Urea

Urea (urinstoff, karbamid) CON₂H₄ er en organisk forbindelse av stoffgruppen amider.

Organisk forbindelse

I dyr som lever på land dannes stoffet ved nedbrytning av proteiner, der aminogruppen gjøres om til urea for å hindre den i å danne den giftige forbindelsen ammoniakk (NH₃). Enkelte fisk, voksne amfibier og alle pattedyr danner urea, og skiller det ut gjennom urinen før den når høye konsentrasjoner i blodet. Omdanningen av ammoniakk til urea skjer i leveren, og ureaen skilles ut av blodet i nyrene. Hos andre dyregrupper dannes andre nitrogenholdige forbindelser.^[1]

De fleste dyr som lever i vann danner ammoniakk som lett diffunderer ut i vannet på grunn av den høye løsligheten.^[2] Urea dannes hos en del virveldyr i saltvann og beholdes i blodet for å øke det osmotiske trykket siden havvann ellers er saltere enn dyrets kroppsvæsker. Dette gjelder bruskfisker, primitive beinfisker og det eneste amfibiet som lever over lengre perioder i brakk- og saltvann, frosken Fejervarya cancrivora.^[3] Fugler og nålevende krypdyr danner i stedet urinsyre, som ikke er vannløselig.^[4]

Industriell bruk

Stoffet brukes bl.a. som gjødsel og i hudkrem. Det kan utvinnes av urin og det var den første organiske forbindelsen som ble fremstilt kunstig i laboratoriet. Det skjedde ved oppvarming av en løsning med ammoniumcyanat (NH₄CNO). I dag produseres urea i store mengder, ved direkte reaksjon mellom ammoniakk (NH₃)og karbondioksid (CO₂).

Yara produserer urea som halvfabrikata og for sin egen produksjon av kunstgjødsel.

Om urea utsettes for høye temperaturer deles det opp i ammoniakk og karbondioksid. Urea brukes i AdBlue, hvor den brukes som en tilsettning til avgassene, via en dyse i eksosanlegget. Adblue består av vann og 32,5 % urea. Urealøsning er ikke brennbart. Urea brukes også av Dynea i produksjon av sponplatelim ved reaksjon med formaldehyd.

Referanser

Eksterne lenker

•  (en) Urea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons