Portal:Baskerland

Kravet om baskisk uavhengighet fra henholdvis Spania og Frankrike oppstod på slutten av 1800-tallet med stiftelsen av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV). Sabino Arana regnes som den baskiske nasjonalismens far. Han stiftet Det baskiske nasjonalistparti, skrev en uoffisiell nasjonalsang (Gora ta gora) og designet det baskiske flagget Ikurrin. Mange av Aranas tekster bærer preg av rasisme og nedsettende karakteristikker av spanjoler og andre folkeslag. Til tross for at de fleste baskiske nasjonalister tar avstand fra Aranas rasetenkning forblir han en viktig person i den baskiske nasjonalismens historie.

Kortlevd republikk
I 1931 samlet daværende EAJ-PNV-leder José Antonio Aguirre nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet proklamerte den Baskiske Republikk og dennes rett til selvstyre i et føderalt Spania. Republikken ble kortvarig på grunn av den spanske borgerkrigens utbrudd 17. juli 1936. Aguirre og hans regjering ble tvunget i eksil, men fortsatte arbeidet for et mer selvstendig Baskerland. Aguirre hadde ventet støtte fra amerikanerne og ble svært desillusjonert da amerikanerne i stedet normaliserte sitt forhold til Franco etter annen verdenskrig.

Demokratisering og autonomi
I 1978 fikk Spania ny grunnlov godkjent ved folkeavstemning som ledd i demokratiseringen. Både EAJ-PNV og det nye partiet Herri Batasuna oppfordret folk til å avstå fra å stemme. I de baskiske provinsene i Spania stemte 23.5% nei, mens 55% avsto fra å delta.

Senere samme år ble Statuttene om baskisk autonomi vedtatt ved folkavstemming. EAJ-PNV støttet opprettelsen av den autonome regionen Baskerland, mens Batasuna var i mot, dels fordi provinsen Nafarroa var utelatt fra den nye politiske enheten.

Væpnet konflikt
I 1953 stiftet ungdommer i utkanten av EAJ-PNV en underjordisk organisasjon ved navn EKIN som i hemmelighet studerte og praktiserte det forbudte baskiske språket Euskara. I 1959 ble EKIN til Euskadi Ta Askatasuna (ETA), et navn den baskiske lingvisten Txillardegi kom opp med. ETA begynte med væpnede aksjoner mot Francos fascist-regime og var blant annet ansvarlige for attentatet mot Luis Carrero Blanco, Francos utpekte etterfølger (Operasjon Ogro).

Etter Francos død, og med den gryende demokratiseringen av Spania, på 1980-tallet regnet mange med at ETA ville legge ned våpnene. I stedet trappet de opp volden. ETAs mål var og ble en uavhengig baskisk stat. Mellom 1983 og 1987 ble ETA bekjempet av den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación, ulovlig organisert av spanske sosialdemokrater.

ETA erklærte våpenhvile i 1989, 1996, 1998 og 2006, men avblåste dem alle. Etter lengre tids press fra andre aktører i Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen erklærte ETA 5. september 2010 en ny våpenhvile som fortsatt er gjeldende. 20. oktober 2011 erklærte ETA et «definitivt opphør av dets væpnede aktiviteter» - en permanent våpenhvile. Dermed var det slutt på moderne tids lengste væpnede konflikt i Europa.

På 1970- og 1980-tallet opererte også en væpnet organisasjon i fransk Baskerland ved navn Iparretarrak. Organisasjonen ble aldri formelt oppløst, men har ikke latt høre fra seg siden 2000.

Ny vår for uavhengighetsbevegelsen

Etter våpenhvilen av 2010 har miljøet rundt det forbudte partiet Batasuna stiftet både valgalliansen Bildu og partiet Sortu, som begge har uavhengighet fra Spania på programmet og som har oppnådd gode resultater i valg.

Baskisk-islandsk pidgin var et pidginspråk med innflytelse fra baskisk, germanske språk og romanske språk. Det er dokumentert i islandske håndskrifter med ordlister fra 1600- og 1700-tallet. Språket ble sannsynligvis benyttet ved møter mellom baskiske sjømenn og folk i kysttraktene rundt Nordatlanteren, blant annet lokalbefolkningen i Vestfirðir nordvest på Island. Det er usikkert hvor pidginspråket oppsto. Det kan stamme fra Island, men på grunn av innslagene fra flere andre europeiske språk, er det mer trolig at det utviklet seg et annet sted og at baskerne brakte det med seg til Island, hvor det senere ble skrevet ned.

