Svømmeblære

Svømmeblæren til sørv (Scardinius erythrophthalmus)

En svømmeblære er et indre organ hos strålefinnede fisker, og består i hovedsak av en gassfylt sekk som hjelper fisken å holde riktig dybde under vann. Den gjør at fisken slipper å bruke muskelkraft for unngå å synke eller flyte opp.

Anatomi

Åpne og lukkede svømmeblærer

Hos de fleste fisker er svømmeblæren helt adskilt fra svelget. For å kunne slippe gass inn i blæren, danner gasskjertelen melkesyre. Surheten får hemoglobinet i blodet til å miste oksygen, som dermed diffunderer inn i blæren gjennom en kompleks struktur kalt rete mirabile. På et annet sted, kjent som det «ovale vinduet», er blæren i kontakt med blod, og oksygen kan diffundere tilbake. Slike svømmeblærer kalles fysoklist.

Hos mer primitive beinfisker er kanalen til svelget åpen, og fisken kan også fylle på luftblæren ved å svelge luft, og kvitte seg med overflødig luft via den samme kanalen. Denne formen for svømmeblære kalles fysostom.[1] Hos pansergjedder, bikirer og lungefisk fungerer svømmeblæren først og fremst som lunger.

Gassutveksling i lukkede svømmeblærer

Svømmeblæren har tøyelige vegger som trekker seg sammen eller utvider seg i takt med det omkringliggende trykket. Veggene i blæren har veldig få blodårer, og er forsterket med guaninkrystaller som gjør at gass ikke slipper gjennom.[2] Blæren har en gasskjertel som kan blåse gass (vanligvis oksygen) inn i blæren for å øke volumet og dermed også oppdriften. For å minske oppdriften slippes gass ut i blodstrømmen og deretter ut i vannet via gjellene.

Ulempen med å ha svømmeblære er at fisken ikke kan stige for fort. Enkelte strålefinnede fisker som ikke har behov for å gå opp og ned i dybde, har mistet svømmeblæren i løpet av evolusjonen, og hos flere av den er funksjonen som flyteorgan overtatt av fettvev.[3] Hos noen arter står svømmeblæren i forbindelse med det indre øre, og gir fisken bedre hørsel ved å fungere som en akustisk forsterker, samtidig som fisken blir i stand til å føle veldig små variasjoner i trykket, og dermed også dybden.[4]

Fisk som lever på grunt vann har oftest en kombinasjon av gasser som ligner på vanlig luft. Jo dypere fisken lever, desto mer oksygen er det vanligvis i blandingen. Ferskvannsfisk har betydelig større svømmeblære enn saltvannsfisk.

Svømmeblære og lunger

Pansergjedder kan bruke svømmeblæra som lunge og snappe luft i overflaten

Man antar at svømmeblæren og lungene hos landlevende virveldyr er homologe. Svømmeblære eller lunger finnes hos nesten alle beinfisk, og det finnes ingen arter som har både svømmeblære og lunger. Lungefiskenes lunger er enkle og likner på en svømmeblære. Den fyller også samme funksjon i tillegg til å være lunge.[5]

Referanser

  1. ^ Johan B. Steen (1970): The Nervous System, Circulation, and Respiration: The Swim Bladder as a Hydrostatic Organ. Fish Physiology, No 4, side 413-443
  2. ^ Pelster B (desember 2001). «The generation of hyperbaric oxygen tensions in fish». News Physiol. Sci. 16 (6): 287–91. PMID 11719607. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. november 2015. 
  3. ^ Nursall, J. R. (1989). «Buoyancy is provided by lipids of larval redlip blennies, Ophioblennius atlanticus». Copeia. 3: 614–621. doi:10.2307/1445488. 
  4. ^ «Secretion Of Nitrogen Into The Swimbladder Of Fish. Ii. Molecular Mechanism. Secretion Of Noble Gases». Biolbull.org. 1. desember 1981. Besøkt 24. juni 2013. 
  5. ^ Longo, S.; Riccio, M.; McCune, A.R (juni 2013). «Homology of lungs and gas bladders: Insights from arterial vasculature». Journal of Morphology. 274 (6): 687–703. doi:10.1002/jmor.20128. Besøkt 3. november 2015.