Fagforening
Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag. En fagforening tar vare på interessene til en yrkesgruppe. Fagforeningens fremste oppgaver er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Etter andre verdenskrig har også trygdeordninger, velferdsgoder og ulike politiske solidaritetsspørsmål blitt viktige kampsaker.
I områder med flere bedrifter innenfor samme fag, blir det ofte opprettet fagforeningsklubber på hver enkelt bedrift. De fleste fagforeninger er knyttet til et fagforbund, også kalt fagorganisasjon eller yrkesorganisasjon. Fagforbundene er som regel landsomfattende organisasjoner som er bygd opp av lokale fagforeninger eller avdelinger.
Tradisjonelt ble fagbevegelsen fra midten av 1800-tallet oftest bygd opp rundt fagene, gjerne knyttet til den dominerende produksjonen ved en lokal fabrikk eller primærnæring. Jo større bedriftene var, desto lettere var det å organisere arbeiderne og skape det samholdet og lojaliteten som trengtes i begynnelsen for å forsvare organisasjonsretten. Arbeidstakerne i grafisk industri var tidligst ute, mens andre tidlige grupper var skogsarbeidere, metallarbeidere, fyrstikkarbeidere, og telegrafarbeidere. Det første norske fagforbundet i Norge var Norsk Centralforening for Boktrykkere etablert i 1882.
Disse fagforbundene ble etterhvert organisert i nasjonale hovedsammenslutninger. LO ble etablert i 1899 som en sammenslutning av fagforbund, og er den eldste hovedsammenslutningen i Norge. Etterhvert ble bedriftene sammensatt av mer ulike yrkesgrupper ettersom produksjonen ble mer avansert, og det ble vanligere med industriforbund hvor alle ansatte innen industrien, uavhengig av fagutdanning, organiserte seg. Tidlige industrier som ble fagorganisert omfatter eksempelvis kjemisk industri og verftsindustri.
I Norge
Norges eldste fagforening som fortsatt eksisterer er Norges Farmaceutiske Forening[1], stiftet i 1858. Den nest eldste som fortsatt eksisterer er Den Typografiske Forening, stiftet i 1872.[2]
En stor del av fagforbundene er tilknyttet Norges største lønnstakerorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge (LO). Denne organisasjonen representerer over halvparten av alle som er tilknyttet en yrkesorganisasjon, over 910 000 medlemmer i 2016. I likhet med YS baserer LO seg på å organisere alle utdanningsgrupper på de enkelte arbeidsplassene, i motsetning til Unio og Akademikerne som organiserer bestemte utdanningsgrupper og dermed gjerne har flere fagforbund representert på samme arbeidsplass.
Hovedsammenslutninger av fagforbund
- Landsorganisasjonen i Norge – LO — medlemmer 992 767 (2022)[3]
- Unio — medlemmer 375 000 (2020)[4]
- Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund — YS – medlemmer 230 000[5]
- Akademikerne — medlemmer 255 000 (mars 2023)[6]
Andre Fagforeninger
- Krifa Norge — medlemmer 2 000 (2024)[7]
Nedlagte
- Akademikernes Fellesorganisasjon – AF (1975-2001)
Se også
Referanser
- ^ «Om Farmaceutene | Norges Farmaceutiske Forening». www.farmaceutene.no. Besøkt 25. august 2016.
- ^ Om OGF Arkivert 11. desember 2011 hos Wayback Machine.
- ^ «LO Norge Beretning 2022» (PDF). s. 116.
- ^ https://www.unio.no/om-unio/.
- ^ https://ys.no/om-ys/; arkiveringsdato: 17. september 2020; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200917022707/https://ys.no/om-ys/.
- ^ «Om Akademikerne». Akademikerne. Besøkt 21. desember 2023.
- ^ https://krifa.no/om-krifa; besøksdato: 22. april 2024.
Eksterne lenker
- ITUC – International Trade Union Congress
- Kjellberg, Anders (1999) «Fagorganisering i Norge og Sverige i et internasjonalt perspektiv», Arbeiderhistorie 1999. Aarbok for Arbeiderbevegelsens Arkiv och Bibliotek (Tema: LO 100 år). Oslo 1999, sid 57-83