Baskerland

«Basker» omdirigeres hit. For baskerlue, se alpelue.
Baskerland
Euskal Herria (eu)
País Vasco (es)
Pays Basque (fr)

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
Frankrikes flagg Frankrike
Areal20 870 km²
Befolkning3 193 513[1] (2020)
Bef.tetthet153,02 innb./km²
SpråkBaskisk, spansk, fransk, gascon Rediger på Wikidata

Baskerland
42°52′59″N 1°56′08″V
Baskerland på Commons
For regionen i Spania se Baskerland (autonom region)
Baskerlands beliggenhet

Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.[2] Det eldste dokumenterte navnet for området, Baskerland eller baskernes land, er datert til 1500-tallet.[3][trenger bedre kilde] Baskisk nasjonalisme vokste frem på 1800-tallet.

Tradisjonelt består Baskerland av sju provinser. Det utgjør tre provinser i Frankrike og fire i Spania som i alt består av 684 kommuner. På den spanske siden er de selvstyrte regionene Baskerland og Navarra og på fransk side de nordlige fransk-baskiske områdene. De tradisjonelle baskiske regionene omfatter omkring 21 000 km² og et folketall på nesten tre millioner mennesker. Omkring en fjerdedel av innbyggerne er innvandrere, i hovedsak fra andre spanske provinser. Vel fire millioner mennesker i Spania har et baskisk familienavn. Den største baskiske provinsen er autonome Nafarroa, med hovedstaden Iruñea (Pamplona). Hovedstaden i det autonome Baskerland (Euskadi) er Vitoria-Gasteiz. Byene Donostia (San Sebastián) og Bilbo (Bilbao) er de mest kjente. På fransk side er Baiona (Bayonne), Miarritze (Biarritz) og Donibane (St. Jean-de Luz) de mest kjente byene.

Selv om de ikke er nødvendigvis synonyme, er konseptet om et enkelt kulturelt baskisk område som strekker seg over ulike regioner blitt nært tilknyttet politikken til baskisk nasjonalisme. Regionen er hjemmet til det baskiske folk (baskisk: Euskaldunak), deres språk (baskisk: Euskara), kultur og tradisjoner.[4] Området er verken språklig eller kulturelt enhetlig, og bestemte områder har et flertall som ikke betrakter seg som baskere, eksempelvis sør i Navarra hvor folketelling i 1996 rapporterte at 71 prosent av befolkningen ikke identifiserte seg selv som baskere, skjønt færre mennesker i det samme området (53 prosent) motsatte seg grep for å støtte baskisk språk.[5]

Etymologi

Baskerlands provinser med navn på baskisk.

Navnet for Baskerland på baskisk er Euskal Herria. Navnet er vanskelig å oversette nøyaktig grunnet det mangefasetterte betydningene av det baskiske ordet herri. Det kan bli forstått som nasjon; fylke, land, folk, befolkning og by, landsby og bosetning.[6] Den første delen, Euskal, er adjektivformen av Euskara, «det baskiske språk».[6] Således er en mer ordrett oversettelse «landet/nasjonen/folket/bosetningen av det baskiske språk», forenklet til «der hvor de som snakker baskisk bor», et konsept som har blitt «Baskerland» i de fleste språk.

De to tidligste referanser (i ulike stavinger og forkledninger) er i et manuskript av den baskiske forfatteren Juan Pérez de Lazarraga (1548–1605) som er datert til tiden mellom 1564 og 1567: eusquel erria og eusquel erriau og heuscal herrian («i baskisk land») og Heuscal-Herrian i Joanes Leizarragas bibeloversettelse som ble utgitt i 1571.[7]

Geografi

Det baskiske våpenskjold, Zazpiak Bat, representerer de sju baskiske områdene.

Baskerland, eller mengden av distrikter som er befolket av baskere, Euskal Herria på baskisk, er først bevitnet som bestående av de sju tradisjonelle områder i Axulars eller egentlig Pedro Agerres litterære verk Gero («Senere»), utgitt 1643. Her forteller han at baskisk språk er snakket «i mange andre steder».[8] En del baskere refererer til de sju tradisjonelle distriktene kollektivt som Zazpiak Bat, som betyr «De sju [er] én», et motto som oppstod på slutten av 1800-tallet. Det er også en vanlig betegnelse på det baskiske våpenskjoldet som ble formgitt av historikeren Jean de Jaurgain i 1897 i anledning arrangementet Congrès et Fêtes de la Tradition basque.[9]

Baskerland i Spania

Baskerland i Spania eller sørlige Baskerland (spansk: País Vasco y Navarra; baskisk: Hegoalde) omfatter to hovedregioner: den baskiske autonome region med hovedstad Vitoria (baskisk: Gasteiz); og det autoriserte samfunnet i Navarra (spansk: Comunidad Foral de Navarra, baskisk: Nafarroako Foru Erkidegoa) med hovedstad i Pamplona (baskisk: Iruñea).

Den baskiske autonome regionen utgjør et areal på 7 234 km²[10] og består av tre provinser som er særskilt utpekt som «historiske territorier»:

San Sebastián eller Donostia på baskisk.
Byen Mauléon, eller Maule på baskisk, lokalisert på fransk side i Zuberoa (Soule).

I tillegg er det en del kilder som betrakter to enklaver som del av den baskiske autonome region;[11]

Det autoriserte samfunnet i Navarra, som består av 10 391 km²,[10] er en autonom enhet som består av én provins. På spansk er navnet Comunidad Foral de Navarra, og på baskisk Nafarroako Foru Erkidegoa. Ordet «foral»/«foru» (på henholdsvis spansk og baskisk) knytter seg til substantivet «fuero(s)», som betegner de lovene som gjaldt i noen av de gamle kongerikene i grenseområdene mellom dagens Frankrike og Spania. Substantivet «fuero» er avledet av det latinske «forum», som kan oversettes med «møtested». Når ordet «foral»/«foru» her er oversatt med «autorisert», er hensikten å vise til at Navarra er en administrativ styringsenhet som ble opprettet med kongelig tillatelse.

Spanias grunnlov av 1978 fastslår at Navarra kan bli en del av den baskiske autonome regionen såfremt Navarras folk og institusjoner beslutter det. På spansk kalles denne grunnlovsbestemmelsen Disposicion transitoria cuarta. Til dags dato har denne bestemmelsen ikke ført til endringer i Navarras styresett. Et mindretall på venstresiden samt baskiske nasjonalister i Navarra har riktignok reist krav om folkeavstemning, men kravet har blitt motarbeidet av samtlige andre spanske partier og det styrende, konservative partiet Unión del Pueblo Navarro («Folket i Navarras union»). Sistnevnte har gjentatte ganger bedt om en grunnlovsendring for å få fjernet denne paragrafen.[13]

Baskerland i Frankrike

Baskerland i Frankrike eller det nordlige Baskerland, på baskisk Iparralde, er den vestlige delen av det franske départementet Pyrénées-Atlantiques. I de fleste samtidige kilder dekker det arrondissementet Bayonne og kantonene Mauléon-Licharre og Tardets-Sorholus, men kildene er ikke samstemte om statusen til landsbyen Esquiule (baskisk Eskiula).[14] Innenfor disse konvensjonene dekket nordlige Baskerland (inkludert de 29 km² av Esquiule) et areal på 2 995 km².[15]

Baskerland i Frankrike er tradisjonelt inndelt i tre provinser:

  • Labourd med den historiske hovedstaden Ustaritz, hovedboområdet til dagens Bayonne
  • Nedre Navarra (Nafarroa Beherea) med historiske hovedsteder Saint-Jean-Pied-de-Port og Saint-Palais, hovedbosetningene til dagens Saint-Jean-Pied-de-Port
  • Zuberoa (Soule) med historisk hovedstad Mauléon-Licharre (også dagens hovedbosetning).

Dette sammendraget gjør imidlertid det vanskelig å rettferdiggjøre inklusjonen av noen få kommuner i den nedre regionen Adour. Som framhevet av Jean Goyhenetche, det ville være mer nøyaktig å avbilde den som foreningen av fem enheter: Labourd, Nedre Navarra, Zuberoa (Soule), men også Bayonne og Gramont.[16]

Demografi

Det baskiske flagget (Ikurriña) med rød bunn som er symbolet for Bizcaya, det hvite korset som er symbolet for Gud og det grønne krysset som er symbolet for den hellige eika i Gernika og baskernes gamle lover, fueros.

