Ulrik Plesner

Ulrik Plesner
Ulrik Adolph Plesner
Født17. mai 1861
Vedersø, Ringkøbing
Død22. november 1933 (72 år)
Skagen
BeskjeftigelseArkitekt
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
UtdannelseKunstakademiet
SøskenJoh. Plesner
NasjonalitetDansk
Ulrik Plesner på Commons

Ulrik Adolph Plesner (født 17. mai 1861 i Vedersø, Ringkøbing, død 22. november 1933 i Skagen) var en dansk arkitekt som særlig virket innenfor den såkalte Bedre Byggeskik-stilen. Han er særlig kjent for sin arkitektvirksomhet i Skagen[1], hvor han tegnet blant annet stasjonsbygningen, ombyggingen av Skagen kirke, Brøndums Hotel og Skagens Museum.

Bakgrunn

Plesner var født i den lille landsbyen Vedersø ved Ringkøbing på vestkysten av Jylland, og var sønn av den lokale sognepresten J.F. Plesner. Han var ferdig på skolen i juni 1878, og arbeidet som murerlærlig i to somre før han gikk ut av Det Tekniske Selskabs Skole i København i 1883, begynte han på Det Kongelige Danske Kunstakademi hvor han studerte under Martin Nyrop, og fullførte skolen i 1893. Han var deretter ansatt hos Hans J. Holm ved restaureringen av Aalholm og utførte oppmålinger.

Han var påvirket av den enkle byggeskikk hjemmefra, med tette, sluttede bygningskropper i rød kullbrent tegl, hvite gesimser og bånd, sammen med arkitekten H.B. Storcks mere barokke arbeider og engelsk inspirerte arkitektur.[1][2]

Karriere

Plesner gjorde seg først bemerket ved en ombygging og utvidelse av Brøndums Hotel i Skagen, et oppdrag han gjennomførte i 1892. Mye av hans videre arbeider var i Skagen hvor han bodde i store perioder i live og ble sentral i kunstnermiljøet der. Også sognerådet i Skagen brukte ham som estetisk rådgiver ved alle nybygg[3]. Han var høyt respektert blant kolleger, og bidro til å utvikle den arkitektoniske hovedretningen den gangen, historismen. Han samarbeidet også med Thorvald Bindesbøll, som ofte tegnet fasade- og interiørdekorasjoner i Art Nouveau-stil til Plesners bygninger.[1] Han samarbeidet også med den jugendinspirerte Aage Langeland-Mathiesen.

Plesner stod for renoveringer av huset til Peder Severin Krøyer og i 1913 tegnet han et hus for Michael og Anna Ancher og i 1926 tegnet han Skagens Museum (åpnet 1928). Han tegnet byens jernbanestasjon, sykehus, bank, havnemesterbolig, postkontor og en rekke private hus.

Plesner arbeidet for stadskonduktøren i Københavns kommune ved anleggelsen av Guldbergsgade og det meste av Bryggervangen. Han var også medlem av Akademiraadet i årene 1911-29 og sensor ved Charlottenborg Forårsudstilling i perioden 1917-20. Han mottok Stoltenbergs Legat i 1900-01 og 1901-02 og ble utnevnt til æresmedlem av Akademisk Arkitektforening i 1931. Han ble ridder av Dannebrog i 1914 og Dannebrogsmann i 1928.

Plesner døde av hjerteatakk mens han bodde på Brøndums Hotel.[4] Den siste bygningen han tegnet før sin død sar Ålbæk stasjon på Skagensbanen til Frederikshavn.[5] Ulrik Plesner var ugift og ligger begravet på kirkegården i Skagen.

I kunsten

Plesner er avbildet på en pastell Anna Ancher som befinner seg i Skagens Museum, på et maleri av N.P. Mols på Brøndums Hotel. han er også portrettert på P.S. Krøyers maleri: Skagens Jægere fra 1898 som henger på ARoS Aarhus Kunstmuseum, på komposisjonsskisser i Skagens Museum og i privat eie, samt på en tegning av P.S. Krøyer fra 1889.

