Stirling
| Stirling | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Sruighlea | |||
 Sentrum | |||
|
| |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Stirling | ||
| Trad. grevskap: | Stirlingshire | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | FK7 | ||
| Retningsnummer | 01786 | ||
| Befolkning | 45 750 (2011) | ||
 Stirling 56°07′00″N 3°56′13″V | |||
Stirling (skotsk-gælisk: Sruighlea) er en by i sentrale Skottland. Byen er klynget rundt en stor festning og en gammel bydel fra middelalderen. Stirling er et senter for lokale myndigheter, høyere utdannelse, detalj- og engroshandel, og lettere industri. I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 45 750 innbyggere,[1] mens det større rådsområdet for Stirling har en befolkning på 90 247 for samme år, beregnet til 91 580 i 2014.[2] De fleste i befolkningen er lokalisert i byens sørøstlige hjørne, i byen Stirling og i det omliggende området.
Stirling har en betydningsfull og stolt historie som kongerikets Skottlands gamle hovedstad og var en kongelig burgh fram til 1975. I 2002, som en del av dronning Elisabeths gulljubileum ble Stirling gitt status av by. Opp gjennom historien har Stirling vært åsted for dramatiske hendelser i Skottlands historie, blant annet slaget ved Stirling Bridge i 1297. Opprinnelsen til byens navn er usikker. En populær etymologi foreslår at det har sin opprinnelse i et skotsk-gælisk begrep for slagmark. Andre kilder antyder at det har sin opprinnelse i et brytonisk navn i betydningen «Melyns hus/bolig».[3]
Historie
Arkeologi har sporet en bosetning i Stirling tilbake til steinalderen. Siden Romerriket okkuperte de britiske øyer har Stirling vært et betydningsfullt sted på grunn av dens høyde som var lett å forsvare og som det siden ble reist en festning på, Stirling Castle. I tillegg lå Stirling strategisk plassert i forhold til elven Forth. Det er antatt at Stirling var festningen Iuddeu eller Urbs Giudi hvor Oswiu av Northumbria ble beleiret av Penda av Mercia i 655 slik som det er blitt nedtegnet hos krønikeskriveren Bede og andre samtidige annaler.
En ferge og senere en bro over elven til Stirling og deretter en havn gjorde stedet til et knutepunkt for handel og brakte rikdom og innflytelse. Byen fikk charter som kongelig burgh av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Charteret ble senere ratifisert av senere monarker hvor byen da ble referert til som Strivelyn.
Under Skottlands langvarige kriger med England ble betydelig slag utkjempet ved Stirling. Andrew Murray og William Wallace nedkjempet engelskmennene i 1297 i slaget ved Stirling Bridge, og ved en landsby rett ved i 1314 sto skottenes konge Robert Bruce som seierherre i utgangspunktet de overlegne hærstyrkene til Englands konge Edvard II i slaget ved Bannockburn.
Byen har to latinske mottoer som begge var plassert på de første seglene som burgh hvorav man har bevart ett fra 1296: [4]
- Hic Armis Bruti Scoti Stant Hic Cruce Tuti («The Britons stand by force of arms, The Scots are by this cross preserved from harms») og Continet Hoc in Se Nemus et Castrum Strivilinse («The Castle and Wood of Stirling town are in the compass of this seal set down»)[5]
I nærheten av festningen står Det Hellige Kors' kirke (Church of the Holy Rude[6]) og som er byens mest betydningsfulle historiske bygning. Kirken ble ombygd på 1400-tallet etter at Stirling brant ned i en katastrofal brann i 1405. Kirken er den eneste overlevende kirke i Storbritannia, unntatt Westminster Abbey, som har hatt en kroning. Den 29. juli 1567 ble babysønnen til Maria I av Skottland kronet som Jakob VI av Skottland her. Han ble senere også konge av England som Jakob I. Kulehull fra Oliver Cromwells tropper i løpet av borgerkrigen er fortsatt synlig på kirkens tårn og bygning.
I løpet av borgerkrigen tok slaget ved Stirling (1648) midt i Stirling by den 12. september 1648.
Festningsverket fortsatte å spille en strategisk militær rolle i løpet av 1700-tallets jakobittopprør. I 1715 feilet jarlen av Mar å ta kontroll over festningen. I januar 1746 erobret hæren til Charles Edward Stuart byen, men klarte ikke å erobre festningen. Da hæren trakk seg tilbake og nordover sprengte de kirken til St. Ninians hvor de hadde lagret ammunisjon. Kun kirkens tårn overlevde og kan fortsatt bli sett i byen.
Økonomisk har elven Forth og havnen gitt støtte til handel, inkludert handel med te fra India og handel med tømmer fra Østersjøen. Da jernbanen ble utbygd var det begynnelsen med sjøfartens nedgang og på midten av 1900-tallet ble havnen nedlagt.
Referanser
- ^ «Area Profile Populations for Localities in Scotland», Scotland’s Census
- ^ «United Kingdom: Scotland», Council Areas. The population of all council areas in Scotland (se tabell)
- ^ Taylor, Iain: «Place names» (PDF).
- ^ RM Urquhart, Scottish Burgh and County Heraldry, London, 1973
- ^ En direkte oversettelse uten rim: «Britonene har sin hær mens skottene har sitt kors» og «Stirlings festning og skog er dette seglets område».
- ^ «Rude» eller «Rood» er gammelengelsk for det engelske ordet «Cross» = kors