Baskerland har en befolkning på bortimot 3 millioner per begynnelsen av 2006. Befolkningstettheten ved rundt 140/km² er over gjennomsnittet for både Frankrike og Spania, men spredningen av befolkningen er ganske ulikt, og er konsentrert rundt hovedbyene. En tredjedel av befolkningen befinner seg i det større storbyområdet Bilbao mens det meste av det indre og en del områder i Navarra har forblitt sparsommelig befolket: befolkningstettheten har kulminert på rundt 500/km² for Bizkaia, men faller til 20/km² i de nordlige indre provinser for nedre Navarra og Zuberoa, som begge er på fransk side av grensen.[17]

Et betydelig flertall av befolkningen i Baskerland lever innenfor den baskiske autonome region, som er de tre provinsene Álava, Gipuzkoa og Bizkaia: rundt 2 100 000, eller 70 prosent av befolkningen, mens rundt 600 000 lever i Navarra (20 prosent av befolkningen), og rundt 300 000 (løselig 10 prosent) i nordlige Baskerland, det vil si Baskerland på fransk side av grensen.[18]

José Aranda Aznar har skrevet[19] at 30 prosent av befolkningen i den baskiske autonome region ble født i andre regioner av Spania og at 40 prosent av folk som bor i området ikke har en enkelt baskisk foreldre.

De fleste av disse folkene med avstamning fra Galicia og Castilla y León kom til Baskerland på slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet etter hvert som regionen ble mer og mer industrialisert og framgangsrik, og større arbeidsstokk var nødvendig for å støtte den økonomiske veksten. Etterkommerne av disse innflytterne fra andre delere av Spania har siden blitt betraktet som baskere, i det minste formelt.[19]

I løpet av de siste 25 årene har rundt 380 000 mennesker forlatt Baskerland og av disse har rundt 230 000 flyttet til andre deler av Spania. Flere av dem vender tilbake til deres barndomshjem når de blir pensjonister. Det er også en betydelig andel av innfødte baskere i denne gruppen som har flyttet grunnet et baskisk politisk miljø, inkludert drapene som ETA har vært ansvarlige for, ettersom de har oppfattet som altfor fiendtlig og farlig. Disse har blitt sitert til å være så mange som rundt 10 prosent av den baskiske befolkningen.[20]

De største byene

De største byene
Bilbao Vitoria (Gasteiz) Pamplona Donostia (San Sebastian)
De ti største byene
Rang By Provins Befolkning Rang By Provins Befolkning
1 Bilbao Bizkaia 351 629 6 Getxo Bizkaia 82 327
2 Vitoria (Gasteiz) Álava 238 247 7 Irun Gipuzkoa 60 261
3 Pamplona Navarra 195 769 8 Portugalete Bizkaia 49 118
4 Donostia (San Sebastian) Gipuzkoa 195 226 9 Santurtzi Bizkaia 47 320
5 Barakaldo Bizkaia 95 640 10 Bayonne Lapurdi 44 300
Kilder: Eustat, INE, INSEE

Genetikk

Pico d'Aneto, det høyeste fjellet i Pyreneene.
Tårnet i Urkulu, et minnesmerke bestående av et romersk tårn.

Som et folk som snakker et isolert språk, baskisk, omgitt av indoeuropeiske språk, har baskerne vært en magnet for tallrike forsøk på å knytte baskisk til andre språk, og skapt mange merkelige lingvistiske teorier. Ingen av disse har latt seg bevise.[21] I dag er ti ganger så mange baskere som lever i Spania enn i Frankrike, men dette reflekterer ikke mønsteret fra tiden før romerne. Baskerne dukket opp i historien som et av mange folk som romerne bekjempet på Den iberiske halvøya. Over grensen i sørvestlige romerske Gallia opptrådte baskerne under et annet navn, Aquitani, aquitaniere, som snakket et språk som var forskjellig fra de keltiskspråklige gallere. Ingen fullstendige tekster på aquitansk har blitt bevart, men personnavn synes antyde en eldre form for baskisk. Stammenavn tyder på gallere var bosatt i den nordlige delen av området som romerne kalte Gallia Aquitania, mens aquitanierne holdt til nærmere Pyreneene. Likevel dekket disse langt større områder i Gallia enn på iberiske halvøya. Sør for fjellkjeden er det fra romersk tid kun tre inskripsjoner funnet i østlige Navarra på aquitansk/baskisk. Det er ingen tegn på baskiske stedsnavn i det området som nå er sørlige Baskerland. Regionen var keltisktalende. Det synes derfor som om baskisk språk spredte seg vestover fra Navarra og inn i Bizkaia, Gipuzkoa og Álava etter at Romerrikets sammenbrudd,[22] Innvandringen har blitt datert til tiden 500- og 600-tallet.[23]

Baskisk språk har ord for domestiserte dyr og planter, noe som kan antyde at forfedrene til baskerne kom til Aquitaine med den neolittiske kulturen, bondesteinalderen. Det bryter med teorien om at de var en overlevning fra en eldre paleolittisk befolkning. En årsak til denne teorien er at den oppsto kom før genetikken og da kun blodtyper kunne sammenlignes. Baskernes høye andel av blodtypen rhesus negativ sammen med deres isolerte språk gjorde dem kandidat for denne opphavsteorien.[24] Genetikken har derimot forskningsresultater som mitokondrielt DNA (mtDNA) og Y-kromosom (Y-DNA). Den mest vanlige vesteuropeiske haplogruppe av Y-DNA er R1b1a2 (M269) er like sterkt representert hos baskerne som hos deres naboer. Dens underavdeling R1b1a2a1a1b3 (L21), karakteristisk for Frankrike og De britiske øyer, er funnet hos omtrentlig 20 prosent av baskiske menn, og en sjeldnere undergruppe, R1b-M153 er funnet hos 17 prosent av baskiske menn og kun spredte tilfeller over resten av Iberia og sørlige Frankrike. Det er hva som er forventet fra en tid med liten folkebevegelse ut av dette området. Fra M153 utgikk R1b1a2a1a1b1 (DF27) og dens R1b-L21 er vanlig i Iberia. M153 oppsto sannsynligvis i den baskiske befolkningen fra en iberisk bakgrunn delt med folk som snakket andre språk.[24]

Ellers har baskerne bemerkelsesverdige lave frekvenser av Y-DNA-haplogruppene E, G og J som er assosiert med neolittiske bønder. I kontrast har de et betydelig nivå av en sjeldnere neolittisk markør, I2a1a (M26), rundt 7 prosent, funnet i kystregioner av Spania og Italia, og på Sardinia, hos kardialkeramikk-kulturen, men er ellers sjelden.[25] Bemerkelsesverdig er et annet trekk, 6,25 prosent av Y-DNA E-V12* blant franske baskere. Denne haplogruppe er i dag funnet i høyeste konsentrasjoner sør i Egypt.[24] I Europa finnes den noen få steder, hovedsakelig langs kysten av Middelhavet og på øyer som Sardinia, men aldri mer enn 1 prosent av befolkningen.[26]

Hva som også kan bli slått fast er at baskere i Frankrike og Spania utgjør genetisk sett en enhetlig gruppe og som kan bli skilt fra ikke-spanske europeiske befolkninger (som de i Frankrike og Sardinia) i løselig sett samme grad som disse kan skilles fra hverandre. Baskerne er et folk med sitt eget genetiske kjennetegn. Men de er moderne mennesker, ikke en oldtidslevning som mirakuløst har overlevd indoeuropeisk innvandring. De synes heller å være formet av lag på lag av folk som levde i dalene i Pyreneene. Deres høye nivå av mtDNA U5b antyder mesolittiske jegere og samlere.[27] Deres Y-DNA 12a1a (M26) og kanskje E-V12* synes å knytte dem til en gren av tidlige bønder fra kardialkeramikk-kulturen, og ankomst i kobberalderen (perioden mellom steinalderen og bronsealderen) kan ha lagt igjen enda andel i den genetiske blandingen, den dominerende Y-DNA R1b1a2. Gitt usikkerhetene i dateringen synes det som om baskerne har et opphav fra noen få forfedre i enten en ekspansjon i neolittisk tid eller kobberalderen.[27] En sjeldenhet av HV4a1 med opphav i Midtøsten har høyest andel i Baskerland. Om denne dateringen er korrekt, antyder det en bevegelse fra øst og til dette området i kobbertiden.[28] Baskisk er også et språk preget av ord fra en tid med metall. Bronsealderens sammenbrudd i den østlige delen av Middelhavet kan være en mulig forklaringsmodell for folk som innvandret til Vest-Europa på denne tiden, og forklare slektskapet med den tidlige befolkningen på Sardinia. Tidlige baskere synes å ha innvandret til Pyreneene grunnet fjellkjedens ressurser på metall, særlig kobber.[28]

