Liste over franske monarker

Det franske kongevåpen 15891789 innført av Henrik IV og benyttet frem til revolusjonen. Det har et alliansevåpen av skjoldet med de franske liljene og et rødt skjold med kongeriket Navarras gull kjeder, fordi Henrik IV også var konge av Navarra. På allianseskjoldene en gull hjelm med kongekrone og rundt skjoldene to ordenskjeder. Skjoldholdere er to engler i våpenkjortler og holdende standarter med hvert av skjoldmotivene. Det hele er i et hermelinsforet blått våpentelt kronet med fransk liljeprydet kongekrone, under en smalt banner og en todelt blå vimpel med gull liljer. På banneret er teksten "MONTJOIE ST DENIS", et krigsrop fra Filip Is tid.[1]

Liste over Frankrikes monarker er en liste over Frankrikes konger etter Hugo Capet. Listen omfatter de personer som har vært konge eller keiser av Frankrike.

Et rike styrt av én hersker oppsto i Gallia da det Vestromerriket begynte å falle sammen på 400-tallet. De saliske frankere ble den ledende stammen i området og under dem ble Frankerriket grunnlagt, som senere ble til Frankrike. Merovingerne ble den herskende ætten over alle frankere i begynnelsen av 500-tallet og kom til å herske til midten av 700-tallet, da den siste merovingiske kongen ble avsatt av Pipin den yngre (som var far till Karl den store). Denne grunnla dermed den nye kongeslekten Karolingerne, som i sin tur kom til å herske over Frankerriket og, etter dets deling gjennom traktaten i Verdun i 843, det Vestfrankiske riket frem til slutten av 900-tallet. Disse regentene listes på liste over frankiske konger.

I 987 ble Hugo Capet den første Capetingerkongen og fra og med dette tidspunkt begynte riket mer å anses som Frankrike snarere enn det Vestfrankiske riket, ettersom man startet å gå bort fra planene om å gjenforene det med Burgund og det Østfrankiske riket. Selv om tittelen Frankernes konge offisielt fantes frem til begynnelsen av 1200-tallet startet den gradvis å bli mindre benyttet og standardtittelen ble Konge av Frankrike. Også tittelen Konge av Frankrike og Navarra ble brukt fra slutten av 1200-tallet til begynnelsen av 1300-tallet og fra slutten av 1500-tallet til den franske revolusjonens utbrudd i 1789. I den korte perioden før Ludvig XVI ble avsatt benyttet man tittelen Franskmennenes konge, noe som også gjenoppsto etter julirevolusjonen i 1830. Både Napoléon Bonaparte og Napoleon III var keisere og bar derfor tittelen Franskmennenes keiser.

I og med den fransk revolusjon ble det franske kongedømmet avskaffet og det ble innført republikk, men etter noen år gjorde Napoleon Bonaparte seg til keiser og kongedømmet ble dermed gjenopprettet på begynnelsen av 1800-tallet. I 1848 ble Frankrike republikk igjen, men den ble avskaffet i 1852. Da ble Napoleon III landets keiser. Han ble avsatt i 1870 og landet ble på nytt republikk noe det har forblitt.

I tillegg til de franske kongene gjorde også de engelske regentene krav på den franske tronen. I en kort periode hadde kravet en viss riktighet ettersom Karl VI gjennom traktaten i Troyes i 1420 erkjente svigersønnen Henrik V av England som fransk regent og sin tronarving. Henrik V døde før Karl VI og derfor etterfulgte hans sønn Henrik VI av England sin morfar Karl VI som konge av Frankrike. Store deler av Nord-Frankrike var på engelskmennenes hender til 1435, men i 1453 hadde engelskmennene blitt drevet bort fra hele Frankrike bortsett fra Calais og Kanaløyene og skulle komme til å beholde Calais i ytterligere 100 år, til 1558.

Huset Capet

Huset Capet er navnet på kongeslekten som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328. Huset Capet har fått navn etter Hugo Capet, den første kongen fra denne slekten.

