Martti Ahtisaari

Martti Ahtisaari
FødtMartti Oiva Kalevi Ahtisaari
23. juni 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vyborg (Finland)[3][4]
Død16. okt. 2023[5][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Helsingfors (Finland)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Finlands president (1994–2000)
  • Ambassador of Finland to Tanzania (1973–1977)
  • Ambassador of Finland to Zambia (1973–1977)
  • Ambassador of Finland to Somalia (1973–1977)
  • Ambassador of Finland to Mozambique (1975–1977) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedUleåborgs universitet (–1959)
Kuopio Lyceum High School (–1952)[7]
Oulun Lyseon Lukio (1952–1956)
EktefelleEeva Ahtisaari (1968–2023)[8][9]
BarnMarko Ahtisaari[7]
PartiFinlands sosialdemokratiske parti[4]
NasjonalitetFinland
GravlagtSandudds begravningsplats
Utmerkelser
75 oppføringer
Nobels fredspris (2008)[4][10][11]
Den hvite ørns orden (1997)[12]
Manfred Wörner-medaljen (2007)
Storkors av St. Olavs Orden (1994)[13]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2007)[14]
Geuzenpenning (2008)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (2000)
Storkors av Den islandske falkeorden (1995)
Delta-prisen for global forståelse
1. klasse av Trestjerneordenen (1997)[15]
Hessischer Friedenspreis (2000)
Kjede av Stjerneordenen (1998)[16]
Weltwirtschaftlicher Preis (2012)[17]
Fulbright Prize (2000)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1997)[18]
Elefantordenen (1994)
Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[19]
Zamenhof award (1995)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1994)[20]
Storkors av Finlands løves orden (1994)[21]
Terra Mariana-korsets ordenskjede (1995)[22]
Storkorset av Vytautas den stores orden (1996)
Storkors av Det gode håps orden (1997)[23]
Serafimerordenen (1994)[24]
Storkors av Ungarns fortjenstorden[25]
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner (2004)[26]
Storkors av Æreslegionen (1999)[27]
Storkorsridder av Order of the Bath[28]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[25]
Storbånd av Leopoldsordenen[25]
Storkjede av Sydkorsordenen[25]
Storkors av Chiles fortjenstorden[25]
Storkors av Frelserens orden[25]
Mubarak den stores orden[25]
Kjede av Den aztekiske ørns orden[25]
Storkors av Den nederlandske løves orden[25]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (1996)[29]
Republikken Tyrkias statsorden (1999)[30]
Honorary Officer of the Order of Australia (2002)[31]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1999)[32]
Kommandør av Finlands løves orden (1975)[33]
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1983)[34]
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1992)[35]
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1994)[36]
Grand Cross of the Order of the Holy Lamb[37]
Order of the National Flag (2016)[38]
Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden (1997)[39]
Commander of the Congolese Order of Merit[25]
Kongerikets kroneorden[25]
Bintang Jasa Utama[28]
Medal for Military Merits[28]
Finlands hvite roses orden
Finlands løves orden
Republikken Italias fortjenstorden
St. Olavs Orden
Terra Mariana-korsets orden
Vytautas den stores orden
Det gode håps orden
Ungarns fortjenstorden
Isabella den katolskes orden
Order of the Bath
Order of Australia
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Leopoldsordenen
Sydkorsordenen
Chiles fortjenstorden
Frelserens orden
Den aztekiske ørns orden
Den nederlandske løves orden
Den islandske falkeorden
Republikken Indonesias stjerne
Rajamitrabhornordenen
Stjerneordenen
Gold Medal of Merit with clasp of the Reserve Officers Association[40]
Cross of merit with clasp of Reservists' association[40]
Signatur
Martti Ahtisaaris signatur
Våpenskjold
Martti Ahtisaaris våpenskjold
Martti Ahtisaari på Commons
Nobels fredspris
2008

Martti Oiva Kalevi Ahtisaari (1937–2023) var en finsk politiker og nobelprisvinner.

Han var Finlands president fra 1994 til 2000. Ahtisaari ble lansert som presidentkandidat av Finlands sosialdemokratiske parti, og beseiret i den andre og avgjørende valgomgangen Elisabeth Rehn.

Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris i 2008.

Bakgrunn

Martti Ahtisaari ble født den 23. juni 1937 i Viborg der faren tjenestegjorde som underoffiser. Farens oldefar Adolf Olaus Jacobsen hadde innvandret fra Tistedalen i Østfold i Norge,[41] og da faren tok finsk statsborgerskap i 1929 forfinsket han navnet fra Adolfsen i 1937. Under fortsettelseskrigen hadde faren fronttjeneste som mekaniker, mens moren flyttet til Kuopio med sønnen for å unngå krigen. Det var derfor i Kuopio at Ahtisaari hadde det meste av sin oppvekst og påbegynte skolegangen. I 1952 flyttet familien til Uleåborg, da faren fikk arbeid der. Her ble Ahtisaari aktiv i det lokale YMCA.[42]

I 1959 avsluttet Ahtisaari lærerutdanningen etter å ha fullført militærtjeneste. Året etter flyttet han til Karachi for å lede et YMCA-program der, finansiert av den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA. Etter tre år flyttet han hjem til Finland, og slo seg ned i Helsingfors for videre utdannelse, samtidig som han var aktiv i internasjonalt bistandsarbeid. I 1965 ble han ansatt i Utenriksdepartementets bistandskontor.[trenger referanse]

Foruten finsk snakket han også svensk, fransk, engelsk og tysk.

