Universidad de Alcalá (historisk)

Universidad de Alcalá
Grunnlagt13. april 1499
ErstatterEstudio General de Alcalá
Erstattet avUniversidad Central

1 = Royal College of Surgery of San Carlos
Universitetet i Alcalá
40°28′58″N 3°21′48″V

Colegio San Ildefonso ved det historiske Universitetet i Alcalá (opprettet 1543); nå sete for rektoratet.
Første indre gård i det historiske universitet
Pave Alexander VIs bulle som tillater opprettelsen av universitetet i Alcalá (1499).
Universitetets forfatning, (gitt av Francisco Jiménez de Cisneros, 22. januar 1510).

Universitetet i Alcalá (spansk: Universidad de Alcalá de Henares) var et 1500- og 1600-tallets mest betydelige universiteter. Det ble grunnlagt i 1499 i Alcalá de Henares og flyttet til Madrid i 1836. I dag er dets etterfølgeruniversitet, Universidad Complutense de Madrid[1], Spanias største universitet. Det historiske universitetets bygningeri Alcalá ble i 1998 med byen rundt erklært til kulturarv av UNESCO.

I 1977 ble det i Alcalá grunnlagt et nytt offentlig universitet ved navn Universidad de Alcalá, som ved siden av tidligere ordenskonventer og nye bygninger også benytter bygmninger fra det gamle universitetet.[2]

Det historiske universitetets historie

Allerede før den pavelige grunnleggelse i 1499 ved Alexander VI etter petisjon fra en elev av Gonzales Jiménez de Cisneros fantes det i Alcala siden 1293 en av kong Sancho IV anerkjent fransiskansk læreanstalt med et Studium generale.

Universitetet innebar at Alcalá de Henares ble fullstendig ombygd etter en ny plan; det skulle være en modell på en Civitas Dei (Guds by), en idealby som skulle inspirere de spanske misjonærer rundt om i verden. Her skulle man se i arkitektur og byplan en slik idealby.

AUniversitetes oppgave skulle etter de Cisneros' konstitisjoner være å utdanne kompetente klerikere, som skulle kunne motvirker reformasjonens folk. Derutover skulle det utdannes sakkyndige riksembedsmanne for de forskjellige spanske kolonier.

Mot slutten av 1700-tallet førte studiereformer til at universitet tapte sin lederstilling i Europa, og at det i 1836 ble flyttet til Madrid. Der het det til 1951 Universidad Central, idet det var dey eneste spanske universitet som gav doktorgrader. Med dette monopolets fall fikk ned navnet Universidad Complutense de Madrid.

Betydelige personligheter fra det historiske universitet

  • Antonio de Nebrija (1441 eller 1444–1522), 1513–1522 professor for retorikk, humanist og filolog
  • Tomás de Villanueva, professor, teolog og forfatter
  • Alfonso de Zamora (1476–1544), 1512: lærestol for hebraistikk
  • Juan Ginés de Sepúlveda (1490–1573), filosof og teolog
  • Pedro de Lerma (ca. 1461–1541), universitetets første kansler
  • Ignatius av Loyola (1491–1556), studium 1526–1527 og 8 uker carcero, teolog medstifter av jesuittordenen
  • Domingo de Soto (1494–1560), tidlig 1500-tall, teolog og keiserens skriftefar
  • Ambrosio de Morales (1513–1591), 1530-årene, humanist, historiker og arkeolog
  • Hernán Núñez de Toledo (1475–1553), ca 1520, professor for retorikk
  • Benedictus Arias Montanus (1527–1598), teolog og orientalist
  • Juan de Mariana (1536–1624), historiker
  • Francisco Vallés de Covarrubias
  • Francisco Suárez (1548–1617), 1585–1592, teolog og filosof
  • Juan de la Cruz studier 1542–1591, dikter, mystiker og kirkelærer
  • Mateo Alemán (1547–um 1613), forfatter
  • Lope de Vega (1562–1635), studerte 1577–1581, dikter
  • Francisco de Quevedo y Villegas (1580–1645), studerte 1596–1600, forfatter
  • Jules Mazarin (1602–1661), fransk diplomat og kardinal, av italiensk bakgrunn
  • Pedro Calderón de la Barca (1600–1681), dramatiker og dikter
  • Gaspar Melchor de Jovellanos (1744–1811), statsmann og forfatter
  • Andrés Manuel del Río (1764–1849), mineralog og kjemiker

Referanser

  1. ^ «Complutense» er et adjektiv som er avledet fra romerbyen «Complutum», som utviklet seg til byen Alcalá de Henares.
  2. ^ Real Decreto 1502/1977, 10. juni, BOE. 30/06/1977; (155):14660-1. (spansk; PDF; 138 kB)

Eksterne lenker

Autoritetsdata