Arbeider

Asmildkloster landbruksskole i april 2011
Foto: Lars Schmidt
  • Vittenbjerggård ved Ejby (1888)
  • Algade 12, Store Heddinge (1889)
  • Nørregade 54, Køge (1895)
  • Johannes Larsens hus, Kerteminde (1899-1900, senere utvidet av Carl Petersen, museumsbygning av Poul Ingemann og Kristian Isager 1989-90)
  • Hovedbygning og paviljong ved avlsgården, herregården Rohden ved Stouby (1900)
  • Skole med lærerboliger i Rørdal (1905)
  • Roskilde Folkehøjskole (1907)
  • Høsterkøb kirke ved Hørsholm (1907-08)
  • Post- og Telegrafbygning, Torvet 20, Esbjerg (1907-08)
  • Asmildkloster landbruksskole ved Viborg (1908)
  • Villa Humlen, Kystvej 11, Humlebæk (1908)
  • Frederiksborg Valgmenighedskirke (1909, klokkestabel sammen med Th. Ridder)
  • Kro og meieri, Stasjonsbyen, Landsudstillingen i Århus (1909, sammen med J. Jespersen, nedrevet)
  • Thomas Johnson og Hustrus Stiftelse, Øster Voldgade, Fredericia (1910, sammen med Hans Chr. Steen)
  • Plantørbolig, Tornby, Hirtshals (1910)
  • Sommerhus, Frederikværksvej 158, Ramløse (1912)
  • Villa, Rungstedvej 3, Hørsholm (1914)
  • Holstebro Alderdomshjem, Holstebro (1915, sammen med Kristian Jensen, utvidet 1920)
  • Villa, Rungstedvej 87, Hørsholm (1915)
  • Uhre Filialkirke ved Brande (1917-20)
  • Utvidelse av Frederikshavns bank, Jernbanegade 4, Frederikshavn (1926)
  • Regulering av Kirkepladsen i Frederikshavn (1926-31)
  • Stasjonsbygningene i Sønderbæk, Hammershøj, Ørum og Vejrumbro på Mariager-Faarup-Viborg Jernbane (1927)
  • Vrensted prestegård, Løkken (1928)
  • Fiskepakhus, Hirtshals (1929)
  • Rørdal Kirke (1929-30)

Skagen og omegn

Skagen stasjon fra 1911 og er et typisk eksempel på retningen Bedre Byggeskik
Kongeboligen Klitgården i Skagen sett fra sjøsiden
  • Utvidelse av Brøndums Hotel, Anchersvej 3 (1892, utvidet 1897 og 1909, nedbrent)
  • Los- og Havnevesenets bygning med havnemesterbolig (1905)
  • Teknisk Skole (1906)
  • Kjøpmannsgård, Holstvej (1906)
  • Kordegnebolig, Havnepladsen 12 (1907)
  • Hus for Hakon Børresen, Chr. X's Vej 82 (1910)
  • Sommerbolig, Frederikshavnsvej 18 (1912)
  • Butikk og bolig, Skt. Laurentiivej 14 (1912)
  • Tilbygg til Michael og Anna Anchers Hus, Markvej 2 (1913-14)
  • Klitgården i Skagen (1914)
  • Brøndums Strandhotel, Admiralsgården, Østre Strandvej (1915)
  • Skagen sykehus, Hans Baghs Vej (1916, 1923)
  • Sommerboliger Rolighedsvej 4 (1917) og Toldergårdsvej 19 (1917)
  • Skagen Bank, Skt. Laurentiivej 39 (1918)
  • Villa, Holstvej 16 (1918)
  • Atelier og bolig, Skt. Laurentiivej 17 (1919)
  • Likkapell på Skagen kirkegård, Chr. X's Vej (1922)
  • Stasjonsbygninger m.m. på Skagensbanen, bl.a. Strandby og Højen (1924)
  • Villa, Østre Strandvej 43 (1924)
  • Den svenske kirke (1925, sammen med Gustaf Ljungman)
  • Sommerbolig, Gl. Kirkesti 8 (1926)
  • Sommerbolig, Østre Strandvej 57 (1927)
  • Skagens Museum, Brøndumsvej 3 (1928)
  • Venteromsbygning, Grenen (1933)
  • Ålbæk stasjon, Skagensbanen (1933)

