Sverigedemokraterna

Sverigedemokraterna (SD) er et nasjonalistisk og sosialkonservativt politisk parti i Sverige.^[2] Partiet mener å være inspirert av den sosialdemokratiske tanken om «folkhemmet».^[2][5] Jimmie Åkesson er partileder, Mattias Karlsson er gruppeleder i Riksdagen, mens Richard Jomshof er partisekretær.^[6]

Sverigedemokraterna er motstandere av multikulturalisme, og profilerer seg på ønsket om en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk, bekjempelse av kriminalitet og EU-skepsis. Partiet er sosiokulturelt sterkt høyreorientert, men sosioøkonomisk snarere sentrums- eller sentrum–venstreorientert.^[7][8][9]

Sverigedemokraterna har sin sterkeste støtte i mange tradisjonelt sosialdemokratisk styrte kommuner, spesielt i Sør-Sverige og fremfor alt i Skåne. Partiet står svakest i Västerbotten, som også er tradisjonelt sosialdemokratisk styrt.

Sverigedemokraterna ble dannet i 1988, og hadde marginal oppslutning frem til 2005, da kretsen rundt Jimmie Åkesson tok kontrollen i partiet, og foretok organisatoriske endringer og en viss politisk moderasjon.^[10] Ved valget i 2006 ble partiet representert i omkring halvparten av Sveriges kommuner, og ble landets største parti utenfor Riksdagen.^[11] Sverigedemokraterna kom over sperregrensen ved valget i 2010 og fikk 20 representanter i Riksdagen. I 2014 fikk partiet 2 representanter i Europaparlamentet, hvor det har sluttet seg til den EU-skeptiske høyresiden. Ved riksdagsvalgene i september 2014 og 2018 ble Sverigedemokraterna tredje største parti med 49 og 62 representanter.

Politisk ståsted

I sitt prinsipprogram fra 2011 betegner Sverigedemokraterna seg selv som «et sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn».^[2] Partiet hevder å være inspirert av tanken om «folkhemmet», som har stått sentralt i den svenske sosialdemokratiske bevegelsen på midten av 1900-tallet. Sverigedemokraterna uttaler at den felles, svenske identiteten har vært «grunnlaget for fremveksten av velferdsstaten og vårt lands fredelige og demokratiske utvikling.»^[2] Partiets grunnholdning beskrives som nativisme etter Cas Muddes definisjon.^[13]

Sosioøkononomisk er Sverigedemokraterna sentrums- eller sentrum–venstreorientert, og tilskriver staten en viktig rolle i samfunnsøkonomien. Mens det er mulig å anse svensk politikk siden tidlig på 1900-tallet som dominert av sosioøkonomiske skillelinjer, som økonomisk vekst og fordelingspolitikk, er den sosiokulturelle dimensjonen viktigst for Sverigedemokraterna. Partiet er kritisk til hva de anser som en kulturradikal tendens i den politiske og kulturelle eliten, og forsvarer et mer tradisjonelt syn på blant annet kultur, kriminalitet, kjønn og seksualitet.^[14] Sverigedemokraterna holder kjernefamilien i en særstilling.^[15]

Sverigedemokraternas mener at den multikulturalistiske holdningen til innvandring splitter det svenske, nasjonale fellesskapet og truer velferdsstatens kulturelle og økonomiske grunnlag. Partiet taler for assimilering fremfor integrering av innvandrere.^[16] Sverigedemokraterna foreslår å bevilge mer til FNs høykommissær for flyktninger istedenfor å øke innvandringen til Sverige.^[17] Sverigedemokraterna er tilhengere av generøse velferdsordninger, men betoner at staten har begrensede ressurser, og baserer sin kritikk av de økonomiske aspektene ved innvandringspolitikken på dette.^{[7][8][9][14]} Debatten om Sverigedemokraternas innvandringspolitikk er sterkt polarisert.^[18][19][20]

I kriminalpolitikken går Sverigedemokraterna inn for økte bevilgninger, sterkere grensekontroll og videre fullmakter til politiet, for eksempel til å benytte politiprovokasjon og «hemmelig avlyttings- og overvåkningsteknikk mot grove forbrytelser.»^[21] Partiet ønsker å skjerpe strafferammen for en rekke grove forbrytelser, innføre livsvarig fengsel, gi adgang til bruk av elektronisk fotlenke etter endt soning, utvide adgangen til kameraovervåkning, opprette et offentlig register over grove seksualforbrytere, forby tigging for utenlandske statsborgere, og lagre biometriske opplysninger om utvisningsklare, utenlandske kriminelle.^[22]