Historie

  • Se hovedartikkel, Baskerlands historie

Oldtiden

Grottemalerier i Ekain i Gipuzkoa
Steindysse i Bilar (Álava)
Hester i fjellrike Bianditz vandrende i Navarra og Gipuzkoa

Opphavet til baskerne har vært omfattende diskutert og fremmet en rekke teorier ettersom baskisk er opprinnelig et særegent og isolert språk. I henhold til en del av disse teoriene kan baskerne ha vært de siste levningene av paleolittiske folk, de første steinaldermenneskene, i vestlige Europa, som ble assimilert av de indoeuropeiske innvandringen. Det gjelder særlig det området mellom Spania og Frankrike som arkeologene har gitt navnet Azilian, en kulturperiode i Vest-Europa ved slutten av eldre steinalder, kjent for sine små dekorerte kiselsteiner og for harpuner framstilt av hjortehorn. Den har fått sitt navn etter funnstedet Mas d'Azil i de franske Pyreneene.[29]

Baskiske stammer er nevnt av den greske forfatteren Strabon og den romerske forfatteren Plinius den eldre, inkludert stammenavn som Vasconum (vaskonere), Aquitani (aquitaniere) og andre. Det er betydelige bevis som viser deres baskernes etnisitet i romersk tid i form av baskiske stedsnavn, Julius Cæsars referanser til deres skikker og fysiske framtoning, de såkalte aquitanske inskripsjoner som nedtegnet navn på folk og guder (omtrentlig 100-tallet e.Kr., se aquitansk språk), og lignende.[30]

Geografisk har Baskerland vært befolket siden romersk tid av flere folkestammer: vaskonere, Varduli (vardulere), Caristii (karistere), Allotrigones (autrigonere), Berones (beronere), Tarbelli (tarbellere) og Suburates (suburatere). Det har vært teorier som hevder at med unntakene av autrigonere og beronere var dette stammer som ikke var indoeuropeere, men det er ikke nok informasjon om den etniske og språklige bakgrunnen til stammene lengst vekst. En del gamle stedsnavn, som blant annet Deba, Butrón, Nervión, og Zegama, kan antyde tilstedeværelsen av et ikke-baskisk folk ved et tidspunkt i forhistorisk tid. Oldtidens stammefolk ble sist sitert på 400-tallet, og deretter er alle spor av dem tapt, kun vaskonere kan fortsatt gjøres rede for,[31] som strakte seg langt utenfor deres tidligere områder, det vil si dagens land Álava, og mest iøynefallende i områdene rundt Pyreneene og Novempopulania (latin for «landet med de ni folk»).[32]

Området til kantabrierne utgjorde antagelig det som i dag er Bizkaia, Cantabria, Burgos, og i det minste deler av Álava og La Rioja, det vil si vest for vaskonernes område i middelalderen,[33] men det etniske vesen av dette folket, jevnlig fiender av og til sist beseiret av vestgotere, er ikke sikkert. Etter mye stridigheter med frankere og vestgotere, grunnla vaskonerne i og rundt byen Pamplona et eget kongedømme, oppkalt etter byen, i 824, forbundet med deres slektninger i det kortvarige muslimske Banu Qasi.[34] Deres rike ble siden til kongedømmet Navarra.

Alle andre stammer på Den iberiske halvøy hadde i stor grad blitt assimilert inn i den romerske kulturen og språket mot slutten av den romerske perioden, senantikken, eller tidlig middelalder. Etniske baskere var bosatt øst i landområdene i Pyreneene (Pallars, Val d'Aran) fra 700- til 1000-tallet.[35][36]

Middelalderen

I rødt, landene til Navarra, okkupert av Ferdinand II av Aragón; i purpur, de gjenværende områdene av kongedømmet Navarra inntil de ble annektert av Frankrike.

I tidlig middelalder (fram til 800-tallet) var området mellom elvene Ebro og Garonne kjent som Vasconia, et uskarpt etnisk område og som politisk var i strid med å slå tilbake den frankiske føydale autoriteten fra nord og presset fra de iberiske vestgoterne og det islamske Córdoba-kalifatet i sør.[37][38]

Ved millennium-skiftet klarte kongehuset karolingerne å etablere et føydalt Vasconia (som ble Gascogne), fragmentert i tallrike fylker og distrikter,[39] Fezensac, Bigorre, Astarac, Béarn, Tartas, Marsan, Soule, Labourd og videre, ut av tidligere stammesystemer og mindre riker. Sør for Pyreneene, foruten det før nevnte kongeriket Pamplona, etablerte Gipuzkoa, Álava og Bizkaia i de områdene som dag utgjør sørlige Baskerland fra 800-tallet og framover.

Disse vestlige områdene skaffet seg sikkerhet ved å inngå i allianse med kongedømmet Navarra i deres første perioder, men ble annektert av kongedømmet Castilla mot slutten av 1100-tallet, og således fratok Navarra direkte tilgang til havet. I senmiddelalderen markerte framtredende familier seg over hele det baskiske området, ofte i strid med hverandre for makt og utløste den blodige bandekrigen, baskisk Bando gerrak, som kun ble stoppet ved kongelig innblanding og gradvis skifte av makt fra rurale områdene på landet og til byene på 1500-tallet.[40] I mellomtiden ble de fransk-baskiske områdene og grevskapene Lapurdi og Zuberoa, tidligere under engelsk overherredømme, til sist underlagt kongeriket Frankrike etter Hundreårskrigen, og hvor byen Bayonne ble det siste engelske forsvarsverket fram til 1453.

Moderne tid

Baskerlands historiske distrikter (tidlig på 1700-tallet)

I kongedømmet Navarra brøt det ut borgerkrig mellom føderasjonene til adelshusene Agramont (fransk: Gramont) og Beaumont, og det åpnet for den spanske erobringen av det meste av Navarra fra 1512 til 1524. Det uavhengige Navarra nord for Pyreneene ble underlagt det franske rike ved Henrik IV av Frankrike i 1620, til tross for det faktum at kong Henrik III av Navarra hadde forordnet Navarras evige uavhengighet fra Frankrike den 31. desember 1596.[41] I tiårene etter den spanske annekteringen gikk Baskerland gjennom økende religiøs, ideologisk og nasjonal ensretning,[42] fremmet av nye nasjonale ideer som ble omfavnet av de voksende spanske og franske eneveldige monarkiene i løpet av renessansen.[43]

Fra 1525 ble rettet beskyldninger om hekseri og trolldom i en rekke daler i Pyreneene som synes å ha oppstått grunnet bakteppet av de siste krigene. Det ble fulgt opp med innblanding fra den nylig opprettete eller reformerte institusjoner, i først hånd kongelige tribunaler og den spanske inkvisisjonen, en institusjon opprettet av den katolske kirke for å bekjempe alt hva som ble oppfattet som kjetteri og avvik fra den rette tro. Det første til en kjede av prosesser for å dømme i anklager om kjetteri og hekseri. Opphisset av religionskrigene (og siden også de franske religionskrigene), foruten striden om Navarra, førte bølgen av forfølgelser til et hysterisk toppunkt i 1609–1611 med baskiske heksedomstoler på begge side av den fransk-spanske grensen.[44][45] Det var den største enkelthendelsen av denne typen forfølgelser i historien og ved slutten før det ebbet ut hadde rundt 7 000 tilfeller blitt undersøkt av inkvisisjonen.[46]

I fransk Baskerland gjennomgikk dets provinser en ytterligere minskning av selvstyre som varte fram til den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet,[47] da de tradisjonelle provinsene ble omformet til å utgjøre det nåværende franske departement Basses-Pyrénées (nå hetende Pyrénées-Atlantiques), sammen med den tidligere provins Béarn, men nå en del av nevnte departement. I de sørlige, baskiske provinsene på spansk side av grensen, ble charterne oppretthold fram til karlistkrigene (de spanske borgerkriger) som begynte på 1800-tallet. Baskerne støttet karlistene, det vil si tronarvingen Don Carlos, hertug av Molina, i kampen for den spanske tronen og hans etterkommere i skriket om "Gud, Fedreland, Kongen". Charterne ble til sist opphevet i 1876. Den påfølgende sentraliserende status quo førte til utbredt misnøye og frustrasjon i de baskiske områdene. Det førte til opprettelsen av baskisk nasjonalisme mot slutten av 1800-tallet, oppildnet og påvirket av den generelle nasjonalismen som nasjonalromantikkens ånd hadde spredt over Europa.[48]

