Joseph McCarthy

Joseph McCarthy
FødtJoseph Raymond McCarthy
14. nov. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grand Chute
Død2. mai 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (48 år)
Bethesda
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, dommer (1939–), jurist, bonde, plasshenviser, antikommunist Rediger på Wikidata
Embete
  • Dommer (1939–1942)
  • dommer (1945–1957)
  • senator i USA (80th United States Congress, Wisconsin Class 1 senate seat, 1947–1949)
  • senator i USA (81st United States Congress, Wisconsin Class 1 senate seat, 1949–1951)
  • senator i USA (82nd United States Congress, Wisconsin Class 1 senate seat, 1951–1953)
  • senator i USA (83rd United States Congress, Wisconsin Class 1 senate seat, 1953–1955)
  • senator i USA (84th United States Congress, Wisconsin Class 1 senate seat, 1955–1957)
  • senator i USA (85th United States Congress, Wisconsin Class 1 senate seat, 1957–1957) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMarquette University
Marquette University Law School (–1935)[5]
University of Wisconsin[6]
grunnskole (forekomst av: Fådelt skule, bygd, Grand Chute)[5]
videregående skole (Manawa)[7]
EktefelleJean Kerr Minetti
PartiDet republikanske parti (1944–1957)[7]
Det demokratiske parti (1936–1944)[7]
NasjonalitetUSA
GravlagtSaint Mary's Cemetery[8]
UtmerkelserDistinguished Flying Cross
Air Medal
Senator fra Wisconsin 
1947-1957
ValgkretsWisconsin
Signatur
Joseph McCarthys signatur
Joseph McCarthy på Commons

Joseph Raymond McCarthy (født 14. november 1908 i Grand Chute i Wisconsin i USA, død 2. mai 1957 i Bethesda i Maryland i USA) var en amerikansk politiker fra det republikanske parti.

McCarthy var senator for Wisconsin i perioden 1947 til 1957. I løpet av denne perioden ble McCarthy kjent for sine aggressive kampanjer imot kommunister og antatte kommunistsympatisører. Spesielt pressefolk, politikere og folk i film- og underholdningsbransjen og i det militære var utsatt. Kampanjen gav opphav til betegnelsen mccarthyisme. Flere amerikanske kommunistsympatisører mistet jobben, og noen valgte å rømme landet, blant andre Charlie Chaplin.

Bakgrunnen for McCarthys virksomhet var avsløringer av en del personer med kommunistsympatier som hadde spionert til fordel for Sovjetunionen. Alger Hiss, en høytstående føderal tjenestemann, ble i 1948 anklaget for å være sovjetisk spion, men ble bare dømt for mened. (Om Hiss var skyldig i spionasje, er fortsatt uklart.) I 1950 vedgikk den britiske fysikeren Klaus Fuchs at han hadde spionert for Sovjetunionen. Samme år ble Julius Rosenberg arrestert, og året etter ble Donald MacLean og Guy Burgess avslørt som sovjetiske spioner i Storbritannia. Andre personer som ble mistenkt eller dømt for spionasje var Victor Perlo, Judith Coplon, Morton Sobell, William Perl, Alfred Sarant, Joel Barr og Harry Gold.

Det var altså et faktum at det fantes et mindre antall personer i høye stillinger med kommunistiske sympatier som var villig til å utlevere informasjon til Sovjetunionen. McCarthy førte imidlertid jakt på personer også i lavere stillinger, med svært begrenset – eller endatil ingen – kontakt med kommunismen.

McCarthy var allerede blitt en nasjonal berømthet da han i en tale i 1950 påstod at han hadde en liste som inneholdt navn på kommunister i utenriksdepartementet. Han kunne imidlertid ikke framlegge bevis for noe av dette. Etter at hans metoder var blitt offentlig kjent gjennom en tv-sendt senatshøring i 1954, vedtok senatet med stort flertall en fordømmelse av McCarthy.

Bakgrunn og utdannelse

McCarthy ble født på en gård i landsbyen Grand Chute i Wisconsin. Hans ene bestemor var fra Tyskland og hans tre øvrige besteforeldre fra England. Begge foreldrene var født i Wisconsin. McCarthy studerte ingeniørvitenskap og jus, og ble advokat i 1935. I 1936 stilte han som Demokratenes kandidat som distriktsanklager, men tapte. Han ble imidlertid valgt til distriktsdommer i 1939, som den yngste dommer i Wisconsins historie.

I 1942, like etter at USA hadde gått med i andre verdenskrig, vervet McCarthy seg som løytnant i marinekorpset. Han deltok i stillehavskrigen, og fikk tilnavnet «Tailgunner Joe».

I 1944, mens han enda var i aktiv militærtjeneste, satte han i gang en kampanje for å bli nominert som republikansk senator for Wisconsin. Han rakk ikke opp.

I april 1945 gikk han tilbake i de siviles rekker og ble gjenvalgt til dommerembetet. Samtidig startet han en betydelig mer velorganisert kampanje fram mot senatsvalget i 1946 da han utfordret republikaneren Robert M. La Follette i primærvalget. McCarthy fikk støtte fra den lokale partiorganisasjonen, og han vant nominasjonen med knapp margin. I selve valget slo han demokratenes kandidat, Howard J. McMurray.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-McCarthy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Joseph R. McCarthy, Munzinger IBA 00000003223, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Joseph Raymond McCarthy, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041612[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c www.jstor.org, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 691, besøkt 21. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker