Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk)[1] var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas uavhengig av loven. [2] Tyrannenes oppgave var ofte å bryte ned det aristokratiske samfunnet og skape et bedre samfunnsfellesskap. Styreformen til en tyrann kalles tyranni.
Tyrannene sørget for utbygging av vannledninger, bymurer, templer, og annet som tjente fellesskapet. Noen tyranner konfiskerte jord og ga den ut til fattige.
Ordet tyrann var til å begynne med nøytralt, men fikk i ettertiden en negativ ladning. Platon omtalte i Republikken tyranner som en som kommer for å "avslutte gjeld og monopolet på landjord" men som gjør seg uunnværlig ved å konstant være i krig, og kan da skattlegge de fattige og la de modige dø helt til de hater ham.[3] Aristoteles definerte tyranni som: "Enhver enehersker som ikke trenger å rettferdiggjøre seg selv, og som hersker over likemenn og de bedre enn ham etter sin egen interesse og ikke deres, kan bare styre via tyranni." [4]
Tyrannen Phalaris fra Akragas på Sicilia (570-554 f.Kr.) brant angivelig sine fiender mens de levde, mens Pittakos fra Mytilene (640-568 f.Kr.) ble kjent for å skape fred og rikdom[4] - og for å straffe fulle kriminelle hardere enn edrue. Periander i Korint (627-585 f.Kr.) økte eksporten av varer men drepte sin gravide kone, brant sine konkubiner, sendte sin sønn i eksil og forsøkte å kastrere sønnene til sine antatte fiender. [5]
Niccolò Machiavelli beskrev i Fyrsten hvordan en tyrann kan beholde makten med alle mulige midler.
I dag er ordet knyttet til en maktsyk enehersker som gjerne styrer brutalt, eller en alt for maktsyk person. Ord som enevoldsherre, diktator og despot anses ofte som synonymer til begrepet tyrann.
Moderne bruk
Tyranni er et begrep som i dag brukes til å beskrive en styreform hvor én person (en tyrann) eneveldig selv styrer grensene for sin egen maktutøvelse og kan styre alt etter egne interesser.[4] Med slik uinnskrenket makt kan statslederen selv definere hvilke lover og regler som skal gjelde i samfunnet, men kan samtidig også både velge å neglisjere for eget vedkommende de retningslinjene han/hun har satt for andre, og å endre retningslinjene vilkårlig etter eget forgodtbefinnende.
Despoti forutsetter et rettløst samfunn der en despot styrer vilkårlig mens tyranni har en diktator som styrer uten å ta hensyn til lovene. Diktator brukes som en mer nøytral betegnelse på en eneveldig hersker, mens tyrann nå brukes som en negativ betegnelse. [6]
Referanser
- ^ «tyrant | Etymology of tyrant by etymonline». www.etymonline.com (på engelsk). Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Tyrant | Definition & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 1. februar 2025. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «The Project Gutenberg eBook of The Republic, by Plato». gutenberg.org. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ a b c «Tyranny | Meaning & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 24. desember 2024. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ Durant, Will (1939). The Life of Greece. New York: Simon & Schuster. pp. 90–91. New York: Simon & Schuster. s. 90-91.
- ^ Berg, Ole T. (30. desember 2024). «tyranni». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. februar 2025.
Litteratur
- Johan Henrik Schreiner Antikkens historie Oslo 1998