Stormøte under partidagen for Det baskiske nasjonalistpartiet (EAJ-PNV) i 2007

Siden da har det vært gjort mange forsøk på å finne et nytte rammeverk for selvstyre for Baskerland. Anledningen synes å ha kommet med proklamasjonen av den andre spanske republikken i 1931 da utkast til ny lovgivning ble trukket opp for sørlig Baskerland; «Estatuto de Estella»[49] Det ble derimot forkastet i 1932. I 1936 ble en kortlivet vedtekt om selvstyre godkjent av provinsene i Gipuzkoa, Álava og Bizkaia, men den spanske borgerkrigen forhindret videre framgang. Etter fascistenes seier og opprettelsen av Francisco Francos spanske diktatur ble en ny vedtekt formet som resulterte i opprettelsen av den nåværende Baskiske autonome samfunn og Navarra, også kalt for De historiske territorier. Det innebar en begrenset status for selvstyre, som begrenset av den spanske lovgivningen. Imidlertid forsøker en betydelig del av det baskiske samfunnet å skaffe seg en større grad av selvstyre (se Baskisk nasjonalisme), tidvis ved voldelige virkemidler. En baskisk, væpnet separatistorganisasjon, ETA, forkortelse for Euskadi Ta Askatasuna (norsk: «Baskerland og frihet»), ble etablert i 1958. Det er beregnet at ETA er ansvarlig for drapene av rundt 800 mennesker, de fleste av ofrene er spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort endelig. ETA har gitt uttrykk for at den ønsker å avvæpnes under internasjonalt tilsyn.[50] Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av både EU og USA.[51][52]

Baskerland på franske side av grensen mangler enhver form for politisk eller administrativ anerkjennelse, men et flertall av de lokale representantene har drevet lobbyvirksomhet for å opprette et baskisk departement, men uten framgang.

Universiteter

Auditoriebygningen ved Universitetet i Baskerland i Bilbao
Åpningen av det akademiske år ved Universitetet i Mondragon.
Lovskolen ved Universitetet i Navarre

Det eldste universitet i Baskerland var Oñatiko Unibertsitatea (spansk: Universidad de Oñate), grunnlagt i 1540 i Hernani og flyttet til Oñati i 1548. Det eksisterte i ulike former fram til 1901.[53] I 1868, for å kunne dekke behovet for videregående undervisning for å avhjelpe behovet for blant annet ingeniører i den voksende industrien i området Bilbao, ble det gjort et mislykket forsøk på å etablere et baskisk-navarrisk universitet. Først i 1897 ble Bilbaos tekniske skole for ingeniørkunst etablert, den første skole for denne undervisningen i Spania. Dette fakultetet er i dag en del av Universitetet i Baskerland, på baskisk Euskal Herriko Unibertsitatea (EHU) og på spansk Universidad del País Vasco (UPV). På bortimot samme tid ble det et pressende behov for næringsutdannelse, noe førte til etableringen av Det kommersielle fakultet av den katolske organisasjonen Jesuittordenen, og en del tid senere ekspanderte jesuittene deres universitet ved å grunnlegge Universitetet i Deusto (baskisk: Deustuko Unibertsitatea) mot slutten av århundret og hvor det kommersielle fakultetet ble integrert. Det er det eldste private universitet i Spania. Det har i dag campus i både i Bilbao og San Sebastián. Det første moderne offentlige baskiske universitetet var Universitetet i Baskerland som ble grunnlagt 18. november 1936 av det autonome baskiske regjering i Bilbao under den spanske borgerkrig. Det fungerte kun i kort tid før regjeringen ble beseiret av Francisco Francos fascistiske hær i 1939.

Flere fakulteter, som opprinnelig underviste på spansk, ble opprettet i den baskiske regionen i tiden under Francos diktatur. Et offentlig fakultet for økonomi ble grunnlagt i Sarriko (Bilbao) i 1960-årene, og et offentlig medisinsk fakultet ble også opprettet på samme tiår, og således utvidet den høyere utdannelse. Imidlertid var alle offentlige fakulteter i Baskerland organisert som lokalavdelinger av spanske universiteter. Eksempelvis var ingeniørskolen behandlet som en del av Universitetet i Valladolid, rundt 400 km unna Bilbao. Mangelen på en sentral styring av de offentlige fakultetene i området Bilbao, henholdsvis økonomi i Sarriko, medisin i Basurto, ingeniørkunst i Bilbao, gruvedrift i Barakaldo (etablert i 1910-årene), ble oppfattet som en stor hindring for den kulturelle og økonomiske utviklingen i området. Mot slutten av 1960-årene ble det rettet mange formelle henvendelser til Franco-regjeringen for å få etablert et baskisk offentlig universitet som kunne forene alle de offentlige fakultetene som allerede eksisterte i Bilbao. Som et resultat av disse anstrengelsene ble Universitetet i Bilbao grunnlagt tidlig i 1970-årene, og som siden har utviklet seg til Baskerlands universitet og med campus i de tre vestlige provinsene.

I Navarra blir det private og pavelige Universitetet i Navarra bestyret av den katolske organisasjonen Opus Dei og har et annet campus i San Sebastián. I tillegg er det også det Offentlige universitetet i Navarra med campus i Pamplona og i Tudela, bestyrt av myndighetene i Navarra. Mondragón Corporación Cooperativa, en sentralorganisasjon for kooperativer i Spania, og hovedkvarter i Mondragón i Baskerland, har etablert sine egne institusjoner for høyere utdannelse med Universitetet i Mondragon (Mondragon Unibertsitatea). Det er talløse andre betydelige baskiske kulturelle institusjoner i Baskerland og andre steder. De fleste baskiske institusjoner i USA er tilsluttet NABO (North American Basque Organizations, Inc.).

Baskisk språk

Prosent av flytende baskisktalende. De områder hvor baskisk ikke er et morsmål er inkludert innenfor intervallet 0–20 %.
Prosenttallet av studenter registrert i baskiskspråklige skoler (2000–2005)

Baskisk er betraktet som et isolert språk og snakkes av rundt 690 000 personer i Baskerland. Baskisk er i dag ett av få ikke-indoeuropeiske språk som tales i Vest-Europa, og det eneste isolerte språket på det europeiske kontinentet. Baskisk har holdt stand mot indoeuropeiske språk i tusener av år, blant dem keltisk, latin og dagens romanske språk som fransk og spansk. Det er en teori at det kan være en siste levning av språkene som ble talt i Europa før de indoeuropeiske språkenes inntog. Nesten alle baskiskspråklige er flerspråklige, og forstår også sine respektive staters nasjonalspråk. I spansk Baskerland (provinsene Gipuzkoa, Bizkaia, Nafarroa og Araba) har baskisk vært offisielt språk siden 1976. Frankrikes minoritets- og språkpolitikk tillater ikke engang at man har en offisiell opptelling av baskisktalende. Baskiske forbund har høyere tall for antall brukere, opptil to millioner, men da gjør man ikke forskjell på morsmålsbrukere og andre. I Spania har i dag rundt 4,5 millioner mennesker etternavn av baskisk herkomst. En total beregning av rundt 650 000 baskisktalende er det rundt 550 000 som lever på spansk side av grensen og resten på fransk side.[54]

I de historiske prosessene med etablere seg selv som nasjonalstater har både de franske som spanske myndighetene forsøkt mer eller mindre bestemt på å undertrykke baskisk språk og baskernes språklige identitet.[55] Språket som er valgt i undervisningen i offentlig skole er det mest opplagte uttrykket for dette fenomenet, noe som har hatt en effekt på den nåværende statusen for det baskisk språk.

