Vegetasjon

Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område. Større vegetasjonsområder kalles biomer.

Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper. Når den opprinnelige vegetasjonen på et sted erstattes av nye planter, kalles det sekundærvegetasjon.

Naturtyper

Hver naturtype har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:

Norske vegetasjonsgrupper

Vegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».

Bokstavkoder er hentet fra boken, Vegetasjonstyper i Norge.^[1]

Skogvegetasjon
- A – Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
- B – Lavurtskogvegetasjon
- C – Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
- D – Edelløvskogvegetasjon
- E – Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
- F – Rasmark- berg- og kantvegetasjon
- G – Kulturbetinget engvegetasjon
- H – Kystlyngheivegetasjon
- I – Kulturmarksvegetasjon
Myr- og kildevegetasjon
- J – Ombrotrof myrvegetasjon
- K – Fattigmyrvegetasjon
- L – Intermediær myrvegetasjon
- M – Rikmyrvegetasjon
- N – Kilde- og sigvegetasjon
Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
- O – Vannkantvegetasjon
- P – Vannvegetasjon
- Q – Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
Fjellvegetasjon
- R – Rabbevegetasjon
- S – Lesidevegetasjon
- T – Snøleievegetasjon
Havstrandvegetasjon
- U – Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
- V – Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
- W – Etablert sanddynevegetasjon
- X – Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon

Se også

Referanser

^ Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.

[1] Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.

[1]