Martxelo Otamendi
Martxelo Otamendi i 2007.
Født		9. september 1957 (66 år) Tolosa, Gipuzkoa, Spania
Beskjeftigelse		Journalist, redaktør

Martxelo Otamendi (født 9. september 1957 i Tolosa, Gipuzkoa, Spania) er en spansk journalist av baskisk bakgrunn. Han var redaktør for dagsavisen Egunkaria fra 1993 til den ble stengt i 2003. Han er nåværende redaktør for dagsavisen Berria.

Biografi

Otamendi begynte sin journalistiske karriere i avisen Egin i 1984. Fra 1987 jobbet han i den baskiske tv-kanalen Euskal Telebista (ETB). Fra juni 1993 drev Otamendi dagsavisen Egunkaria, som han forble redaktør for i ti år fram til avisen ble stengt i 2003.

Stenging av Egunkaria

20. februar 2003 raidet Guardia Civil avisens kontorer, beslagla dokumenter og datamaskiner, og frosset avisens konti. Aksjonen ble utført på ordre av dommeren Juan del Olmo i Audiencia Nacional. I tillegg ble ti individer som var eller hadde vært ansatt i avisen arrestert.^[1]

I desember 2004 ble Otamendi sammen med Iñaki Uria, Joan Mari Torrealdai, Txema Auzmendi, Xabier Alegria, Pello Zubira og Xabier Oleaga arrestert anklaget for å ha dannet en ‘ulovlig forening’, og for ‘medlemskap i eller samarbeid med ETA’. Samtlige ble senere frikjent for alle anklager og løslatt. Avisen måtte likevel legges ned da dens eiendom ble tvangssolgt av rettsoppnevnte administratorer. Avisen ble altså tvunget til å legge ned lenge før sakens rettslige utfall var klart. En liknende sak rammet den venstreorienterte avisen Egin, hvis etterkommer Gara stadig eksisterer.

Anklager om tortur

Fem av de ti arresterte i februar 2003 hevdet seg utsatt for tortur mens de ble holdt incommunicado av Guardia Civil. Blant annet hevdet de seg utsatt for kvelning med plastpose over hodet og slag mot genitaliene. Torturanklagene skapte politisk skandale, men ble ikke tatt alvorlig av påtalemyndighetene. ^{[2] [3]}

Anklagene om tortur førte til at det spanske innenriksdepartementet saksøkte Otamendi og hans medtiltalte for falsk forklaring i mars 2003. Innenriksminister Angel Acebes hevdet at anklager om tortur var standard praksis for fengslede ETA-medlemmer. Saken ble droppet i desember 2003.

Otamendi anket tortursaken til den spanske grunnlovsdomstolen, som avviste den. Deretter tok han saken til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i 2008. I oktober 2012 dømte domstolen den spanske stat til å betale 24.000 euro til Otamendi for å ikke ha etterforsket anklagene om tortur, 20.000 euro i kompensasjon, samt saksomkostninger for 4000 euro. Domstolen slo fast at Spania ikke hadde gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av anklagene om tortur av Egunkarias ansatte.^[4]

Referanser

Institusjoner:

• Euskaltzaindia (Det baskiske språkakademi) | Eusko Ikaskuntza (Institutt for baskiske studier)

Institusjoner som bare virksomme i den autonome regionen Baskerland i Spania:

• Baskerlands regjering | Baskerlands parlament | Statuttene om Baskerlands autonomi | Baskerlands president - Lehendakari |

Politiske partier:
Flere av de baskiske partiene (for eksempel EAJ-PNV) eksisterer både i Hegoalde og Iparralde, mens enkelte andre (for eksempel Batasuna) er forbudt i Hegoalde og tillatt i Iparralde.