Til tross for at baskisk er snakket i et relativt lite område, har de berglendte og ulendte terrenget utenfor byene i Baskerland og relativ lav befolkningstetthet ført til en stor dialektvariasjon opp gjennom historien, noe som har ført til at både fransk og spansk har blitt benyttet som utvekslingsspråk. Da en standardisert utgave av baskisk ble innført i slutten av 1960-årene bidro det at baskisk ikke lenger ble betraktet – selv av de som snakket det – som uegnet i skolesammenheng.[56]

Frankrike har en lang historie i å forsøke med en total kulturell oppsluking av alle etniske minoritetsgrupper, inkludert de franske baskere, har Spania på sin side akseptert i perioder av sin historie en viss grad av språklig, kulturell og politisk selvstyre for baskerne. Totalt sett har det vært en gradvis endring mot spansk språk i de baskisktalende områdene av spansk Baskerland, et fenomen som i begynnelsen var kun begrenset for de øverste samfunnsklassene, men som i økende grad også har nådd ut til de lavere samfunnsklassene. I vestlige Bizkaia, det meste av Álava og sørlige Navarra har vært spansktalende i århundrer. Men under diktaturet til Franco forsøkte myndighetene å undertrykke den baskiske nasjonalismen da den hadde kjempet på republikanernes side under borgerkrigen i Gipuzkoa og Bizkaia. Generelt var den kulturelle aktiviteten det på denne tiden begrenset til folkeminne og den katolske kirke, men en begrenset grad av toleranse ble gitt baskisk kultur og språk i Álava og Navarra som ikke hadde aktivt støttet republikanerne i samme grad under borgerkrigen. I dag har Baskerland en del kulturell og politisk selvstyre og baskisk er et offisielt språk ved siden av spansk. Baskisk er favorisert ved en rekke språklige virkemidler støttet av de baskiske regionale myndigheter som har til mål å øke språkets anvendelighet. Imidlertid er den faktiske gjennomføringen av dens offisielle status spredt og problematisk, og avhengig av de ulike administrative nivåer til å gjennomføre den. Baskisk blir daglig snakket av rundt en fjerdedel og hovedsakelig i Gipuzkoa, i nordlige Navarra og de franske dalstrøkene av Pyreneene.

Den anti-baskiske regjeringen fra det konservative regionale partiet Unión del Pueblo Navarro har motsatt seg baskisk nasjonalistiske forsøk på å gjennomføre skoleundervisning på baskisk i hele Navarra, blant annet for det vil omfatte områder hvor det tradisjonelt ikke snakkes. Undervisning på baskisk er derfor begrenset til baskisktalende regioner i nordlige og sentrale Baskerland. I den sentrale regionen er det likevel begrenset, og fungerer best i private skoler. I sørlige områder har det betydd at skolebarn må reise lange strekninger hver dag for å få den nødvendige undervisning på baskisk. Selv i nordlige Baskerland er det klager på utbredelsen av baskisk, blant annet ved sykehus, biblioteker,[57] ingen nyheter på baskisk i media, med unntak av en eneste baskiskspråklig radio i Pamplona.[58]

Europakommisjonen for regionale språk eller mindretallsspråk, som Spania har underskrevet, har utstedt et antall anbefalinger for å sikre reell offisiell status for baskisk språk (2004). En del av disse har vært å minske eller fjerne de språklige skillelinjene innenfor administrasjonen av Navarra for å sikre normal bruk av baskisk og hindre diskriminering av baskisktalende,[59] søksmål mot avisen Euskaldunon Egunkaria,[60] foruten også å garantere at fanger kan motta og sende ut brev på baskisk.[61]

Situasjonen for baskisk i den franske delen av Baskerland er «sårbar», i henhold til Unesco.[62] Presset fra fransk som det godt etablerte offisielle språket og ulike offentlige hindringer og vanskeligheter, gjør at framtiden for baskisk som et levende språk i Frankrike er i beste fall usikker. Den 14. juni 2013, med henvisning til Falloux-loven av 1850 som erklærte at fransk var det offisielle språket i Frankrike, nektet byen Hendaye å finansiere en ny bygning for en baskiskspråklig skole.[63] Den 6. november 2013 klagde Seaska, nettverket for de baskiske skolene i fransk Baskerland, den fransk stat inn for Unesco for ikke å følge opp sine internasjonale forpliktelser og for å overse minoritetene ved å krenke deres språklige rettigheter.[64] Frankrike har signert Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk, men har valgte ikke å ratifisere den.[65][66]

Politikk

Veggmaleri i Gipuzkoa (2003) med våpenskjoldet Zazpiak bat, lauburu-symbolet, arrano beltza-flagget og det baskiske flagget Ikurrin).

Tradisjonelt er baskisk politikk vært preget av ytterliggående akser; venstre-høyre og nasjonalisme-ikke-nasjonalisme. En tredje akse er akseptering eller ikke akseptering av ETAs voldelig linje. Gjennomgående og den viktigste politiske aksen er spørsmålet om nasjonalisme, herunder også spørsmålene om løsrivelse og uavhengighet til Spania.[67] Tyngden i den nasjonalistiske dimensjon i baskisk politikk påtvinger en tendens mot en projeksjon av politikken til en konflikt mellom verdier og gjør den politiske debatten til en diskusjon om «absolutter».[68] Dynamikken i de kontroversielle beslutninger idømt av spanske domstoler på baskiske nasjonalistpartier som ideologisk har stått ETA i mange år, har ført til en forvrengt representasjon av baskiske politikk i lokale råd og regionale parlament, foruten også en hyppig utveksling av en rekke partier som blitt etablert, oppløst, og dannet på ny under andre navn. Med valget i 2011 kom flere venstreorienterte baskiske nasjonalister til politisk makt i flere baskiske byer og samtidig annonserte den ekstreme separatistorganisasjonen ETA at den oppga væpnet kamp og la ned våpnene. Det har ført baskisk politikk mot en korsvei.[69]

Ved valgene til den spanske parlamentet i 2011 fikk venstreorienterte baskiske nasjonalist- og separatiskkoalisjonen Amaiur[70] (tidligere Batasuna og Eusko Alkartasuna) fikk sju plasser i parlamentet, kun andreplass etter konservative UPN-PP (fem plasser) i stemmer i sørlige Baskerland, fulgt tett av det sosialdemokratiske Partido Socialista Obrero Español (Det spanske sosialistpartiet). Koalisjonen Geroa Bai (baskisk: «Ja til framtiden»), sammensatt for dette valget av ulike baskiske nasjonalistgrupperinger, sikret seg en plass i Navarra og sammen med Det baskiske nasjonalistparti som fikk fem plasser (alle fra den autonome basiske regionen).[71]

Til tross for Amaiurs resultater ble koalisjonen nektet en parlamentarisk gruppe i en til da særegen beslutning i det spanske parlamentet under begrunnelsen av koalisjonens parlamentsmedlemmer representerte to ulike valgkretser. Som et resultat forble Amaiur (femte politiske gruppe i det spanske parlamentet i det hele tatt)[72] i Grupo Mixto med et mangfold av ulike partier fra over hele Spania mens den såkalte baskiske gruppen inkluderte fem medlemmer fra PNV og den autonome basiske regionen (Euskadi).

Partier med tilstedeværelse i spanske Baskerland

  • Det baskiske nasjonalistparti, baskisk: Euzko Alderdi Jeltzalea (EAJ-PNV-PNB) er det eldste av alle nasjonalistpartier, grunnlagt i 1895. Det er et kristendemokratisk og har utviklet seg mot mer moderat politikk, men holder fortsatt fast på kravet om selvstyre og eventuell uavhengighet. Det er hovedpartiet i den autonome basiske regionen og det partiet som får flest stemmer (rundt førti prosent av befolkningen), men dets tilstedeværelse i Navarra er svært liten og er innordnet Geroa Bai. I den franske delen av Baskerland er det marginalt.
  • Eusko Alkartasuna (EA) («Baskisk solidaritet») er en utbrytergruppe fra PNV siden 1984. Bruddet skjedde grunnet EAJ-PNVs kompromiss med spansk høyreside i Navarra mot meningene i de lokale avdelingene i bytte mot støtte i Bilbao. EA er ledet av den karismatiske lehendakari Carlos Garaikoetxea i årrekke.[73] Partiet definerer seg som sosialdemokratisk og er langt mer bestemt i sine nasjonalistiske krav enn EAJ-PNV. EA fikk et dårlig valgresultat som førte til at partiet delte seg med en utbrytergruppe som opprette det halvhjertede Hamaikabat basert i Gipuzkoa. Under lederskapet til Peio Urizar fikk EA ny framgang og bevegde seg mot en forståelse med figurer nær tilknyttet tidligere Batasuna. Partiet var med på å bygge koalisjonen EH Bildu.
  • Sortu («Skape») er et parti som ble opprettet i februar 2011 og med en rekke kjente offentlige ansikter i spissen med målsettingen å fylle det sosiologiske og politiske tomrom som ble etterlatt av de forbudte partiene Euskal Herritarrok («Vi basiske borgere») og Batasuna («Enhet»).[74] Partiets ideologi er baskisk nasjonalisme og sosialisme. Det avviser vold som et middel til å oppnå politiske mål, og verdsetter sivil og pasifistisk ulydighet som en legitim måte å motsette seg despotisk og autoritær politikk. Det er inkludert i koalisjonen EH Bildu.
  • Partido Socialista Obrero Español (PSOE), sosialdemokratisk, med avdelinger:
    • PSE-EE (blandet spansk og baskisk akronym for: «Sosialistpartiet for Baskerland» – «Baskiske venstre»)
    • PSN («Sosialistpartiet i Navarra»)
  • Partido Popular («Folkets parti»), konservativ, med avdelinger:
    • Partido Popular de Navarra, i kun Navarra
    • Partido Popular del País Vasco, i Baskerland
  • Izquierda Unida («Det forente venstre») venstreorientert dannet fra det tidligere kommunistpartiet, republikansk, med avdelinger:
    • Ezker Batua («Forente venstre») (EB-IU) i Baskerland
    • Izquierda Unida de Navarra (IUN) i Navarra
  • Aralar, utbryterfraksjon fra Batasuna, sterkest i Navarra. Politisk orientert mot uavhengighet og venstreorientert, avviser bruk av vold, alliert med Abertzaleen Batasuna.