EU-kritikken bunner i et ønske om å tilbakeføre myndighet til nasjonalstatene. Partiet ønsker å reforhandle Sveriges forhold til EU, og la det fremtidige forholdet bli avgjort ved en folkeavstemning. Partiet er tilhengere av svensk adgang til EUs indre marked gjennom medlemskap i EØS.^[23] Forsvars- og sikkerhetspolitisk er Sverigedemokraterna tilhengere av opprustning og prinsippene om alliansefrihet og nøytralitet.^[24]

Historie

Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med bakgrunn i det tidligere Sverigepartiet som igjen hadde opprinnelse i blant annet den «nasjonalrevolusjonære» kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS), begge høyreekstreme nasjonalistbevegelser.^{[25][26][27][28]} Anders Klarström ble valgt til partiets leder på det første årsmøtet i 1989. Klarström hadde bakgrunn fra det nynazistiske partiet Nordiska Rikspartiet og hadde flere straffedommer blant annet for trusler og tyveri av ammunisjon. Noen i partitoppen hadde bakgrunn fra det voldelige høyreekstreme Vitt Ariskt Motstånd eller fra hvit makt musikk. Deres allianser internasjonalt ble oppgitt å være Front National og det nynazistiske tidsskriftet Spearhead i Storbritannia^[29]

I 1994 fikk partiet sitt første politiske mandat i kommunestyrene i Dals-Ed, Höör og Ekerö. Jan Bengtsson kom i 2013 med partiets ledelse i Höör; Bengtsson er kjent for at han på 1990-tallet brent jødiske bøker iført naziuniform.^[30] I 1998 fikk partiet mandat i ytterligere tre svenske kommuner.

Gustaf Ekström (1907-1995) var en svensk frontkjemper blant annet i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». På slutten av andre verdenskrig ble han med de hvite bussene tilbake til Sverige. I 1988 var Ekström med da partiet ble stiftet og var senere blant annet revisor for partiledelsen. På partiets første årsmøte var han en av 23 delegater.^{[31][32][33][34]}

I november 1993 arrangerte partiet en markering av Karl 12 der det nazistiske flagget vaiet sammen med det svenske. Omtrent 1000 personer deltok og det ble ropt Sieg Heil i gatene.^[29] Fra rundt 1995 har partiet tatt avstand fra nazismen.^[35]

Trollfabrikker

I 2024 kom det frem at partiet har drevet såkalte trollfabrikker i form av 23 anonyme kontoer på sosiale medier som TikTok og Facebook. Ifølge TV4, som i flere måneder arbeidet undercover, ble disse kontoene drevet av partiets kommunikasjonsavdeling og brukt til å hylle partiet og manipulere velgerne. Partiets kommunikasjonsfolk skjulte seg bak navn som «Hvite krenkede kvinner» og «Politisk inkorrekt». Kontoene har blant annet vært brukt til angrep på navngitte politikere (også i samarbeidspartier i regjeringen) og til å spre fremmedfiendtlige fremstillinger.^[36][37][38]

Internasjonal tilknytning

Sverigedemokraterna hadde det franske partiet Front national som sitt fremste, utenlandske forbilde frem til tidlig på 2000-tallet, og mottok donasjoner fra dem i flere valgkamper. Siden har Sverigedemokraterna distansert seg fra partier som Front national, British National Party og Vlaams Belang, og orientert seg mot Dansk Folkeparti.^[39] Etter at Sverigedemokraterna ble representert i Riksdagen i 2010, ble samarbeidet med Dansk Folkeparti tettere. Sverigedemokraterna har også stilt seg positive til samarbeid med Sannfinnene og UKIP, men ikke med det norske Fremskrittspartiet.^[40][41]

Sverigedemokraterna har hatt en løs forbindelse til Den europeiske alliansen for frihet (EAF), som kun tillater individuelt medlemskap, og som ikke har klart å danne noen gruppe i Europaparlamentet.^[42][43] Sverigedemokraternas representanter i Europaparlamentet, Kristina Winberg og Peter Lundgren, er tilsluttet gruppen Europa for frihet og direkte demokrati (EFDD), som blir anført av Nigel Farage fra UKIP.^[4] Ingen andre nordiske partier er tilsluttet EFDD. Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti har vært tilsluttet EFDDs forløper, men har kritisert Sverigedemokraternas forbindelser til EAF.^[44]

