversham.

Monmouth klarte å flykte fra slagmarken, men ble tatt til fange i nærheten av Ringwood Hampshire. Han ble brakt til Tower of London, hvor han den 15. juli ble halshugget.

Kongen sendte etter slaget dommer Jeffreys for å lede rettssakene mot opprørerne som var tatt til fange. Omkring 1300 ble dømt, de fleste til transportering, mens lederne ble henrettet ved hengning, trekking og kvartering.

Slaget omtales ofte som det siste slaget som ble utkjempet på engelsk jord. Dette er galt, da slaget ved Preston i Lancashire sto 14. november 1715, under det første jakobitteropprøret. I det andre jakobitteropprøret skjedde en mindre trefning sted ved Clifton Moor i nærheten av Penrith i Cumbria, den 18. desember 1745.