Navn Levetid Tiltrådte Fratrådte
Hugo Capet Hugo Capet Ca. 938940
996[2][3]
Sønn av Hugo den store og Hedvig av Sachsen
Kronet 3. juli 987 Konge til sin død
Robert II den fromme 27. mars 972
20. juli 1031
Sønn av Hugo Capet og Adelheid av Aquitaine
Faren fikk han kronet 30. desember 987, konge ved farens død. Konge til sin død
Henrik I Henrik I 4. mai 1008
4. august 1060
Sønn av Robert II og Constance av Arles
Kronet 14. mai 1027 og ble farens medregent. Enekonge etter farens død. Konge til sin død
Filip I 23. mai 1052
29. juli 1108
Sønn av Henrik I og Anne av Kiev
Konge ved farens død i 1060 Konge til sin død
Ludvig VI Ludvig VI 1078 eller 1081[4][5]
1. august 1137[6]


Sønn av Filip I og Bertha av Holland

Konge ved farens død i 1108 Konge til sin død
Ludvig VII 1120
1180[7][8]
Sønn av Ludvig VI og Adelaide de Maurienne
Konge ved farens død i 1137 Konge til sin død
Filip II August 21. august 1165
14. juli 1223
Sønn av Ludvig VII og Adèle av Champagne
Ble konge ved farens død i 1180 Konge til sin død
Ludvig VIII «Løven» 1187
1226[9][10]
Sønn av Filip II August og Isabella av Hainaut
Ble konge ved farens død i 1223 Konge til sin død
Ludvig IX
Blanka av Castilla fungerte som regent 1226–1234 og 1248–1252
1214 eller 1215
1270[11][12]
Sønn av Ludvig VIII og Blanka av Castilla.
Ble konge ved farens død i 1226 Konge til sin død
Filip III Filip III 30. april 1245
5. oktober 1285
Sønn av Ludvig IX og Margrete av Provence
Ble konge ved farens død i 1270 Konge til sin død
Filip IV 1268
29. november 1314
Sønn av Filip III og Isabella av Aragón
Ble konge ved farens død i 1285 Konge til sin død
Ludvig X 1289
1316[13][14]
Sønn av Filip IV og Johanna I av Navarra
Ble konge ved farens død 29. november 1314, kronet i august 1315. Konge til sin død
Johan I Johan 15. november 1316
20. november 1316
Sønn av Ludvig X og Clémence av Anjou
Konge ved fødselen Konge til sin død
Filip V 1292
3. januar 1322
Sønn av Filip IV og Johanna I av Navarra
20. november 1316 ved Johan Is død Konge til sin død
Karl IV 11. desember 1294
1. februar 1328
Sønn av Filip IV og Johanna I av Navarra
3. januar 1322 ved broren Filip Vs død Konge til sin død

Huset Valois

Den direkte mannlige linjen av Huset Capet døde ut i 1328 da ingen av de tre sønnene til Filip IV klarte å produsere en mannlig arving som kunne overta tronen.

Etter Karl IVs død i 1328 gikk tronen videre til Huset Valois. Medlemmene av slekten var direkte etterkommere av Karl av Valois, som var en yngre sønn av Filip III.