• EAJ-PNV | Batasuna | EAE-ANV | EHAK-PCTV | Sortu | Bildu | Aralar | Eusko Alkartasuna | PSE-EE

Fagforeninger

• Langile Abertzaleen Batzordeak | Eusko Langileen Alkartasuna

Andre organisasjoner:

• Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen | ETA | Iparretarrak | Segi | Ernai | Irrintzi | Grupos Antiterroristas de Liberación

Politikere:

• Sabino Arana (EAJ-PNV), José Antonio Aguirre (EAJ-PNV), Juan José Ibarretxe (EAJ-PNV), Iñigo Urkullu (EAJ-PNV), Santiago Brouard (HASI), Hasier Arraiz (Sortu), Arnaldo Otegi (Sortu), Rafael Díez Usabiaga (Sortu)

at det baskiske symbolet lauburu eller baskisk kors symboliserer livet når det er vridd mot høyre og døden når det er vridd mot venstre?

at fotballaget Athletic Bilbao bare tillater baskiske spillere på laget?

at ICANN i 2013 godkjente .eus som toppnivådomene for baskisk språk og kultur?

Nasjonale symboler:

• Aberri Eguna (uoffisiell nasjonaldag) | Gora ta gora (nasjonalsang) | Ikurrin (flagg) | Arrano Beltza (flagg) | Lauburu (symbol)

Folklore

• Baskisk dans
• Bertsolaritza
• Txalaparta
• Aizkolaritza

Kunst

• Eduardo Chillida
• Guggenheimmuseet i Bilbao
• Guernica (maleri)

Litteratur

• Robert Laxalt, Txillardegi, Federico Krutwig, Joxe Azurmendi

Klassisk musikk

• Maurice Ravel

Moderne musikk

• Su Ta Gar
• Esne Beltza
• Fermin Muguruza
• Kepa Junkera
• Oskorri
• Oskarbi
• Itoiz

Idrett

• Ander Herrera, Bixente Lizarazu, Xabi Alonso, Fernando Llorente, Jon Izagirre
• Athletic Bilbao
• CA Osasuna
• Deportivo Alavés
• Real Sociedad
• Euskaltel-Euskadi

Media

• Euskal Irrati Telebista (mediehus, tv, radio)
• Berria (dagsavis)
• Gara (dagsavis)
• Egunkaria (tidligere dagsavis)
• El Diario Vasco (dagsavis)

Kart som viser Baskerlands beliggenhet i Europa.

Kart over de syv provinsene.

Hegoalde	Iparralde
Hegoalde spansk Baskerland	Iparralde fransk Baskerland

Araba (spansk: Álava) er den geografisk største på 2963 km² av de tre provinsene i den autonome regionen Baskerland, men den minste i folketall med 322 557 innbyggere (2012). Provinshovedstaden er Gasteiz som også er hovedstad for regionen.

Hjemmeside

Bizkaia (spansk: Vizcaya) ligger rett sør for Biscayabukta, er 2217 km² stor og har Bilbao som sin hovedstad. Provinsen var hjem for mye av Spanias viktigste industri etter den industrielle revolusjon. Folketallet er 1 152 658 innbyggere (2009).

Hjemmeside

Gipuzkoa (spansk: Guipúzcoa) ligger i Biscayabukta og er 1909 km² stor, hvilket gjør den til den minste provinsen i hele Spania. Folketallet er 709 607 innbyggere. Provinsen har 66 kilometer kystlinje. Hovedstaden er Donostia (San Sebastián).

Hjemmeside

Nafarroa (spansk: Navarra) er en provins som regnes til det historiske Baskerland, men har i dag status som autonom region. Området eksisterte som Kongedømmet Navarra i perioden 824–1620. Provinsen er 10 391 km² stor og har et folketall på 644 566. Hovedstaden er Iruña (Pamplona), kjent for sine okseløp.

Hjemmeside

Nafarroa Beherea (fransk: Basse-Navarre) er en provins som i likhet med Nafarroa hørte til Kongedømmet Navarra i perioden 824–1620. Provinsen er 1 284 km² stor og har et synkende innbyggertall på rundt 28 000 (1999). Hovedstaden er Donibane Garazi (Saint-Jean-Pied-de-Port).

Lapurdi (fransk: Labourd) er en tidligere fransk provins, i dag den del av det franske departmentet Pyrénées-Atlantiques. Provinsen er 900 km² stor og har et folketall på 209 913. Hovedstaden er Baiona (Bayonne).

Zuberoa (zuberisk baskisk: Xiberoa, fransk: Soule) er en provins i det franske departmentet Pyrénées-Atlantiques og en del av det historiske Baskerland. Provinsen er ikke større enn 785 km² og har et innbyggertall på 15,535 (1999). Hovedstaden er Mauléon.