Joseph Priestley

Joseph Priestley
Fødd	13. mars 1733 Birstall i West Yorkshire
Død	6. februar 1804 Northumberland i Pennsylvania
Nasjonalitet	Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland, Storbritannia
Område	filosofi, kjemi, sjelesorg, naturfilosofi, utdanning, Protestant theology, unitarisme, språkvitskap
Yrke	filosof, teolog, kjemikar, undervisar, politisk teoretiker, dilettant, bibliotekar, lærar, vitskapshistorikar, fysikar, politikar, oppfinnar, skribent, forkynnar, lingvist, naturvitar
Alma mater	Batley Grammar School
Ektefelle	Mary Priestley
Barn	Henry Priestley, Joseph Priestley, William Priestley, Sarah Priestley
Medlem	Royal Society Kungliga Vetenskapsakademien Vitskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Leeds Library Accademia delle Scienze di Torino Lunar Society of Birmingham

Joseph Priestley (26. mars 1733–8. februar 1804) var ein engelsk kjemikar og prest. Han vart kjend som oppdagaren av oksygen og oppfinnaren av vatn med kolsyre.

Vitskapsmann

Joseph Priestley isolerte grunnstoffet oksygen i gassform den 1. august 1774.^[1] Året etter blei han den første til å publisera oppdaginga, og blei dermed kjend som oppdagaren av stoffet. Den svenske kjemikaren Carl Wilhelm Scheele hadde gjord den same oppdaginga nokre år tidlegare, men publiserte ikkje provet før i 1777. Til saman oppdaga Priestley ti gassar: nitrogenoksid, nitrogendioksid, dinitrogenoksid («lystgass»), hydrogenklorid, ammoniakk, svoveldioksid, silisiumtetrafluorid, nitrogen og oksygen, i tillegg til å empirisk og tvillaust prova karbonmonoksid.^[2]

Prisar og utmerkingar

• 1772 – Copleymedaljen

Kjelder

Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.