Solørbanen
| Solørbanen | |||
|---|---|---|---|
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Énsporet uelektrifisert bane | ||
| Utgangsstasjon | Kongsvinger stasjon | ||
| Endestasjon | Elverum stasjon | ||
| Antall stasjoner | 18 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 4. desember 1910 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Cargolink, CargoNet, Hector Rail og TÅGAB | ||
| Type trafikk | Gods | ||
| Materielltyper | Di 6, Di 8, TMY, TMZ og BR 941 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 91 km | ||
Solørbanen går fra Kongsvinger til Elverum. Banen var ferdig 4. desember 1910 (Kongsvinger–Flisa ble åpnet i 1893). Siden persontrafikken på banen ble nedlagt i august 1994 går det kun godstog, for det meste tømmer og flis. Strekningen mellom Elverum og Braskereidfoss har noe mer trafikk enn resten av banen.[1]
Oslo-Trondheimstoget over Rørosbanen har blitt kjørt på Solørbanen; dagtoget gikk her i periodene 1943–1946 og 1986–1989. I tiden 1986–1991 gikk også nattoget her.
Banen er 94 km lang og er ikke elektrifisert. Damplokomotiv (type 26) var i bruk så sent som april 1969 i Gt. 5081/82. Gt. 5717/5084 gikk også i mange år med damp, men toget forsvant ved rutendringen 30. mai 1965. Di 3 trakk deretter godstogene fram til 2000. Persontogene gikk for det meste med motorvogn av type 86.
Viktige stoppesteder var Kirkenær, Flisa og Braskereidfoss. Sistnevnte er, foruten endestasjonene, den eneste stasjonen med fortsatt aktivitet.
Ved Haslemoen finnes landets nest lengste rette strekning med jernbanespor.
Muligheten for å la Solørbanen inngå som del av forbindelsen Kristiania-Trondheim ble vurdert på 1800-tallet. I stedet ble Hovedbanen og Rørosbanen forbundet via Hedemarksbanen[2]
Linjekart
| Tegnforklaring | ||||||||||
| ||||||||||
|
Rørosbanen fra Rena | |||||||||
|
194,60 km | Elverum (1862) | ||||||||
|
 Hamarvegen
| |||||||||
  
|
til Hamar | |||||||||
|
Prestfoss fabrikk sidespor | |||||||||
|
Terningåa (ca. 25 m) | |||||||||
|
192,28 km | Vinnheia (1932) | ||||||||
|
Stolpeterminalen (Glommen skogeierforening) | |||||||||
|
190,70 km | Vestmo tømmerterminal | ||||||||
|
|
189,48 km | Nordhaug (1929) | ||||||||
|
210 Vestsivegen | |||||||||
|
|
188,46 km | Vesterhaug (1910–1990) | ||||||||
|
|
Haugsfoss bru (Glåma vest, ca. 90 m) | |||||||||
|
|
Knapfoss bru (Glåma øst, ca. 50 m) | |||||||||
|
|
187,38 km | Knappen (1932) | ||||||||
|
 Solørvegen
| |||||||||
|
|
186,85 km | Mostu (1929) | ||||||||
|
|
Fv2118 Nøtåsvegen | |||||||||
|
185,25 km | Heradsbygd (1910) | ||||||||
|
|
183,78 km | Houmsmo (1929) | ||||||||
|
|
182,84 km | Holtet (1957) | ||||||||
|
|
Solørvegen
| |||||||||
|
|
180,97 km | Jømna (1910) | ||||||||
|
Fv2118 Kverndalsvegen | |||||||||
|
|
Jømna (ca. 20 m) | |||||||||
|
|
179,05 km | Hornberget (1956–1990) | ||||||||
|
|
176,18 km | Møystad spor (1929) | ||||||||
|
|
174,22 km | Sormbrua (1929) | ||||||||
|
|
172,90 km | Sormbråten (1932) | ||||||||
|
|
170,26 km | Braskereidfoss (1910) | ||||||||
|
|
Fv2094 | |||||||||
|
Forestia sidespor | |||||||||
|
Fv2114 Damvegen | |||||||||
|
|
Fv2116 Vålgutua | |||||||||
|