Partier med tilstedeværelse i franske Baskerland

  • Parti socialiste («Det franske sosialistparti»), sosialdemokratisk, dekker hele Frankrike, men også baskiske områder.[75]
  • Union pour un mouvement populaire («Union for en folkebevegelse»), konservativ, dekker hele Frankrike, men også baskiske områder.[76]
  • Abertzaleen Batasuna («Patriotenes union»), radikal venstreorientert baskiske nasjonalistparti, alliert med Aralar.[77]
  • Euskal Herria Bai (EH Bai), et koalisjonsparti dannet av Abertzaleen Batasuna, Sortu og Eusko Alkartasuna.

Baskisk nasjonalisme

Slagord for ETA på en husvegg

Baskisk nasjonalisme omtales på baskisk som abertzale og betyr bokstavelig patriot, men har fått den politiske betydningen av baskisk nasjonalisme.[78] Siden 1800-tallet har baskisk nasjonalisme krevd retten til i det minste en del former for selvstyre, noe som er støttet av rundt 60 prosent av baskere i Baskerland, og uavhengighet, som i samme område er støttet (i henhold til et stemmetall) av rundt 34 prosent.[79] Kravet på uavhengighet er særlig uttrykt av baskiske nasjonalister på venstresiden. Retten til selvstyre ble hevdet av det baskiske parlament i 1990, 2002 og 2006.[80]

I henhold til Artikkel 2 i den spanske konstitusjonen av 1978 (spansk: Constitución Española): «Konstitusjonen er basert på den uløselige enheten av den spanske nasjon, det felles og udelelige hjemland til alle spanjoler.»[81][82] Derfor, ettersom loven utelukker uavhengighet for spanske regioner, har en del baskere avholdt seg fra å stemme og en del har også stemt imot den i folkeavstemning av 6. desember det nevnte året. Imidlertid ble loven godkjent av et klart flertall på det spanske nivået, eller med enkelt flertall i Navarra og på baskisk nivåer. De autonome styrene for de baskiske regionene ble oppnådd ved en senere folkeavstemning, men selvstyre for Navarra (amejoramiento del fuero: «forbedring av privilegium») var aldri underlagt folkeavstemning, men kun godkjent av parlamentet i Navarra.

For Baskerland i Frankrike er det ikke mange kilder for spørsmålet om nasjonalisme.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA)

  • Se hovedartikkel, ETA

Euskadi Ta Askatasuna (ETA), baskisk for «Baskerland og frihet», er en bevæpnet baskisk nasjonalist- og separatistorganisasjon. Gruppen ble opprettet i 1959 og har siden utviklet seg fra en gruppe som fremmet tradisjonell baskisk kultur til å bli en paramilitær gruppe, eller terroristorganisasjon, med det mål å oppnå uavhengighet for Baskerland.[83][84] ETA er hovedorganisasjonen for Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen, baskisk Euskal Nazio Askapenerako Mugimendua, ENAM, og er den viktigste deltaker i den spansk-baskiske konflikten. ETA erklærte midlertidig våpenhvile i 1989, 1996, 1998 og 2006, men deretter avbrutt den. Imidlertid den 5. september 2010 erklærte ETA permanent våpenhvile[85] som fortsatt er gjeldende. Den 20. oktober 2011 annonserte ETA en «endelig opphør av sine bevæpnete aktivitet.»[86]

Sport

Kamp mellom Athletic Bilbao og Real Madrid. Athletic Bilbao benytter kun baskiske spillere.

Baskerland har bidratt med en rekke idretts- og sportsfolk, hovedsakelig i fotball, rugby, sykling, jai-alai og surfing. Jai-alai er en sport som involverer å slå en ball mot en vegg i et rom med høy hastighet ved hjelp av en håndholdt redskap, cesta. Det er en variant av basiske pelota som foregår på en bane, men hvor man også slår en ball mot en vegg, enten med hånden eller med et redskap som en racket eller balltre. Røttene av disse typer ballspill har røtter tilbake til oldtidskulturer.[87]

Xabi Alonso.

Den fremste sporten i Baskerland, som i resten av Spania og mye av Frankrike, er fotball. De fremste fotballagene er Athletic Bilbao, Real Sociedad, CA Osasuna, SD Eibar, Deportivo Alavés, Real Unión og Barakaldo CF som spiller i den spanske nasjonale liga. Athletic Bilbao har et vedtak på å kun ansette baskiske spillere. Denne politikken har blitt benyttet med variabel fleksibilitet. Real Sociedad hadde den samme politikken inntil de ansatte den irske angriperen John Aldridge i slutten av 1980-årene. Den mest kjente baskiske fotballspilleren gjennom alle tider er antagelig Andoni Zubizarreta. Han har fortsatt rekorden med flest opptredener i La Liga med 622 kamper og vant 6 ligatitler og 1 tittel i Mesterligaen. I dag (per 2015) er antagelig den mest kjente baskiske fotballspilleren Xabi Alonso, vinner av 2 titler i Mesterligaen, og som spilte for Real Sociedad, Liverpool FC og Real Madrid, og som i dag (per 2015) spiller FC Bayern München. Andre kjente baskiske navn er Mikel Arteta, Javi Martinez, Iker Muniain, Fernando Llorente og Ander Herrera.

Fotball vekker ikke den samme entusiasme i nord for grensen, men den franske baskiske regionen har likevel frambrakt to velkjente fotballspillere, Bixente Lizarazu og Didier Deschamps.

Baskisk pelotabane (jai alai) i Sara, Lapurdi.
Tømmersaging.

Sykkelsport er populær over hele Baskerland. Ved sykkelløp er det ofte at baskiske tilhengere er stilt på linje langs veiene og vifter med oransje, fellesfargen til sykkellaget telco Euskaltel, og har gitt betegnelsen «den oransje trengsel» under etappene i Pyreneene under Tour de France. Miguel Indurain ble født i Atarrabia (Navarra), og han har vunnet Tour de France fem ganger.

En annen baskisk syklist er Abraham Olano som har vunnet Vuelta a España (Spania rundt) og VM i landeveissykling. To profesjonelle sykkellag er baskiske Euskaltel-Euskadi og Movistar Team.[88] Sykkellaget Caisse d'Épargne sporer sin historie tilbake til Banesto-laget som omfattet Indurain. Euskaltel-Euskadi er kommersielt sponset, men fungerer som et uoffisielt basisk nasjonallag og er delvis finansiert av de basiske myndigheter. Dets syklister er enten baskiske eller i det minste har vokst opp i den baskiske sykkelkulturen. Nåværende og tidligere medlemmer av laget har vært sterke utfordrere i Tour de France som er årlig i juli og Vuelta a España som kjøres i september. Laglederne har vært syklister som Iban Mayo, Haimar Zubeldia, Samuel Sánchez og David Etxebarria.

I nord, på fransk side av grensen, er rugby en annen populær sport innenfor det basiske samfunnet. I Biarritz er den lokale rugbyklubben Biarritz Olympique Pays Basque. Navnet er en referanse til klubbens baskiske arv. De spiller klubbfargene rødt, hvitt og grønt, og klubbens tilhengere vifter med baskiske flagg. De gjenkjenner også 16 andre klubber som «baskiskvennlige». Et antall av hjemmekampene som er spilt av Biarritz Olympique i Heineken Cup har blitt holdt på Estadio Anoeta i San Sebastián på spansk side av grensen.

Den mest berømte baskiske spilleren i Biarritz er den legendariske franske forsvareren Serge Blanco som har en baskisk mor. Michel Celaya var kaptein for både Biarritz og det franske nasjonallaget. Fransk spiller nummer 8 er Imanol Harinordoquy, som også spiller for Biarritz og basker. Aviron Bayonnais er en annen rugbyspiller med baskiske bånd.