Ledere

Talsmenn^[45]

• Jonny Berg 1988–1989
• Leif Ericsson 1988–1989
• Ola Sundberg 1989–1990
• Anders Klarström 1989–1992
• Madeleine Larsson 1990–1992

Partiledere^[45]

• Anders Klarström 1992–1995
• Mikael Jansson 1995–2005
• Jimmie Åkesson 2005–d.d.^[a]

Partisekretærer

• Jakob Eriksson 1997–2001
• Jimmy Windeskog 2001–2003
• Torbjörn Kastell 2003–2004
• Jan Milld 2004–2005
• David Lång 2005
• Björn Söder 2005–2015
• Richard Jomshof 2015–d.d.

Ledere i riksdagsgruppen

• Björn Söder 2010–2014
• Mattias Karlsson 2014–2019
• Henrik Vinge 2019–d.d.

Valghistorikk

Velgerdemografi

Sverigedemokratene (SD) har en sterkere oppslutning blant menn enn blant kvinner. Det er ingen merkbar forskjell i støtte til partiet blant ulike aldersgrupper. Støtten for SD er større blant innfødte enn blant utenlandsfødte. Sympatiene er større for partiet hos dem med grunnskole og videregående opplæring enn blant de med høyere utdannelse.^[48]

Fotnoter

Referanser

Litteratur

• Andersson, Dan (2014). Så fick Sverigedemokraterna makt (svensk). Stockholm: Hjalmarson & Högberg. ISBN 91-7224-193-4. 
• Bengtsson, Håkan A. (2009). Högerpopulismen. En antologi om Sverigedemokraterna (svensk). Stockholm: Premiss. ISBN 978-91-85343-79-9. 
• Baas, David (2014). Bevara Sverige svenskt. Ett reportage om Sverigedemokraterna (svensk). Stockholm: Albert Bonniers förlag. ISBN 91-0-014104-6. 
• Hermansen, Bård (2009). «Sverigedemokraternas lange vei mot Riksdagen». I Simonsen, Tor Espen, Kjøstvedt, Anders Granås og Randin, Katrine. Høyrepopulisme i Vest-Europa (norsk). Oslo: Unipub. s. 109–135. ISBN 978-82-7477-450-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Hermansen, Bård (2007). Sverigedemokratene. Ideologisk og politisk utvikling 1988–2006 (masteroppgave i historie) (norsk). Universitetet i Oslo. 
• Hellström, Anders (2010). Vi är de goda. Den offentliga debatten om Sverigedemokraterna og deras politik (svensk). Hägersten: Tankekraft förlag. ISBN 978-91-86273-14-9. 
• Jupskås, Anders Ravik (2012). Ekstreme Europa. Ideologi, årsaker og konsekvenser (norsk). Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-37618-5. 
• Kiiskinen, Jenny og Saveljeff, Sigrid (2010). Att dansa i otakt med väljarna. Socialdemokraternas och Moderaternas strategiska bemötande av Sverigedemokraterna (doktorgradsavhandling i samfunnsvitenskap) (svensk). Linköpings universitet og Malmö högskola. ISBN 978-91-7104-090-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Leandersson, Jens (red.) (2008). 20 röster om 20 år. Sverigedemokraterna 1988–2008 (svensk). Helsingborg: Blåsippans förlag. ISBN 91-977376-0-7. 
• Slätt, Richard (red.) (2004). Sverigedemokraterna från insidan. Berättelsen om Sveriges största parti utanför riksdagen (svensk). Stockholm: Hjalmarson & Högberg. ISBN 91-89660-69-2. 
• Uvell, Markus og Carlsen, Erik Meier (2010). Folkhemspopulismen. Berättelsen om Sverigedemokraternas väljare (svensk). Stockholm: Timbro förlag. ISBN 978-91-7566-752-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• (sv) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Sverigedemokraterna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Sverigedemokraterna på Facebook
• Sverigedemokraterna på Instagram
• Sverigedemokraterna på YouTube
• Sverigedemokraterna på X (tidligere Twitter)
• «Partiavisen SD-Kuriren» (svensk). Sverigedemokraterna. 
• «Temaside om Sverigedemokraterna» (svensk). Expo, antirasistisk stiftelse. Arkivert fra originalen 11. desember 2014.