Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen

Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen
Stiftetapril 2007 (Melbourne, Wien)
HovedkontorGenève
Adresse150 Route de Ferney, 1211 Genève 2, Switzerland
OpprinnelseMelbourne og Wien[1][2]
FokusÅ forby kjernefysiske våpen
Daglig lederBeatrice Fihn (2014–ingen)[3]
Omsetning1 205 427 euro (2019)
Nettstedwww.icanw.org (en)

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen
46°13′48″N 6°07′43″Ø
Nobels fredspris
2017

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen[4] (engelsk: International Campaign to Abolish Nuclear Weapons; ICAN) er en global kampanje som arbeider for å mobilisere folk i alle land til å inspirere, overtale og presse regjeringene til å støtte forhandlinger om en traktat som forbyr kjernefysiske våpen. ICAN ble lansert i 2007 og teller 468 partnerorganisasjoner i 101 land.

I 2013 var ICAN vertskap for ICAN Civil Society Forum i Oslo. Formålet var å drøfte de humanitære konsekvensene ved bruk av kjernefysiske våpen, og å starte en prosess i retning av en traktat som forbyr atomvåpen.

I 2017 vant kampanjen Nobels fredspris for «sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».[5]

Historie

Lansering

ICAN ble lansert internasjonalt under to hendelser, den ene i Melbourne i Australia 23. april 2007,[1] og den andre i Wien 30. april 2007, under et møte mellom partene i ikkespredningsavtalen (NPT).[2] Den ble lansert av Den internasjonale legeforening mot atomkrig etter et forslag fra september 2006.[6]

Nasjonale lanseringer har også funnet sted i Australia, Canada, Frankrike, India, Italia, Malaysia, Norge, Sverige, Romania, Danmark, Tyskland, Østerrike, Israel, Egypt, Tyrkia, Bahrain, Nederland, Storbritannia og USA.[7]

Oppfordring til stater om å forby kjernefysiske våpen

Under NPT Review Conference i 2010 i New York oppfordret ICAN verdens stater om å forby atomvåpen.[8] 27. juli 2011 møttes P5-landene (USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike) i Paris for å diskutere transparens rundt hverandres atomvåpenpolitikk. ICAN ga ut en video som utfordrer landene til å gjøre mye mer.[9]

Hendelser og kampanjer

Nuclear Abolition Week og Nuclear Abolition Day

Fra 6. til 13. juli 2013 koordinerte ICAN Nuclear Abolition Week.[10] ICAN har avholdt en årlig «Nuclear Abolition Day», som har inkludert ikke-voldelige gatedemonstrasjoner, veldedighetskonserter og konserter, piknik, våkenetter, marsjer og pedagogiske verksteder. Ifølge ICAN er hensikten å øke folks bevissthet om de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen og bygge politisk støtte for forhandlinger om en traktat som forbyr slike våpen.[10] Den organiserer «Nuclear Abolition Day» 26. september hvert år for å oppfordre til nedrustning av atomvåpen.[11][12]

«Share Your Shadow»-kampanjen

Under Nuclear Abolition Week 2013 lanserte også ICAN sitt nye formidlingsinitiativ, «Share Your Shadow» (norsk: «Del din skygge»), hvor man oppfordrer publikum til å ta bilder av sine egne skygger og dele dem gjennom ulike sosiale medier, som en hyllest til ofrene for bombingen av Hiroshima og Nagasaki og til støtte for oppstart av forhandlinger om en traktat som forbyr atomvåpen.[10][13]

Mål

Kunngjøringen for Nobels fredpris 2017.

ICAN har som mål å fremme offentlig og statlig støtte til en multilateral prosess for en traktat som forbyr atomvåpen. ICAN søker å forskyve nedrustningsdebatten til å fokusere på den humanitære trusselen kjernefysiske våpen utgjør, og sette søkelys på deres unike destruktive kapasitet, ukritiske målretting, den ødeleggende virkningen av en detonasjon på medisinsk infrastruktur og hjelpetiltak, og de ​​langvarige effektene som stråling har i nærområdet.[14] Grunnleggerne av kampanjen ble inspirert av suksessen til Den internasjonale kampanjen mot landminer, som var svært viktige for å få Minekonvensjonen på plass for å forby bruk av antipersonellminer verden over. ICAN ønsket å ta i bruk en lignende kampanjemodell.[15]

ICAN oppfordrer stater, internasjonale organisasjoner og andre aktører til å:[16]

  • Erkjenne at all bruk av atomvåpen medfører katastrofale humanitære konsekvenser.[16]
  • Erkjenne at det finnes et universelt humanitært behov for å forby atomvåpen, også for stater som ikke har disse våpnene.[16]
  • Erkjenne at de atomvæpnede statene har en forpliktelse til å bli kvitt sine atomvåpen.[16]
  • Handle til støtte for en multilateral forhandlingsprosess for en avtale som forbyr atomvåpen.[16]

ICAN Norge

ICAN Norge ble startet opp i 2010, og har hovedkontor på Sentralen i Oslo.