Fjellklatring er populært i Baskerland grunnet områdets fjellrike landskap i Pyreneene. Alberto Iñurrategi, født i Aretxabaleta i 1968, er av de mest respekterte fjellklatrere i verden. Han har greid å krone de 14 fjelltopper som er på over åtte tusen meter i verden, alle av dem alpinklatring, det vil si uten oksygen, få leirplasser og uten støtte fra sherpaer. Det er noe som kun åtte andre i verden har oppnådd. En annen baskisk fjellklatrer, Juanito Oiarzabal, født i Vitoria i 1956, holder rekorden på 21 for antall klatringer over åtte tusen meter.[89] Josune Bereziartu, født i 1972 i Lazkao, er den eneste kvinnelig fjellklatrer som har klart 9a/5.14d. Andre basiske klatrere er Iker Pou, Patxi Usobiaga, og Edurne Pasaban. Sistnevte, født 1973 i Gipuzkoa, ble i 2010 den første kvinne som har klatret alle de 14 fjell over åtte tusen meter.[90]

Baskiske sportstradisjoner er også knyttet til rurale fritidssysler som å konkurrere med slåmaskin og med en ljå, foruten å sage ved og tømmer. Man skårer poeng etter bestemte kriterier som tid, presisjon, eleganse og produktivitet.

Noen kjente baskere fra historien

Den oppdagelsesreisende Elkano som fullførte den første verdensomseiling etter at Ferdinand Magellan ble drept på Filippinene, filosofer og forfattere Miguel de Unamuno og Joxe Azurmendi, forfatterne Pío Baroja, Robert Laxalt og Bernardo Atxaga, komponistene Juan Crisóstomo Arriaga, Jesús Guridi og Maurice Ravel, skulptøren Eduardo Txillida, Patxi Xabier Lezama Perier, den religiøse leder Ignatius av Loyola som grunnla Jesuittordenen, kongene og dronningene av Navarra, forfatteren Salvador de Madariaga og mannen som oppfant fotograferingen, Louis Daguerre, fotballspilleren Xabi Alonso som spiller for det tyske laget Bayern München.

