Carl Th. Dreyer

Carl Theodor Dreyer
Carl Theodor Dreyer
fotografert av Erling Mandelmann i 1965
Født3. feb. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5][6]
Død20. mars 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
København (Danmark)[7][6]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmklipper, regissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Danmark
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserGulløven (1955) (for: Ordet)
Aktive år191920. mar. 1968
Nettstedhttps://www.carlthdreyer.dk
IMDbIMDb

Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. februar 1889 i København, død 20. mars 1968Frederiksberg) var en dansk filmregissør og manusforfatter. Carl Theodor Dreyer anses gjerne som dansk films første store regissør.

Biografi

Tidlig liv

Carl Theodor Dreyer var sønn av svenske foreldre, men ble kort etter fødselen adoptert av familien Dreyer. Han besto avgangseksamen fra den private Frederiksberg Realskole i 1904. Etter en kort ansettelse på kontor ved Københavns Belysningsvæsen og i Det Store Nordiske Telegrafselskab innledet han i 1910 sin karriere som journalist først ved Berlingske Tidende og siden Riget og Ekstra Bladet.

Carl Th. Dreyer giftet seg med Ebba Larsen (25. mai 18884. desember 1977) den 19. november 1911.

Filmer

Stumfilmperioden

I 1912 skrev han sitt første filmmanuskript for Det Skandinavisk-Russiske Handelshus med stumfilmen Bryggerens datter og ble i 1912 knyttet til Nordisk Films Kompagni først som dramaturg og manusforfatter – seinere som filmregissør.

Han forlot Ekstra Bladet i 1915 for helt å hellige seg til filmen. Etter tre år debuterte han som filmregissør med sin første stumfilm Præsidenten og året etter fulgte filmen Blade af Satans Bog. I de neste 10 år instruerte Carl Th. Dreyer film både i og utenfor Danmark. I Sverige hadde han regien på Præsteenken, i Tyskland Elsker hverandre og Mikaël, i Norge Glomdalsbruden og i Danmark Der var engang og Du skal ære din hustru. Ikke minst i Frankrike produserte han film og med sitt hovedverk Jeanne d'Arc fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd i midten av 1920-tallet, men hans popularitet i de finere franske filmkretser influerte dessverre ikke på hans muligheter hos diverse europeiske produsenter, som alle vendte ham ryggen etter den økonomisk katastrofale Jeanne d'Arc, som paradoksalt nok av mange anmeldere og filmhistorikere anses for å være hans fineste verk.

Lydfilmperioden

Denne manglende støtten fra produsentene, samt hans kunstneriske kompromissløshet og eksentriske vesen, avholdt Dreyer fra å produsere mer enn tre danske filmer i perioden 1943 til sin død i 1968.

I 1930 etablerte Carl Th. Dreyer sitt eget produksjonsselskap «Film-Production Carl Dreyer», som imidlertid kun tok opp filmen Vampyr, som ble en økonomisk katastrofe for ham. Opp gjennom 1930-tallet fortsatte Dreyer ufortrødent med forskjellige prosjekter med base i Frankrike.

I 1934 vendte han tilbake til Danmark, hvor han i 1936 gjenopptok sitt gamle yrke som journalist ved dagbladet BT, men ble sparket for å være alt for kritisk. I 1942 vendte han tilbake som filmregissør, først med kortfilm og snart etter med spillefilm. Med ti års mellomrom var han filminstruktør på Vredens dag (1943), Ordet (1955) og Gertrud (1964), som ble hans siste film. Med Vredens dag fikk han anerkjennelse i USA med en Oscar-nominering, mens de danske anmeldere var ved å krepere over filmens langsomme tempo og eiendommelige stilisering. Ordet ble en betraktelig suksess, blant både publikum og anmeldere, og den innbrakte priser både i USA og Danmark. Hans siste film, Gertrud, viste seg kun å bli verdsatt blant de finere franske regissørkretser, blant annet av François Truffaut.

I 1952 fikk han bevillingen til kinoen Dagmar Teatret i København, som han drev til sin død.

Siste del av livet

Carl Th. Dreyers livsprosjekt var filmen om Jesus fra Nazareth som han arbeidet på livet igjennom, men som aldri ble realisert.

I årene fra 1966 til sin død i 1968 lå Dreyer flere ganger på sykehus, men fortsatte å tumle med prosjekter, inntil han i mars 1968 ble rammet av en lungebetennelse og døde i sin lille leilighet i Frederiksberg. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård.

Kulturkanonen

Carl Th. Dreyer huskes i sær for Jeanne d'Arc, Vredens dag og Ordet som av en rekke kritikere i dag anses dom mesterverk.

Du skal ære din hustru og Vredens dag ble i 2005 tatt opp i Kulturkanonen.[8][9]

Innflytelse

Hans innflytelse på ettertidens store instruktører kan ikke overvurderes, og både Ingmar Bergman og danske Lars von Trier har skjelet til Dreyers filmkunst. Temaer som den lidende kvinne i et patriarkalsk, religiøst miljø blandet med en stram billedkomposisjon og et langsomt tempo ble Dreyers kjennemerker, mens hans kompromisløse bruk av nærbilder i Jeanne d'Arc har influert talløse regissører.

Priser

Carl Th Dreyer fikk tildelt adskillige priser bl.a. Markusløven ved biennalen i Venezia i 1955. Ordet innbrakte priser både Bodilprisen for beste danske film og en Golden Globe i USA i 1956. I 1966 fikk han en Bodil-statuett for filmen Gertrud. I 1959 ble Carl Th. Dreyer kåret som Studenterforeningens æreskunstner.

Filmografi

Spillefilm

Kortfilmer

  • 1942 : Mødrehjælpen
  • 1946 : Vandet på landet
  • 1947 : Kampen mod kræften
  • 1947 : Landsbykirken
  • 1948 : De nåede færgen
  • 1949 : Thorvaldsen
  • 1950 : Storstrømsbroen
  • 1955 : Et Slot i et slot

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16234[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дрейер Карл Теодор, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Du skal ære din hustru hos Kulturkanonen Arkivert 6. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ Vredens dag hos Kulturkanonen Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker