Solmølle

En solmølle, også kjent som lysmølle eller Crookes-radiometer, er en lufttett glasskule med lavt trykk. I glasskulen er det en rotor som vanligvis består av fire blader med en sort og en hvit side og er opplagret på en nål. Bladene roterer når de belyses, med synlig eller infrarødt lys (varmestråling). Hastigheten øker med lysintensiteten og gir et mål på denne.

Radiometeret ble oppfunnet i 1873 av kjemikeren Sir William Crookes som et resultat av andre kjemiske forsøk. Han utførte vektforsøk i en lavtrykksklokke for å beskytte følsomme målinger mot luftbevegelser, og la merke til at disse ble påvirket av sollyset. Under undersøkelsene av denne påvirkningen konstruerte han solmøllen.

Crooke trodde selv at det er lystrykket (fotonenes bevegelsesmengde) som driver møllen, og denne feilen gjengis stadig i beskrivelser, men dette ville ført til at møllen roterte med den sorte siden først. Det ble senere feilaktig antatt at oppvarmingen av luften nær overflaten av bladet gir molekylær termisk bevegelse som skaper denne rotasjonen. Den riktige forklaringen, beskrevet av Maxwell i 1879, er basert på termiske effekter langs kanten av bladet. Gassmolekylene har forskjellig hastighet på kald og varm side som gir opphav til krefter langs kanten som gir kryp av gassmolekyler fra kald til varm side og kraft til rotasjon av bladene.

Eksterne lenker

• Hvordan virker en solmølle – Fysikk FAQ
• 1933 Bell and Green experiment som beskriver effekten av forskjellig gasstrykk på bladene