Fokas
| Fokas Flavius Fokas Augustus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent Trakia | ||
| Død | 5. oktober 610 Konstantinopel Henrettet | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Leontia | ||
| Mor | Domentzia | ||
| Søsken | Comentiolus Domentziolus | ||
| Barn | Domentzia | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Regjerte | 602 – 610 | ||
| Dynasti | Tilhørte intet dynasti | ||
| Forgjenger | Maurikios | ||
| Etterfølger | Herakleios | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Flavius Fokas (latin: Flavius Phocas Augustus; gresk: Φωκᾶς, Fokas; død 5. oktober 610) var bysantinsk keiser fra 602 til 610.[1]
Liv og virke
Bakgrunn
Når Fokas ble født er ukjent,[2] og hans tidlige liv er stort sett ukjent, men det er kjent at han tjenestegjorde som en offiser av lav grad under keiser Maurikios. Han ble først kjent i 602 som leder av et opprør mot keiser Maurikios.
Keiser
Fokas og styrtet keiseren den 23. november 602 og erklærte seg selv som ny bysantinsk keiser den samme dagen. Fokas ble kronet til ny keiser av patriarken i kirken Sankt Johannes Døperen på Hebdomon. Noen dager etter rykket han inn i Konstantinopel uten å møte motstand. Maurikios og hans sønn ble henrettet.[3]
Fokas hadde dyp mistro til aristokratiet i Konstantinopel, og innsatte derfor sine egne slektninger i høye militære posisjoner, og utrensket brutalt sine motstandere. Han var selv en lite kompetent, hevdes det, både av den sivile administrasjonen og av militæret, og under ham ble Østromerriket truet av tallrike fiender med jevnlige angrep på Balkan av avarere og slavere, og en invasjon på de østlige provinsene fra Sasanideriket.
Fokassøylen på Forum Romanum i Roma ble oppført til hans ære i 608 e.Kr. og er det siste monument som ble oppført på stedet.
På grunn av Fokas’ inkompetanse og brutalitet, slik tolkes det i eldre kilder, gjorde eksarken av Kartago, Heraklios den eldre, opprør mot ham. Hans sønn Herakleios lyktes å erobre Konstantinopel den 5. oktober 610, og henrettet Fokas den samme dagen før han erklærte seg selv som ny keiser.
Det gjennomgående negative bilde av Fokas som tegnes i kildene (jamfør for eksempel Johannes av Antiochia, Theophylaktos Simokates eller Theophanes) og som til inn i den nyere tid stort sett har dominert forskningsbilde, burde møtes med en viss forsiktighet: Alle disse beretningene stammer fra tiden litt etter keiserens død, og oppstod tildels (som Theophylaktos) i Herakleios' regjeringstid. Som den som styrtet Fokas var det i hans interesse å gi et dårlig bilde av forgjengeren. En del av de eldre fortellinger om Fokas' udugelighet gjelder i dag som tilbakeviste; det gjelder for eksempel en antagelse om, at det romerske herredømme på Balkan falt sammen allerede på Fokas' tid.
Referanser
- ^ Theophanes bekjenneren (1997): The Chronicle of Theophanes Confessor: Byzantine and Near Eastern History, AD 284-813, 1. utg., Clarendon Press, s. 1-9
- ^ Crawford, Peter (2013): The War of the Three Gods, s. 27
- ^ Kleinhenz (2017): Routledge Revivals, s. 890
Litteratur
- Carr, John (2015): Fighting Emperors of Byzantium. Pen and Sword. ISBN 9781473856400.
- Crawford, Peter (2013): The War of the Three Gods: Romans, Persians and the Rise of Islam. Pen and Sword. ISBN 9781473829510.
- Kleinhenz, Christopher (2017): Routledge Revivals: Medieval Italy (2004): An Encyclopedia. Taylor & Francis. ISBN 9781351664431.
- Parnell, David Alan (2016): Justinian's Men: Careers and Relationships of Byzantine Army Officers, 518-610. Springer. ISBN 9781137562043.
Eksterne lenker
- «Phocas», Encyclopedia of Roman Emperors
 Østromersk keiser | ||
| [[]] | ||
| Forgjenger: Maurikios |
602–610 | Etterfølger: Herakleios |
| Østromerriket | ||