Navn Levetid Tiltrådte Fratrådte
Filip VI 1293
22. august 1350
Sønn av Karl av Valois og Margrete av Anjou
Valgt til konge 1. april 1328, kronet 29. mai samme år Konge til sin død
Johan II den gode 16. april 1319
8. april 1364
Sønn av Filip VI og Johanna av Burgund
Konge ved farens død i 1350 Konge til sin død
Karl V den vise 21. januar 1338
16. september 1380
Sønn av Johan II og Bonne av Luxemburg
Konge ved farens død i 1364 Konge til sin død
Karl VI
Broren Ludvig I av Anjou fungerte som regent 1380–1382
3. desember 1368
21. oktober 1422
Sønn av Karl V og Johanna av Bourbon
Konge ved farens død i 1380 Konge til sin død
Karl VII 22. februar 1403
22. juli 1461
Sønn av Karl VI og Isabella av Bayern
Konge ved farens død i 1422 Konge til sin død
Ludvig XI 3. juli 1423
30. august 1483[15][16]
Sønn av Karl VII og Marie av Anjou
Konge ved farens død i 1461 Konge til sin død
Karl VIII
Søsteren Anne de Beaujeu fungerte som regent 1483–1484
30. juni 1470
7. april 1498
Sønn av Ludvig XI og Charlotte av Savoia
Konge ved farens død i 1483 Konge til sin død
Ludvig XII 27. juni 1462
1. januar 1515
Sønn av Karl av Orléans og Maria av Cleves
Konge ved Karl VIIIs død i 1498 Konge til sin død
Frans I 12. september 1494
31. mars 1547
Sønn av Karl av Angoulême og Louise av Savoia
Konge ved Ludvig XIIs død i 1515 Konge til sin død
Henrik II 31. mars 1519
10. juli 1559
Sønn av Frans I og Claude av Frankrike
Konge ved farens død i 1547 Konge til sin død
Frans II 19. januar 1544
5. desember 1560
Sønn av Henrik II og Katharina de' Medici
Konge ved farens død i 1559 Konge til sin død
Karl IX
Katharina de' Medici fungerte som regent 1560–1563
27. juni 1550
30. mai 1574
Sønn av Henrik II og Katharina de' Medici og bror av Frans II
Konge ved brorens død i 1560 Konge til sin død
Henrik III 19. september 1551
2. august 1589
Sønn av Henrik II og Katharina de' Medici og bror av Frans II og Karl IX
Konge ved broren Karls død i 1574 Konge til sin død

Huset Bourbon

Etter at Henrik III ble drept i attentat og døde uten arvinger var Henrik III av Navarra en av de nærmeste til å arve tronen.

Han var blant annet etterkommer av Ludvig IX i mannlig linje, tremenning og svoger gjennom første ekteskap med Margrete av Valois av Frans II, Karl IX og Henrik III.

Navn Levetid Tiltrådte Fratrådte
Henrik IV
(Henrik III av Navarra)
13. desember 1553
14. mai 1610
Sønn av Anton av Bourbon
Johanna III av Navarra
Konge ved Henrik IIIs død Konge til sin død
Ludvig XIII
Moren Maria de' Medici fungerte som regent 1610-1614
27. september 1601
14. mai 1643
Sønn av Henrik IV og Maria de' Medici
Konge ved farens død i 1610 Konge til sin død
Ludvig XIV Solkongen
Moren Anna av Østerrike fungerte som regent 1643-1651
5. september 1638
1. september 1715
Sønn av Ludvig XIII og Anna av Østerrike
Konge ved farens død i 1643 Konge til sin død
Ludvig XV
Fetteren Filip II av Orléans fungerte som regent 1715-1723
15. februar 1710
10. mai 1774
Sønn av Ludvig, hertug av Burgund og Marie-Adélaïde av Savoia
Konge ved oldefaren Ludvig XIVs død i 1715 Konge til sin død
Ludvig XVI 23. august 1754
21. januar 1793
Sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen
Konge ved bestefaren Ludvig XVs død i 1774 Avsatt og henrettet

Den første franske republikk

Mange nektet å godkjenne at monarkiet ble oppløst og regnet Ludvig XVI som konge fram til hans død i 1793. Og videre hans sønn, Ludvig XVII, fram til hans død i 1795, og Ludvig XVIII frem til restorasjonen i 1814.

