Sukhoj Su-9
| Sukhoj Su-9 | |||
|---|---|---|---|
 Su-9B | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Sukhoj | ||
| Første flyvning | 1956 | ||
| Introdusert | 1959 | ||
| Utfaset | 1981 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Sovjets luftforsvar | ||
| Produsert | 1956-1962 | ||
| Antall produsert | 1 150 | ||
| Videreutviklet til | Su-11 | ||
Sukhoj Su-9 (NATO-kallenavn Fishpot) var et jagerfly som ble utviklet av Sukhoj på 1950-tallet for Sovjets luftforsvar.
Utvikling
Su-9 ble utviklet parallelt med Su-7 og flyene har flere fellestrekk. Den største forskjellen var at Su-9 ble levert med deltavinge i motsetning til Su-7 med pilvinge. Su-9 fikk også konvensjonelle ror. Deltavingen gjorde at Su-9 fikk samme vingeflate som Su-7 med 80 cm kortere vingespenn. Det ga lavere vekt og høyere hastighet.
Ettersom Su-9 ble utviklet for Sovjets luftforsvar fikk den ingen maskingevær. Hovedvåpenet var missiler. Missilet Kaliningrad K-5 var en primitiv strålestyrt robot som viste seg ha dårlig treffsikkerhet. Man utviklet derfor den forbedrede varianten K-55 som var samme robot, men levert med infrarød eller semiaktiv radarsøker fra roboten Vympel K-13.
Radaren SjD-30 var også et primitivt apparat som stort sett bare var brukbar som avstandsmåler og strålesender. Derfor startet Sukhoj på slutten av 1950-tallet med å utvikle Su-11 med radaren Orjol og roboten Kaliningrad R-8. Kombinasjonen radar-robot var tilfredsstillende, men Su-11 hadde fortsatt dårlig rekkevidde, noe som gjorde at produksjonen ble avbrutt etter drøyt hundre bygde fly.
På slutten av 1960-tallet ble det gjennomført våpenprøve med formål å gjøre Su-9 mer fleksibel. Blant annet prøvde man kanonkapselen UPK-23-250 og bomben FAB-250, men bruken av disse fikk ingen større tilslutning.
På begynnelsen av 1970-tallet ble Su-9 tatt ut og erstattet med Sukhoj Su-15 og Mikojan-Gurevitsj MiG-23. De fleste av flyene ble bygget om til fjernstyrtev målroboter.
Bruk
1. mai 1960 forsøkte en Su-9 å avvise en amerikansk Lockheed U-2 som krenkt sovjetisk luftrom ved Sverdlovsk. For å nå tilstrekkelig høyde starttet piloten uten robotbevæpning og var forberedt på å skyte ned det fremmede flyet om det ble nødvendig. Flyet ble i stedet skutt ned av en S-75 Dvina luftvernrobot og piloten Gary Powers ble tatt til fange.
Varianter
- Su-9 – Jagerfly. 1 100 bygget.
- Su-9U - Skolefly (NATO-kallenavn Maiden). Rundt 50 bygget.
- Su-11 – Videreutvikling med mer moderne radar og bevæpning. 108 bygget.
Brukeer
Spesifikasjoner
| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 17,30 m |
| Vingespenn | 9,40 m |
| Høyde | 4,88 m |
| Vingeareal | 25,00 m² |
| Vekt (uten last) | 9 070 kg |
| Vekt (maksimalt) | 13 600 kg |
| Motor | 1 × AL-7F (1 × 98,00 kN) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 2 337 km/t |
| Klatrefart | 117 m/s |
| Marsjhøyde | 18 852 m |
| Rekkevidde | 1 125 km |
Referanser
- ^ Němeček, Václav, Přehled technických dat letounů. Vojenská letadla 5. 1982, Naše vojsko, Praha, s. 386-387.
Litteratur
- Yefim Gordon & Dmitriy Komissarov; Sukhoi interceptors - the Su-9, Su-11, and Su-15 unsung soviet cold war heroes Schiffer Publishing 2019 ISBN 978-0-7643-5868-5
Eksterne lenker
- Wings Palette-fargelegging Arkivert 16. mai 2019 hos Wayback Machine.