Hetman

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Hetman var en embetstittel fra Det polsk-litauiske samveldet og blant kosakkene.

I Polen-Litauen

I Polen-Litauen oppstod tittelen i 1505, og betegnet da den øverste militære lederen etter kongen. I begynnelsen ble embedet opprettet ved behov, men fra 1581 var det fire permanente hetman-verv: En felthetman (hetman polny) og en storhetman (hetman wielki) i hver av delene i riket (Kongedømmet Polen og Storhertugdømmet Litauen). Vervene var i utgangspunktet gitt på livstid, og kunne ikke trekkes tilbake med mindre det var snakk om høyforræderi. Storhetmanen virket ved hoffet og var ansvarlig for generell administrasjon og hærens interesser. Felthetmanen befant seg vanligvis ute i felten med små militære avdelinger for å beskytte rikets grenser, særlig i øst. Felthetmanen var underlagt storhetmanen, og begge stillingene var uavhengige for Kongedømmet og Litauen (henholdsvis hetman koronny (Kongehetman, egentlig «Kronehetman») og hetman litewski (litauisk hetman)). Reformer i 1776 begrenset hetmanenes makt, og etter polens tredje deling i 1795 gikk tittelen ut av bruk.

I Ukraina

Fra andre halvdel av 1500-tallet betegnet hetman også lederen for kosakkene i Ukraina. Man ble valgt inn i embedet, men hetmanen hadde likevel vide fullmakter og kunne egenhendig lage lover. Han var også øverste militære leder. Under Bogdan Khmelnytskijs styre var hetmanen også statsoverhode i Det kosakkiske hetmanatet. Kirill Razumovskij var hetman fra 1750 til 1764. Etter at kosakkene kom inn under Russland ble tittelen etter hvert avskaffet av Katarina II i 1764.