Det første franske keiserdømme

Navn Bilde Levetid Tiltrådte Fratrådte
Napoléon Bonaparte
Ektefellen Maria Louise fungerte tidvis som regent i 1812, 1813 og 1814
15. august 1769
5. mai 1821
Sønn av Carlo Buonaparte og Letizia Ramolino
18. mai 1804 6. april 1814 1
Napoleon II av Frankrike 20. mars 1811
22. juli 1832
Sønn av Napoléon Bonaparte og Maria Louise av Østerrike
6. april 1814 11. april 1814

1 I eksil i Elba 30. april 1814–1. mars 1815

Huset Bourbon

Navn Bilde Levetid Tiltrådte Fratrådte
Ludvig XVIII av Frankrike 17. november 1755
16. september 1824
Sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen
2. mai 1814 19. mars 1815 1
Napoleon I av Frankrike
(gjeninnsatt)
15. august 1769
5. mai 1821
20. mars 1815 22. juni 1815
Napoleon II av Frankrike
(gjeninnsatt)
20. mars 1811
22. juli 1832
22. juni 1815 7. juli 1815
Ludvig XVIII av Frankrike 17. november 1755
16. september 1824
8. juli 1815 16. september 1824
Karl X av Frankrike 9. oktober 1757
6. november 1836
Sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen
16. september 1824 2. august 1830

1 Eksil i Gent 23. mars – 8. juli 1815.

Julimonarkiet

Fra 31. juli til 9. august 1830 var Ludvik-Filip hertug av Orléans under tittelen «general-løytnant av kongedømmet». Den 9. august 1830 etablerte han Juli-monarkiet.

Navn Bilde Levetid Tiltrådte Fratrådte
Ludvig Filip av Frankrike 6. oktober 1773
26. august 1850
Sønn av Ludvig Filip II av Orléans og Louise Marie Adelaide av Bourbon
9. august 1830 24. februar 1848

Den andre franske republikk

Navn Bilde Levetid Tiltrådte Fratrådte
Napoleon III av Frankrike 20. april 1808
9. januar 1873
Sønn av Louis Bonaparte og Hortense de Beauharnais
20. desember 1848 2. desember 1852

Det andre franske keiserdømme

Navn Bilde Levetid Tiltrådte Fratrådte
Napoleon III av Frankrike
Ektefellen Eugénie de Montijo fungerte tidvis som regent/medregent
20. april 1808
9. januar 1873
2. desember 1852 4. september 1870 1

1 Fange i Preussen fra 2. september 1870

Referanser

  1. ^ Forklaring av krigsropet "MONTJOIE ST DENIS"
  2. ^ Hugo Capet fra SNL SNL oppgir fødselsåret til 940 og dødsår til 996
  3. ^ Hugo Capet fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir at Hugo Capet ble født rundt 938 og døde 24. oktober 996
  4. ^ Ludvig 6 den tykke fra SNL Store norske leksikon oppgir ca. 1081 som fødselsår
  5. ^ Ludvig VI den tjocke fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir 1078 som fødselsår
  6. ^ Ludvig VI den tjocke fra Nordisk Familjebok
  7. ^ Ludvig VII fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir 18. september som dødsdato
  8. ^ Ludvig 7. fra SNL
  9. ^ Ludvig 8. fra SNL SNL oppgir hele år for fødsels-og dødstidspunkt
  10. ^ Ludvig VIII fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir 5. september som fødselsdato og 8. november som dødsdato
  11. ^ Ludvig 9. fra SNL SNL oppgir hele år for fødsels-og dødstidspunkt; oppgir året 1214 som fødselsår
  12. ^ Ludvig IX fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir at Ludvig IX ble født 25. april 1215 i Poissy og døde 25. august 1270 i Tunis
  13. ^ Ludvig 10 fra SNLSNL oppgir hele år for fødsels-og dødstidspunkt
  14. ^ Ludvig X fra Nordisk FamiljebokNordisk Familjebok oppgir at Ludvig X ble født 4. oktober 1289 og døde 5. juni 1316
  15. ^ Ludvig 11 fra SNL SNL oppgir hele år for fødsels-og dødstidspunkt
  16. ^ Ludvig XI fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir at Ludvig XI ble født 3. juli 1423 og døde 30. august 1483