Vitenskapsåret 1651

Vitenskapsåret 1651 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1651.

Astronomi

• William Gilbert får publisert verket «De Mundo Nostro Sublunari Philosophia Nova» (En ny filosofi for vår verden under månen) posthumt. Han framsetter en hypotese om at fiksstjernene ikke har samme avstand til Jorda, og at magnetiske krefter holder planetene i omløp omkring sola.
• Giovanni Battista Riccioli får publisert oppslagsverket «Almagestum Novum» (Ny almagest), med et kart over Månen der mange terrengdetaljer har fått navn.
• Christoph Scheiner får publisert «Prodromus pro sole mobili et terra stabili contra … Galilaeum a Galileis» (Historien om solens bevegelse og den faste jord mot − Galileo Galilei) posthumt, et motskrift til Galileis idéer. Praha.^[1].

Kjemi

• Johann Glauber får publisert «Opera omnia chymica» (Fullsetndige arbeider i kjemi), en beskrivelse av ulike teknikker anvendt i kjemi.

Biologi

• William Harvey får publisert avhandlingen «Exercitationes de Generatione Animalium» (Øvelser om dyrs tilblivelse), med beskrivelse av hvordan organene formes i utviklingen av embryo. Han konkluderer at alle dyr, inkludert pattedyr, utvikler seg fra egg, og at spontan utvikling av et dyr fra leire eller avføring er en umulighet.

Fødsler

• 10. april – Ehrenfried Walter von Tschirnhaus (død 1708), tysk matematiker.
• 5. september (dåp) – William Dampier (død 1715), engelsk oppdagelsesreisende.
• 16. september − Engelbert Kaempfer (død 1716), tysk lege og oppdagelsesreisende.

Dødsfall

• 22. januar Johannes Phocylides Holwarda (født 1618), frisisk astronom og fysiker.
• 24. september – Étienne Pascal (født 1588), fransk matematiker.

Referanser