|
166,62 km | Kåten (1929) | ||||||||
|
Østlandske Torv sidespor | |||||||||
|
|
164,46 km | Våler (1910) | ||||||||
|
|
Fv2100 Glesmyrvegen | |||||||||
|
|
162,00 km | Grønland (1929) | ||||||||
|
|
210 Eidsvegen | |||||||||
|
|
160,88 km | Hasle (1955–1990) | ||||||||
|
|
159,38 km | Svenneby (1929–1943) | ||||||||
|
|
155,65 km | Haslemo (1910–1990) | ||||||||
|
|
153,01 km | Åsnes kirke (1930–1986) | ||||||||
|
|
Fv2078 Nergrenda | |||||||||
|
|
Hasla (ca. 20 m) | |||||||||
|
|
206 Kaffegata | |||||||||
|
|
150,15 km | Flisa (1893) | ||||||||
|
|
Flisa (ca. 80 m) | |||||||||
|
|
Solørvegen
| |||||||||
|
|
industrispor | |||||||||
|
|
147,26 km | Kveset spor (1929) | ||||||||
|
|
Fv2068 Åsliavegen | |||||||||
|
|
144,85 km | Arneberg (1893) | ||||||||
|
|
Fv2070 Skjærigutua | |||||||||
|
|
143,44 km | Nybakk (1929) | ||||||||
|
|
Fv2056 Feltvegen | |||||||||
|
|
141,59 km | Trangsrud (1929) | ||||||||
|
|
137,92 km | Namnå (1893) | ||||||||
|
|
Fv2056 Namnåvegen | |||||||||
|
|
135,58 km | Gruset (1929) | ||||||||
|
|
134,71 km | Byrmo (1929) | ||||||||
|
|
133,14 km | Kirkenær (1893) | ||||||||
|
industrispor | |||||||||
|
|
201 Finnskogvegen | |||||||||
|
|
130,88 km | Skjelver (1929) | ||||||||
|
|
Gardsjøen (ca. 20 m) | |||||||||
|
|
Fv2044 Fautvegen | |||||||||
|
|
129,57 km | Vangerud (1929) | ||||||||
|
|
127,46 km | Grinder (1893, sidespor) | ||||||||
|
|
Fv2046 Grindervegen | |||||||||
|
|
industrispor | |||||||||
|
|
126,08 km | Piksrud (1929) | ||||||||
|
|
Solørvegen
| |||||||||
|
|
124,68 km | Sæta (1929) | ||||||||
|
|
122,05 km | Strømsnes (1929) | ||||||||
|
|
Østre Solørveg
| |||||||||
|
120,54 km | Nor (1893–1990) | ||||||||
|
|
118,28 km | Folkvang (1929) | ||||||||
|
||||||||||
|
117,24 km | Brandval sag | ||||||||
|
||||||||||
|
|
116,38 km | Brandval (1912) | ||||||||
|
|
Fv2006 Nuggursvegen | |||||||||
|
|
114,68 km | Myrer (1932) | ||||||||
|
|
112,47 km | Haug (1929) | ||||||||
|
|
111,28 km | Eik (1965) | ||||||||
|
|
109,30 km | Roverud (1893, sidespor) | ||||||||
|
|
205 Roverudgata | |||||||||
|
|
107,61 km | Rustadmo (1936) | ||||||||
|
|
106,88 km | Rustad Nordre (1929) | ||||||||
|
|
106,08 km | Rustad (1932) | ||||||||
|
|
104,78 km | Rustad Søndre (1929) | ||||||||
|
|
103,89 km | Mensrud (1932) | ||||||||
|
|
 Masterudveien arm
| |||||||||
|
Masterudveien (ca. 40 m)
| |||||||||
|
Noret | |||||||||
|
Grensebanen fra Charlottenberg | |||||||||
|
|
Østre Solørveg
| |||||||||
|
Norsenga tømmerterminal | |||||||||
|
|
100,28 km | Kongsvinger (1862) | ||||||||
|
|
Kongsvingerbanen til Lillestrøm | |||||||||
|
||||||||||
Referanser
- ^ «Grafiske togruter, Blad 2 Kongsvinger - Elverum». Jernbaneverket. 10. juni 2012. Besøkt 31. juli 2012.[død lenke]
- ^ Broch, Just (1937). Av Norges statsbaners historie. Oslo: Cappelen.
Litteratur
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 67–70. ISBN 82-90286-28-7.
- Egil Toreng (1993). Solørbanen 100 år Kongsvinger–Flisa. Kongsvinger. [Innarbeidet i denne er Juel Stubberud: «Jernbaneplaner i Sør-Hedmark»]
- Aasmund Dahl, red. (1992). Bygningsregistrering: Oslo distrikt: Solørbanen. NSB Arkitektkontoret.