ICAN 2013 Civil Society Forum

Den 20. april 2012 kunngjorde Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge ville være vertskap for et møte i Oslo i 2013 om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, den 4. og 5. mars 2013.[17]

I forbindelse med dette arrangerte ICAN Norge en sivilsamfunnskonferanse som fant sted umiddelbart før regjeringskonferansen, 2.-3. mars 2012. ICANs Civil Society Forum samlet sivilsamfunnsaktører for å skape en bevegelse for en prosess for en traktat som forbyr atomvåpen. Forumet inneholdt blant annet ekspertanalyser om de humanitære risikoene ved bruk av kjernefysiske våpen, personlige vitnesbyrd fra ofrene fra bombingen av Hiroshima og av prøvesprengninger av atomvåpen, og workshops der man diskuterte strategier og handlingsplaner. Over 200 organisasjoner fra 60 land var representert på arrangementet, i tillegg til offentlige delegasjoner med både tekniske eksperter og politikere.[18][19]

Under arrangementet ble det også fremført en tale av og utført et intervju med Martin Sheen og representanter fra Obama for America.[18][19]

Medlemskap og støtte

██ Har formelt støttet ICANs humanitære løfte.

██ Stemte for løftevedtaket.

██ Stater med et atomvåpenprogram, og ikke har vist støtte for løftet.

██ Stater som er vert for andre lands atomvåpen, og ikke har vist støtte for løftet.

██ I en atomvåpenallianse, og ikke har vist støtte for løftet.

ICAN består av mer enn 468 partnerorganisasjoner i 101 land,[20] inkludert Den internasjonale legeforening mot atomkrig, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet,[21] Acronym Institute for Disarmament Diplomacy,[22] Norsk Folkehjelp[23] og Peace Boat.[24]

Kampanjen har hovedkontor i Genève, hvorfra den koordinerer kampanjen globalt. En internasjonal styringsgruppe (ISG) gir ledelse og strategisk ledelse av kampanjen, mens en internasjonal stabteam (IST) gir løpende koordinering av kampanjen internasjonalt.

Referanser

  1. ^ a b «About ICAN Australia». ICAN Australia (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  2. ^ a b «The Campaign to ban nuclear weapons» (PDF). ICAN (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. [død lenke]
  3. ^ «Beatrice Fihn joins ICAN as Executive Director», verkets språk engelsk, utgitt 1. juli 2014, besøkt 6. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://forskning.no/krig-og-fred-atombombe-utenrikspolitikk/2017/10/nobels-fredspris-tildeles-den-internasjonale
  5. ^ «Nobels fredspris 2017». Den Norske Nobelkomite (norsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  6. ^ «Campaign milestones 2006». ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 6. oktober 2017. 
  7. ^ «ICAN events for 70th Anniversary | ICAN». ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  8. ^ «ICAN at the NPT Review Conference | ICAN». ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  9. ^ «Campaign milestones 2011 | ICAN». ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  10. ^ a b c «Nuclear Abolition Week: A great success». ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  11. ^ «About - Nuclear Abolition». Nuclear Abolition (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  12. ^ «What are you doing for Nuclear Abolition Day, September 26? – UNFOLD ZERO». Unfold Zero (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  13. ^ «Nuclear Abolition Week 2013: Share Your Shadow | ICAN». ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  14. ^ «The case for a ban treaty | ICAN». ICAN (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  15. ^ «The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons» (PDF). ICAN (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mai 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  16. ^ a b c d e «Kampanjeoversikt | ICAN». ICAN Norge (norsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  17. ^ «Ministry of Foreign Affairs». Utenriksdepartementet (engelsk). 16. oktober 2013. Besøkt 6. oktober 2017. 
  18. ^ a b «70 år siden Hiroshima». Dagsavisen (norsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  19. ^ a b «ICANs Civil Society Forum». ICAN Norge (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  20. ^ «Norge ville ikke være med på fredsprisvinnerens prosjekt». Aftenposten (norsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  21. ^ «IPPNW: International Physicians for the Prevention of Nuclear War». Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (engelsk). Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  22. ^ «ICAN | Acronym Institute for Disarmament Diplomacy». Acronym Institute for Disarmament Diplomacy (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 
  23. ^ «Kontakt og kampanjestruktur | ICAN». ICAN Norge (norsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  24. ^ «Peace Boat - News & Press». Peace Boat (engelsk). Besøkt 6. oktober 2017. 

Eksterne lenker