Wigan
| Wigan | |||
|---|---|---|---|
 Wigan Pier, det tidligere kaianlegget | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Wigan | ||
| Admin. grevskap | Stor-Manchester | ||
| Seremon. grevskap | Stor-Manchester | ||
| Status | By (town) | ||
| Retningsnummer | 01942 | ||
| Areal | 28,3 km² | ||
| Befolkning | 103 608 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 3 661,06 innb./km² | ||
 Wigan 53°32′41″N 2°37′54″V | |||
Wigan er en stor by i grevskapet Stor-Manchester i det nordvestlige England. Den er hovedby i valgkretsen Wigan. Den ligger ved elven Douglas, og er lokalisert midt mellom Manchester og Liverpool, 13 km sørvest for Bolton, 16 km nord for Warrington, 25,7 km vest-nordvest for Manchester. I henhold til folketellingen i 2011 har byen Wigan en befolkning på 103 608 innbyggere,[1] mens det større distriktet Wigan har en befolkning på 318 122 innbyggere ved folketellingen i 2011, beregnet til 320 975 for 2014.[2][3]
Historie
Historisk beliggende i Lancashire, var Wigan i oldtiden tilhørende området til den keltiske stammen briganterne som spredte seg over det meste av nordlige England. Ved den romerske erobringen av Britannia på 100-tallet, ble briganterne sammen med andre stammer underlagt romerne. Den romerske bosetningen Coccium lå der dagens by Wigan ligger. Det er antatt at Wigan ble en borough i 1246 som følge av et charter gitt av kong Henrik III. Mot slutten av middelalderen var byen en av fire borougher i Lancashire som var innehaver av kongelig charter; de andre var Lancaster, Liverpool, og Preston.
I løpet av den industrielle revolusjon fikk Wigan en dramatisk økonomisk ekspansjon og en rask vekst i befolkningen. Selv framstilling av porselen og produksjon av klokker hadde vært en betydelig virksomhet for byen, ble Wigan en stort senter for kullgruvevirksomhet og produksjon av bomullstekstiler. Den første kullgruven ble etablert i 1450 og på det meste var det rundt 1000 gruvesjakter innenfor 8 km av byens sentrum.[4] Gruvedriften var så omfattende at et byrådsmedlem bemerket at «en kullgruve i bakgården var ikke uvanlig i Wigan.»[5] Kullgruvedriften opphørte derimot i den siste halvdel av 1900-tallet.
Beskrivelse
Den store butikkjeden Marks & Spencer ble grunnlagt i byen, og hovedkvarteret lå i Wigan de første tre årene.
Ian McKellen, skuespilleren som nå er mest kjent som Gandalv i Ringenes Herre, vokste opp i Wigan. Musikalsangeren Dianne Pilkington er født i Wigan.
Folk fra Wigan kalles ofte nedsettende «paispisere» (pie eaters), antagelig referanse til gruvearbeiderne som måtte spise billige paier mens de jobbet.
To viktige kanalsystemer møtes ved Wigan, og det var derfor et transportknutepunkt. Det viktigste kaianlegget er Wigan Pier, som ble berømt i England, ettersom det har et navn som antyder likhet med de store pirene som går ut i havet på steder som Blackpool, Southport og Brighton, mens det egentlig er en industribrygge omkring 40 km inne i landet. George Orwell skrev en bok kalt The Road to Wigan Pier (1937), en sosiologisk framstilling av de dårlige arbeids- og levevilkårene til lokalbefolkningen på 1930-tallet. Wigan Pier er nå en samling av varehus og et senter for lokal kulturarv og kultur.
Sport
DW Stadium er hjemmebane for både fotballklubben Wigan Athletic og rugbyklubben Wigan Warriors. Begge klubbene er meget suksessfull i sine respektive sporter, og hvor den førstnevnte var vinner FA-cupen 2013. Det er rugby på sommeren og fotball på vinteren. Athletic har hatt en broket karriere, men Warriors var i 1980- og 1990-årene klart det beste rugbylaget i verden.
Wigan har et svømmebasseng med internasjonal standard, og svømmeklubben Wigan Wasps har stått bak flere suksesshistorier, som OL-vinnere June Croft.
Referanser
- ^ Wigan (Greater Manchester), City Population
- ^ Wigan (Metropolitan Borough, Greater Manchester), City Population
- ^ «Table 8a Mid-2011 Population Estimates: Selected age groups for local authorities in England and Wales; estimated resident population»; (ZIP) Population Estimates for England and Wales, Mid 2011 (Census Based). Office for National Statistics. 25. september 2012.
- ^ Frangopulo, N. J. (1977): Tradition in Action, s. 139.
- ^ Wigan County Borough Council (1972): The County Borough of Wigan: Official Handbook
Litteratur
- Cooper, Glynis (2005): Salford: An Illustrated History, The Breedon Books Publishing Company, ISBN 978-1-85983-455-8
- Farrer, William; Brownbill, J (1911): «Townships: Wigan», A History of the County of Lancaster, Victoria County History 4, s. 68–78
- Frangopulo, N. J. (1977): Tradition in Action: The Historical Evolution of the Greater Manchester County, EP Publishing, Wakefield, ISBN 978-0-7158-1203-7
- McNeil, R.; Nevell, M. (2000): A Guide to the Industrial Archaeology of Greater Manchester, Association for Industrial Archaeology, ISBN 978-0-9528930-3-5
- Pollard, Richard; Pevsner, Nikolaus; Sharples, Joseph (2006): Lancashire: Liverpool and the Southwest, Yale University Press, ISBN 978-0-300-10910-8
- Waddelove, E. (2001): «The Location of Roman 'Coccium'?» i: Britannia (Society for the Promotion of Roman Studies) 32, s. 299–304, doi:10.2307/526965, JSTOR 526965
- Oxford Archaeology North (2011): Discovering Coccium: The Archaeology of Roman Wigan, Oxford Archaeology Ltd, ISBN 978-1-907686-03-0
- Sinclair, David (1882): The History of Wigan (Volume 1). Kent and Co.
Eksterne lenker
(en) 
Wigan hos Wikivoyage