Referanser

  1. ^ https://gaindegia.eus/eu/datuak/demografia/biztanleria-osoa.
  2. ^ Trask, R.L. (1997): The History of Basque, Routledge. ISBN 0-415-13116-2
  3. ^ «Euskal Herri». Euskaltzaindia.
  4. ^ Denver, Steven L., red. (2012): Native Peoples of the World: An Encyclopedia of Groups, Cultures, and Contemporary Issues, Vol. 3. Armonk, NY: M .E. Sharpe, s. 674–675.
  5. ^ «Euskal Herriko Soziolinguistikazko Inkesta 1996 – Nafarroa» (PDF). Eusko Jaurlaritza, Nafarroako Gobernua, EKE. 1997.
  6. ^ a b Aulestia, G. (1989): Basque-English Dictionary, University of Nevada Press, ISBN 0-87417-126-1
  7. ^ Lizundia, José Luis (2. oktober 2006): «Nombres y conceptos». El País
  8. ^ Hualde, José Ignacio & Zuazo, Koldo (2007): «The standardization of the Basque language» (PDF), s. 3, i: Language Problems and Language Planning, 31.2, s. 143–168
  9. ^ Badiola, Juan José Sánchez. Símbolos de España y de sus regiones y autonomías: Emblemática territorial española (spansk). Vision Libros. ISBN 978-84-9983-676-8. 
  10. ^ a b Tall på areal for spanske autonome samfunn finnes på nettstedet til Instituto Geográfico Nacional. Arkivert fra originalen den 17. oktober 2009
  11. ^ Eksempelvis skriver en forfatter at det er «integrert del av Álava», administrativ tilhører provinsen Burgos, jf. Treviño, Eugène Goyheneche (1979): Le Pays Basque. Pau: SNERD. s. 25.
  12. ^ Dette tallet har blitt funnet ved addering av områdene til kommunene Condado de Treviño (261 km²) og La Puebla de Arganzón (19 km²), slik det kan leses på nettstedet til Instituto Nacional de Estadística (Spania) «Population, area and density by municipalities» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ «UPN recuerda a Chivite que dejó muy claro que la Transitoria Cuarta no tenía sentido» Arkivert 17. februar 2012 hos Wayback Machine.. Diariodenavarra.es
  14. ^ Se eksempelvis HAIZEA; Sáez, Juan Antonio, red. (1999): Nosotros los vascos – Ama Lur – Geografía física y humana de Euskalherria (på spansk). Lur. ISBN 84-7099-415-8; Gomez Piñeiro, F. J. et al., red.: Pays Basque La terre les hommes Labourd, Basse-Navarre, Soule (på fransk). San Sebastián: Elkar. ISBN 84-7407-091-0; eller statistiske data i «The Euskal Herria Databank» Arkivert 14. mars 2010 hos Wayback Machine., Gaindegia Association, for kilder som ekskluderer Esquiule; og Zubirri, Alexander Ugalde; Azumendi, Gonzalo Martinez: Euskal Herria – Un pueblo (på spansk). Bilbao: Sua Edizioak. ISBN 84-8216-083-4; eller Asumendi, E. et al., red. (2004): Munduko Atlasa (på baskisk). Elkar. ISBN 84-9783-128-4, for kilder som ekskluderer Esquiule.
  15. ^ Dette resultatet er oppnådd ved addering av kommunale arealer gitt av Institut Géographique National; her benyttet addisjon for de provinsielle delsummer som beregnet av «The Euskal Herria Databank» Arkivert 14. mars 2010 hos Wayback Machine.. Gaindegia Association.
  16. ^ Goyhenetche, Jean (1993): Les Basques et leur histoire : mythes et réalités. Baiona, Donostia: Elkar. ISBN 2-903421-34-X.
  17. ^ Et lesbart kart over befolkningstettheten for hver kommune kan bli studert på nettstedet muturzikin.com
  18. ^ Kildene for befolkningsstatistikken: Datutalaia Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. og INE.
  19. ^ a b Aznar, José Aranda (1998): «La mezcla del pueblo vasco» i: Empiria: Revista de metodología de ciencias sociales, ISSN 1139-5737, Nº 1, s. 121–180.
  20. ^ «Spanish devolution». Economist.com. 6. november 2008.
  21. ^ Trask, R.L. (1997): The History of Basque, kapittel 6
  22. ^ Trask, R.L. (1997): The History of Basque, kapittel 6,9
  23. ^ Villar, F. & Prosper, B.M. (2005): Vascos, Celtas e Indoeuropeos: Genes y lenguas. Salamanca: Eiciones Universidad de Salamanca, s. 513
  24. ^ a b c Manco, Jean (2013): Ancestral Journeys. The Peopling of Europe from the First Venturers to the Vikings Arkivert 10. mai 2015 hos Wayback Machine., Thames & Hudson, ISBN 978-0-500-05178-8, s. 119
  25. ^ Martínez-Cruz, Begoña et al (2012): «Evidence of Pre-Roman Tribal Genetic Structure in Basques from Uniparentally Inherited Markers» (PDF) i: Molecular Biology and Evolution, 29 (9), s. 2211–2222
  26. ^ Cruciani, F. et al (2007): «Tracing past human male movements in northern/eastern Africa and western Eurasia: new clues from Y-chromosomal haplogroups E-M78 and J-M12» (sammendrag) i: Molecular Biology and Evolution, 24 (6), s. 1300–1311
  27. ^ a b Manco, Jean (2013): Ancestral Journeys. The Peopling of Europe from the First Venturers to the Vikings Arkivert 10. mai 2015 hos Wayback Machine., s. 120
  28. ^ a b Manco, Jean (2013): Ancestral Journeys. The Peopling of Europe from the First Venturers to the Vikings Arkivert 10. mai 2015 hos Wayback Machine., s. 121
  29. ^ Jordá Cerdá, F. et al. (1989): Historia de España 1: Prehistoria, ISBN 84-249-1015-X
  30. ^ Trask, L.R. (1995): «Origin and relatives of the Basque Language: Review of the evidence» i: Towards a History of the Basque Language, s. 65–99; Trask, L.R. (1997): The History of Basque Arkivert 25. oktober 2005 hos Wayback Machine., London/New York, ISBN 0-415-13116-2
  31. ^ Collins, Roger (1990): The Basques (2. utg.). Oxford, UK: Basil Blackwell. ISBN 0631175652. s. 79
  32. ^ Novempopulania, også kalt for Aquitania Tertia, var en av provinsene som keiser Diokletian opprettet fra Gallia Aquitania.
  33. ^ Collins, Roger (1990): The Basques, s. 139
  34. ^ Collins, Roger (1990): The Basques, s. 123
  35. ^ Morvan, Michel (1997): Les origines linguistiques du Basque. Bordeaux: Presses Universitaires de Bordeaux (PUB). ISBN 978-2-86781-182-1. s. 26
  36. ^ Lewis, Archibald R. (1965): The Development of Southern French and Catalan Society, 718–1050. Austin: University of Texas Press, s. 4
  37. ^ Kennedy, Hugh (2014): Muslim Spain and Portugal: A Political History of Al-Andalus, Routledge, s. 192
  38. ^ Douglass, William A.; Douglass, Bilbao, J. ([1975] 2005): Amerikanuak: Basques in the New World Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine.. Reno, NV: University of Nevada Press. ISBN 0-87417-625-5. s. 33–40
  39. ^ Lewis, Archibald R. (1965): The Development of Southern French and Catalan Society, 718–1050. Austin: University of Texas Press. s. 207–208
  40. ^ Collins, Roger (1990): The Basques, s. 249–254
  41. ^ Urzainqui, Tomas; Esarte, Pello; García Manzanal, et al. (2013): La Conquista de Navarra y la Reforma Europea. Pamplona-Iruña: Pamiela. ISBN 978-84-7681-803-9. s. 30
  42. ^ Jimeno Jurio, Jose Maria (1998): «Contrarreforma catolica y lengua» i: Navarra. Historia del Euskera (2. utg.). Txalaparta. ISBN 84-8136-062-7. s. 71–74
  43. ^ «Perspectiva política» (PDF), El Libro Blanco del Euskera. Euskaltzaindia. 1977. s. 86, 100–104
  44. ^ «The Witch Trials – Basque Witch Trials (Spain/Basque Country, 1609–1611»), Witchcraft and Witches
  45. ^ «Spanish Witch Trials», Washington.edu
  46. ^ Henningsen, Gustav (November 1980): «The Greatest Witch-Trial of All: Navarre, 1609–1614» i: History Today 30 (11), s. 36–39.
  47. ^ Collins, Roger (1990): The Basques, s. 267
  48. ^ Collins, Roger (1990): The Basques, s. 277
  49. ^ Estatuto General del Estado Vasco aprobado en la Magna Asamblea de Municipios Vascos celebrada en Estella (Lizarra) el día 14 de Junio de 1931, WikiSource
  50. ^ «ETA: from student group to Basque bombers», The Telegraph 20. oktober 2011
  51. ^ Eur Lex: Council Decision 2011/70/CFSP of 31 January 2011 updating the list of persons, groups and entities subject to Articles 2, 3 and 4 of Common Position 2001/931/CFSP on the application of specific measures to combat terrorism
  52. ^ Foreign Terrorist Organizations, US Departement of State
  53. ^ Douglass, William A. et al. (2000): Basque Cultural Studies. ISBN 978-1877802034. s. 277
  54. ^ «Basque language» Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine.. English Pen. 13. mai 2004.
  55. ^ Torrealdi, J.M. (1998): El Libro Negro del Euskera, Ttarttalo, ISBN 84-8091-395-9
  56. ^ Pinillos, Jose Luis (1983): Coloquio sobre el problema del bilingüismo en el País Vasco, Bilbao. Sitat: «El vascuence subvenía perfectamente a las necesidades de pequeñas comunidades agrícolas o de pescadores, a la vida religiosa y política de un mundo bastante aislado y de dimensionas pequeñas...»
  57. ^ «La falta de médicos y bibliotecarios que hablen euskera en zonas vascófonas llega al Parlamento foral». Noticias de Navarra (Pamplona: Grupo Noticias). 19. november 2013
  58. ^ «'Euskalerria Irratia' recurre en el TSJN el último concurso de adjudicación de 42 licencias». Noticias de Navarra (Pamplona: Grupo Noticias). 26. november 2013.
  59. ^ Espainiako estatuak Erregio zein Gutxiengo Hizkuntzen Europako Ituna euskarari aplikatzearen ebaluazioa (på basisk), oversettelse av tittelen til engelsk: «Assessment of Spain's implementation of the European Charter for Regional or Minority Languages to Basque». Pamplona: Behatokia. januar 2004. s. 76.
  60. ^ «Ipar Euskal Herriko ikastola guztiak arriskuan direla salatzeko manifestazioa deitu du Seaskak larunbatean Baionan», s. 66, 79. Kazeta.info. 18. juni 2013
  61. ^ «Frantziak gutxiengorik ez duela onartzen salatu du Seaskak Unescon» Arkivert 2. mai 2014 hos Wayback Machine.. Dagsavisen Berria. 6. november 2013.
  62. ^ Institut culturel basque
  63. ^ «Ipar Euskal Herriko ikastola guztiak arriskuan direla salatzeko manifestazioa deitu du Seaskak larunbatean Baionan» Arkivert 2013-11-09, hos Wayback Machine.. Kazeta.info. 18. juni 2013
  64. ^ «Frantziak gutxiengorik ez duela onartzen salatu du Seaskak Unescon» Arkivert 2. mai 2014 hos Wayback Machine.. Daily Newspaper Berria. 6. november 2013.
  65. ^ Décision n° 99-412 DC du 15 juin 1999
  66. ^ Minority Language Protection in Europe: Into a New Decade, Council of Europe, 2010, s. 65
  67. ^ «Basque Separatism», The Economist; lenker til flere tematiske artikler
  68. ^ Mata, José Manuel (1998): «Nationalism and Political Parties in the Autonomous Community of the Basque Country. Strategies and Tensions» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Barcelona
  69. ^ Bray, Zoe (9. mai 2012): «Basque Nationalism at a Political Crossroads», WPR (World Politics Review)
  70. ^ Basque left-wing nationalists launch new coalition party Amaiur Arkivert 2011-11-05, hos Wayback Machine., EITB, 3. oktober 2011
  71. ^ «Elecciones generales 20-N» Arkivert 14. august 2013 hos Wayback Machine.. La Vanguardia. 21. november 2011.
  72. ^ Sjette om PSC-PSOE er skilt ut fra resten av det spanske sosialistpartiets fødererte avdelinger.
  73. ^ Nordberg, Ilkka (2005): Regionalism and revenue. The moderate Basque Nationalist Party, PNV, 1980–1998. Doktoravhandling: Institutionen för filosofi, historia, kultur- och konstforskning, Helsingfors universitet
  74. ^ «Las caras de Batasuna». El Mundo.
  75. ^ Une institution sur-mesure pour le Pays basque Arkivert 24. mai 2015 hos Wayback Machine., Colettecapdevielle.fr
  76. ^ Résultats des élections départementales 2015 du canton de montagne basque, Ouest-france.fr
  77. ^ Aralar Arkivert 4. mai 2015 hos Wayback Machine., benytt søk
  78. ^ Se eksempelvis spansk-baskisk ordbok av den baskiskspråklige akademimedlem Ibon Sarasola, eller definisjonen av abertzale i Harluxet encyklopediske ordbok Arkivert 29. juni 2011 hos Wayback Machine..
  79. ^ «El 55% de los vascos no desea la independencia». Lavanguardia.com.
  80. ^ «EITB: Basque parliament adopts resolution on self-determination». Eitb24.com.
  81. ^ La Constitución en inglés – Tribunal Constitucional Arkivert 17. januar 2012 hos Wayback Machine., se engelsk tekst til Artikkel 2
  82. ^ Spanish Constitution (PDF), engelsk utgave
  83. ^ «¿Qué Es El Mlnv? (y 4)» Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine. (på spansk). Goiz Argi.
  84. ^ «¿Qué Es El Mlnv? (y 3)» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (på spansk), Goiz Argi
  85. ^ «Basque separatist group Eta 'declares ceasefire'». BBC News. 5. september 2010. Arkivert fra originalen den 5. september 2010
  86. ^ «Basque group Eta says armed campaign is over». BBC News. 20. oktober 2011.
  87. ^ «History: The origins of pelota (ball) Is pelota Basque?», FIPV, The International Federation of Basque Pelota
  88. ^ «2009 Riders and teams Database», Cyclingnews.com
  89. ^ Juanito Oiarzabal
  90. ^ ExWeb Oh Eun-Sun report, final: Edurne Pasaban takes the throne Arkivert 16. april 2016 hos Wayback Machine., ExplorersWeb, 10. desember 2010

Eksterne lenker