Romanos III
| Romanos III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 968 Hierapolis | ||
| Død | 11. apr. 1034 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Zoë Porfyrogenita[1] | ||
| Søsken | Basil Argyros Pulcheria Argyre Maria Argyropoulina | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Konstantinopel | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Romanos III Argyros (gresk: Ρωμανός Αργυρός, født 15. november 968, død 11. april 1034 i Konstantinopel) var bysantinsk keiser fra 15. november 1028 til sin død.
Liv og virke
Bakgrunn
Romanos nedstammet fra en bysantinsk adelsfamilie (Argyros) og var prefekt av Konstantinopel. Han var oldesønn av keiser Romanos I.
Ekteskap
Hans vei til keisertronen ble åpnet etter at den døende keiser Konstantin VIII hadde tvunget ham til å gifte seg med hans datter Zoe,[2] og det skulle Konstantin Dalassenos se til faktisk skjedde. Bryllupet stod den 12. november 1028. Han ble dermed den første som var gift med keiserinne Zoë Porfyrogenita.
Keiser
Tre dager etter ble Romanos III rikets regent.[3]
Han viste stor iherdighet som regent i det å stå for en egen og selvstendig politikk. I det meste fikk han imidlertid ikke til det han ville. Han bevilget store pengesummer til byggeprosjekter og til støtte av klostre. Hans forsøk på å senke skattene, førte til et underskudd i rikets hushold.[2]
I 1030 bestemte han seg for å gjengjelde den arabiske invasjon over rikets østgrenser, og første en stor hær til Aleppo. Men på veien dit ble han overrasket av fienden og led et alvorlig nederlag ved Azaz ikke langt fra Antiokia. Selv om nederlaget ble litt mildnet ved det at Georg Maniakes ledet et fremgangsrikt forsvar av Edessa, og dessuten at bysantinerne vant en seier over den arabiske flåte i Adriatehavet, betød ikke dette at Romanos vant tilbake sin tidligere popularitet.[4] Hans ektefelle skal også ha bidratt aktivt med å svekke hans stilling i folkemeningen.[2]
I Konstantinopel ble Romanos III mål for en rekke sammensvergelser, for det meste sentrert om hans svigerinne Theodora, som i 1029 og i 1030. Han overlevde tre forswøk på å stryrte ham fra tronen.
Hans død i 1034 skal ha vært etter at han egen hustru hadde forgidtet ham, skjønt det er også spekulasjoner at han skal ha blitt druknet i badet på ordre av hustruen.
Han ble begravet i kirken Maria Peribleptos-kirken, som han selv hadde bygd.
Litteratur
- Johannes Skylitzes: A Synopsis of Byzantine History, 811–1057. Introduction, Text and Notes translated by John Wortley. Cambridge University Press, Cambridge 2010, ISBN 978-0-521-76705-7, S. 354–369
- Ralph-Johannes Lilie: Byzanz. Das zweite Rom. Siedler, Berlin 2003, ISBN 3-88680-693-6.
- Ralph-Johannes Lilie, Claudia Ludwig, Thomas Pratsch, Beate Zielke, Harald Bichlmeier, Bettina Krönung, Daniel Föller, Alexander Beihammer, Günter Prinzing: Prosopographie der mittelbyzantinischen Zeit. 2. Abteilung: (867–1025). Band 5: Niketas (#25702) – Sinapes (#27088). Nach Vorarbeiten F. Winkelmanns erstellt. Herausgegeben von der Berlin-Brandenburgischen Akademie der Wissenschaften. De Gruyter, Berlin 2013, ISBN 978-3-11-016670-5, s. 602–604 Nr. 26835.
Referanser
- ^ The Peerage person ID p15022.htm#i150215, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Romanus III Argyrus – biography – Byzantine emperor.
- ^ Georg Ostrogorsky (1963). Geschichte des byzantinischen Staates. München: C.H. Beck. s. 266.
- ^ http://www.artic.edu/aic/collections/artwork/36660 =The Art Institute of Chicago: Histamenon (Coin) of Romanus III Argyrus with Christ Enthroned 2015-08-21
Eksterne lenker
(en) Romanus III – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Romanos III. Argyros Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. i Prosopography of the Byzantine World
- Romanos III Argyros, Emperor of Constantinople - geni.com
 Østromersk keiser | ||
| Makedonske dynasti | ||
| Forgjenger: Konstantin VIII |
1028–1034 | Etterfølger: Zoë Porfyrogenita og Mikael IV Paflagonieren |
| Østromerriket | ||