Utkraget bue
Utkraget bue er en buet konstruksjon som bruker den arkitektoniske teknikken utkraging for å danne et rom eller en åpning i en struktur, slik som et inngangsparti i en vegg eller et brospenn. Til forskjell fra en «ekte bue», som i en steinhvelvbro, danner ikke utkragingen en selvbærende bue. Før den selvbærende buen ble oppfunnet eller tatt i bruk ble åpninger dannet ved utkraging eller skråstilte bjelket. Utkraging er forløperen for den selvbærende buen.[1]
Gamle Horndøla bru er et eksempel på brospenn basert på utkraget bue. Utkraging øker lysåpningen i steinhellebroer der hele det frie spennet dekkes av en stor steinhelle. Utkraging av steinbroer kan skje øverst på ellers rette pilarer (brokar) og pilarene kan utkrages gradvis. I brede elver kan det settes pilarer i elven slik at broen får flere mindre spenn (huldikebroer). Den nedrevne Hjallar bro i Rennesøy var en utkragingsbro og kan ha vært oppført i vikingtiden. Ravndal bro i Gjesdal ble oppført som en steinhellebro med flere rette pilarer der siste stein ble utkraget før dekkheller på over 4 meter ble lagt på.[2]
- Demonstrasjon med treklosser
-
En vegg av løst stablede klosser hvorfra det skal fjernes noen -
Det er dannet en utkraget bue. Egentlig er utkragingen allerede brutt sammen fordi for mye av motvekten er fjernet. De to klossene over åpningen støtter hverandre, og buen er delvis gått over til prinsippene i en romersk bue -
Den utkragede buen er etter slanking nært et sammenbrudd. Egentlig er den brutt sammen. Om venstre side av åpningen blir fjernet, faller buen sammen.
Referanser
- ^ Vesterlid, Atle (1995). Murerlære. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200417581.
- ^ Olsen, Svein Magne (1988). Bruer og brubygging i Rogaland. Stavanger: Dreyer bok/Statens vegvesen. ISBN 8270962163.
Litteratur
- Ahlstrand, Jan Torsten (1976): Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, ISBN 91-44-02852-0