København

Plesners asymmetriske bolighus fra 1906 på Gammeltorv i København
  • Fasade, Åhusene, Åboulevard 12-14 (1896-97) og 16-18 (1898, alle fredet)
  • Villa, Bergensgade 10 (1897, for P.S. Krøyer, ombygget 1913)
  • Villa, Bjerregårds Sidevej 5 (1897)
  • Villa, Hjalmar Brantings Plads 5 (1899-1901)
  • Villa, Antoinettevej 1 (1899, senere tilbygg ved vestgavl)
  • Villa, Bjerregårdsvej 10 (1900)
  • Fredensbro, Sortedams Sø (1902, delvis etter Plesners tegning, nedrevet)
  • Arbeiderboliger, Mariendalsvej 62-64, Frederiksberg (1905)
  • Gammeltorv 8-10, København (1905-06, utsmykning av fasaden etter tegning av Thorvald Bindesbøll)
  • Boligeiendommen Vodroffslund, Vodroffsvej 37-43/Danas Plads 11-13, 10-20/Carl Plougs Vej 8/Vodroffslund 1-3 (1906-09, sammen med Thorvald Bindesbøll)
  • Boligeiendommen Vodroffshus, Svend Trøsts Vej 12/Danasvej 22-24/Carl Plougs Vej 7 (1908, premiert, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Studenterforeningen, H.C. Andersens Boulevard 6 (1909-10, 1. premie 1909, sammen med Aage Langeland-Mathiesen, totalt ombygget)
  • Kvindelig Læseforening, nå Det Berlinske Officin, Gl. Mønt 1 (1910, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Livsforsikringsselskabet Hafnia, nu SEB, Holmens Kanal 9 (1910-12, premiert, totalt ombygget og interiøret fjernet 2012)[6]
  • Villa, Jacobys Allé 23 (1913)
  • Hjørneeiendom, Jacobys Allé 12/Schlegels Allé 9-11 (1913, sammen med Valdemar Dan)
  • Villa, Schlegels Allé 9 (1914)
  • Østifternes Kreditforening, Jarmers Plads 2 (1914-16, sammen med Valdemar Dan, nedrevet 1954)
  • Boligeiendom, Sdr. Boulevard/Enghavevej/Stenderupgade (1917-18, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Sdr. Boulevard/Bodilsgade/Ingerslevsgade/Palnatokegade (1919-20, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Boligeiendommer Smyrnavej 9-13 (1922, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Grækenlandsvej 40-46 (1922, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)

Ringkøbing og omegn

  • Dommerbolig, Kongevej 10 (1905)
  • Aldershvile, Kongevej 55 (1907)
  • Driftsbestyrerbolig for Ringkøbing-Ørnhøj-Holstebro jernbane, senere Ringkøbing Kommuneskole og utvidet, I.C. Christensens Allé 5 (1911)
  • Stasjonsbygninger m.m. på Ringkøbing-Ørnhøj-banen (1911)
  • Elmely, Vinkelvej 4, Grønbjerg - bygget til konsul Laursen i Ringkøbing[7]
  • Ringkøbing og Omegns Sparekasse, Østergade 9 (1913)
  • Butikk og bolig, Vestergade 2 (1913)
  • Nørrehus, kino, bolig og butikker, Nygade 21 (1913)
  • Stasjonsbygninger m.m. på Ørnhøj-Holstebro-banen (1925)

Restaureringer og ombygninger

Skagen kirke renovert av Ulrik Plesner i 1910
  • Høyskolehjem i Ringkøbing (1906)
  • Dommer- og politikontoret i Skagen (1909)
  • Skagen kirke (1909-10, også utvidet)
  • Skagen stasjon (1914, 1925)
  • Utvidelse av Landsforeningen Arbejdet Adlers arbeiderkoloni ved Vrads (1914-17)
  • Nyt tårn til Lyne kirke (1928, sammen med Kr. Jensen)

Dekorative arbeider

Prosjekter

  • Bygning for forsikringsselskapet «Danmark» i København (1900)
  • Islands Brygge (1907, premiert, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Kirke i Rønne (1908, sammen med Th. Ridder)
  • Gateplaner i København (1909, sammen med Aage Langeland-Mathiesen, 3. premie, ingeniører Frandsen og landskapsgartner A. Hansen)
  • Aldershjem for arbeidere (1913, premiert, sammen med Hans Chr. Steen)
  • Politi- og brannstasjon på Frederiksberg (1915, premieret)

Referanser

  1. ^ a b c «Ulrik Plesner, f. 1861», Dansk biografisk leksikon, besøkt 5. februar 2014
  2. ^ «Ulrik Plesner 15-05-1861 - 21-11-1933» Arkivert 14. oktober 2013 hos Wayback Machine., Skagensiden.dk, besøkt 5. februar 2014
  3. ^ Matrikel nr. 805 Østervold Kvarter Dansk Told & Skatteforbunds hus[død lenke]
  4. ^ «Ulrik Plesner (1861-1933)», Skagens Museum, besøkt 5. februar 2014.
  5. ^ «Skagensbanen: Stationerne» Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine., Nordjyllands jernbaner, besøkt 5. februar 2014.
  6. ^ «Bygningsdele fra Hafnia hos Genbyg.dk». Arkivert fra originalen 28. februar 2014. Besøkt 6. februar 2014. 
  7. ^ Grønbjergs hjemmeside