Internasjonalt arbeid

Ahtisaari i 2000

Martti Ahtisaari spilte en viktig rolle under forhandlingene som førte til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990. Han ledet forhandlingene som i august 2005 førte til fred i provinsen Aceh på Sumatra i Indonesia. Der hadde det rast en omkring 30 år lang konflikt som har kostet 15 000 mennesker livet.

Han arbeidet som FNs spesialutsending med å få til normale forhold mellom Kosovo og Serbia som de siste årene har vært svært betente. Dette er en konflikt Ahtisaari har arbeidet med siden 1998.

  • I perioden 1960–63 ledet han et YMCA-program for den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA i Pakistan
  • I 1965 ble han ansatt ved utenriksdepartementets nyopprettede kontor for utviklingshjelp, og ble i 1972 forfremmet til assisterende avdelingssjef
  • I 1973 ble han utnevnt til ambassadør i Tanzania
  • I 1977 begynte han å arbeide for FN, og ble i 1982 visegeneralsekretær samt spesialutsending til Namibia
  • I 1984–86 var han statssekretær for utviklingssamarbeidsspørsmål i utenriksdepartementet, og vendte i 1987 tilbake til Namibia, der han arbeidet med de vanskelige forhandlingene som førte frem til landets selvstendighet i 1990

Utmerkelser

Nobels fredspris 2008
Foto: Harry Wad

Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris 10. oktober 2008 for å ha bidratt til å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over tredve år[43] og mottok medalje og diplom 10. desember 2008 i Oslo.

I 2007 ble Ahtisaari tildelt Unescos fredspris.

Ahtisaari ble i 1994 tildelt storkors av St. Olavs Orden. Han ble samme år ridder av den danske Elefantordenen og, som den 813. i rekken, ridder av den svenske Serafimerordenen. I 2002 ble han utnevnt til æresoffiser av Australiaordenen. Ahtisaari ble i 2004 tildelt den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. I begrunnelsen for denne heter det at dette er for «his outstanding achievement as a diplomat and commitment to the cause of freedom in Africa and peace in the world».[44] Ahtisaari mottok i 1997 Den hvite ørns orden fra Polens president.[45]

Ahtisaari var æresstatsborger av Namibia.[46]

Martti mottok Nordens språkpris 1. desember 2015.[47]

Referanser

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Martti Ahtisaari», Biografisk leksikon for Finland ID 4140-1416928956746[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, «Martti Ahtisaari», Munzinger IBA 00000015402, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Brockhaus Enzyklopädie, «Martti Oiva Ahtisaari», oppført som Martti Oiva Ahtisaari, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ahtisaari-martti-oiva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «President Martti Ahtisaari 1937–2023», utgitt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Yle, «Presidentti Martti Ahtisaari on kuollut», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Hannu Heikkilä, «Ahtisaari, Martti(1937 - )», Kansallisbiografia-ID 634, utgitt 7. juni 2000, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Det finske litteraturselskapet, Hannu Heikkilä, «Ahtisaari, Martti(1937 - )», Kansallisbiografia-ID 634, publisert i The National Biography of Finland, utgitt 7. juni 2000, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U5093[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize amounts», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 2008», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Order Orła Białego w Rzeczypospolitej», besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer», besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ UNRIC, «Ahtisaari mottog Unescos fredspris», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 289, utgitt 5. november 1997[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «DECREE no. 363 of October 23, 1998regarding the awarding of the "Star of Romania" Order in the rank of Colan», besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Kiel Institute for the World Economy, «List of all Prize Winners of the Global Economy Prize», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ quirinale.it, «AHTISAARI S.E. Martti Decorato di Gran Cordone», besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 495[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Teenetemärkide kavalerid: Martti Ahtisaari», besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Helsingin Sanomat, side(r) A7, utgitt 14. mai 1997[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Q121921899, side(r) 59[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b c d e f g h i j k Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2021[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ «MARTTI AHTISAARI», besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 19[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ a b c Kuka kukin on 2015, side(r) 32[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ В. Воронін, «Державні нагороДи України: Дипломатичний вимір», samling Vernadsky National Library of Ukraine, side(r) 1073, ISSN 2707-7683[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ «Finlandiya Cumhurbaşkanı Ahtisaari'ye Verilen "Devlet Nişanı" Töreninde Yaptıkları Konuşma», besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 1042965[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ BOE ID BOE-A-1999-2504[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 6. desember 1975[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ Helsingin Sanomat, side(r) 21, utgitt 6. desember 1983[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 356[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ vapaudenristinritarikunta.fi, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ Helsingin Sanomat, side(r) A4, utgitt 22. februar 1995[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ president.al, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ Boletín Oficial de la República Argentina, side(r) 2, utgitt 2. september 1997[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ a b Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2023[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ Autio, Veli-Matti & Pulli, Heljä, "Presidentti Martti Ahtisaaren esivanhemmat" i Suomen Sukututkimusseuran vuosikirja 1999 (en undersøkelse publisert av Suomen Sukututkimusliitto, den finske slektsforskerforeningen) genealogia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
  42. ^ Autio, Veli-Matti & Pulli, Heljä, "Presidentti Martti Ahtisaaren esivanhemmat" i Suomen Sukututkimusseuran vuosikirja 1999 genealogia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
  43. ^ Nobelkomiteens presentasjon
  44. ^ Den offisielle begrunnelsen fra den sørafrikanske presidenten Arkivert 19. juli 2010 hos Wayback Machine.
  45. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  46. ^ «Curriculum vitae» Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine., Crisis Management Initiative.
  47. ^ "Aktuelt" på NRK2 1.12.15

Eksterne lenker