Marcus Livius Drusus Claudianus

Marcus Livius Drusus Claudianus
FødtAppius Claudius Pulcher
90-årene f.Kr.Rediger på Wikidata
Romerriket
Død42 f.Kr.Rediger på Wikidata
Filippi (Den romerske republikk)
BeskjeftigelseRomersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAlfidia
FarMarcus Livius Drusus (familierelasjon: adoptivfar)
MorServilia (familierelasjon: adoptivmor)
SøskenLivia (familierelasjon: adoptivsøster, kildekvalitet: omstridt)
BarnLivia (mor: Alfidia)
Marcus Livius Drusus Libo (familierelasjon: adoptivsønn)
Gaius Livius
NasjonalitetRomerriket
Marcus Livius Drusus Claudianus på Commons

Marcus Livius Drusus Claudianus (født senest 92 f.Kr.[1] var senator og pretor i Den romerske republikk. Hans fødenavn var Appius Claudius Pulcher. Han tilhørte patrisierfamilien Claudii Pulchri, men ble som barn adoptert inn i Livia-familien. Hans datter Livia Drusilla ble gift med Romas første keiser Augustus og han var direkte stamfar til de juliansk-claudiske keiserne Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Biografi

Fra Puchri-familien var Claudianus en direkte etterkommer etter den romerske konsul Appius Claudius Caecus gjennom dennes sønn Publius Claudius Pulcher. Hvem som var hans foreldre er omdiskutert blant forskere.

Historikeren Bartolomeo Borghesi mener at hans far var enten Appius Claudius Pulcher som var militærtribun i 87 f.Kr. eller Gaius Claudius Pulcher som var pretor i 73 f.Kr. Begge disse var sønn av Gaius Claudius Pulcher som var konsul i 130 f.Kr.[2] Ronald Syme har foreslått at hans far var Appius Claudius Pulcher som var konsul i 79 f.Kr. eller Gaius Claudius Pulcher som var konsul i 92 f.Kr.[3] Gaius-navnet kan indikere at Claudianus tilhørte Gaius-slekten.[4]

Susan Treggiari har foreslått at hans mor kan ha vært en søster av tribunen Markus Livius Drusus den eldre og at dette forklarer adopsjonen inn i Drusus-familien,[5] siden Drusus også hadde to andre nevøer, men likevel valgte å adoptere Claudianus.[6] Men dette er omdiskutert, likeledes at hans nevø Gnaeus Caepio hadde en eldre halvbror.[7] Fedre og adopterte sønner hadde ofte nær kontakt.[8] og adopsjon av ens søsters barn var spesielt vanlig i Roma.[9][10]

Hans tidlige liv

Lite er kjent omkring omstendighetene rundt Marcus Livius Drusus' adopsjon av Claudianus.[3] Han var uvanlig ung, kanskje bare et lite barn, da han ble adoptert mens de fleste adopterte i Roma var voksne.[11] Dette har ført til spekulasjoner om at Claudianus' adoptivfar faktisk var Drusus' bror Mamercus Aemilius Lepidus Livianus (som selv var adoptert).[11] I overensstemmelse endret han navnet sitt fra Appius Claudius Pulcher til Marcus Livius Drusus Claudianus for å hedre sin adoptivfar.[12] Drusus kan på den tiden ha vært gift med Servilia som da ble hans adoptivmor.[13] Etter dødsfallet til adoptivfarens søster Livia Drusa ble han sannsynligvis også oppdratt sammen med hennes barn Servilia Major, Gnaeus Servilius Caepio, Servilia Minor, Porcia og Cato (den yngre).[14] Drusus ble drept i 91 f.Kr.[15] og Claudianus arvet sannsynligvis hele hans formue.[1]

Karriere

Claudianus ble pretor i Roma i 50 f.Kr.[16] I 45 f.Kr. hadde Marcus Tullius Cicero kjøpt en eiendom av Claudianus i Roma. Claudianus støttet den romerske republikken (i likhet med Cicero) og var blant motstanderne av diktaturet under Julius Cæsar. Cæsar ble myrdet av Marcus Junius Brutus og Gaius Cassius Longinus i 44 f.Kr.

I 42 f.Kr. arrangerte Claudianus bryllup mellom sin datter Livia Drusilla og sin slektning Tiberius Claudius Nero. De ble foreldre til den fremtidige keiser Tiberius (keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr.) og general Nero Claudius Drusus. Claudianus ble derfor også direkte stamfar til keiserne Caligula, Claudius og Nero. Svigersønnen Tiberius Claudius Nero var også selv pretor i 42 f.Kr.

Hans død

Claudianus ble tilhenger av Brutus og Cassius og støttet dem i kampen mot Octavian (Augustus) og Marcus Antonius. Dette fikk fatale konsekvenser for ham og Livias familie. Han sloss sammen med dem i slaget ved Filippi i 42 f.Kr. Da Brutus og Cassius tapte slaget begikk de selvmord. Claudianus tok sitt eget liv i teltet for å unngå å bli tatt til fange av seierherrene.

Familie

Claudianus giftet seg med en plebeierkvinne ved navn Alfidia. De hadde minst ett barn, datteren Livia Drusilla (59 f.Kr. - 29 f.Kr.). Navnet «Drusilla» kan indikere at hun hadde en eldre søster.[17] Claudianus' relativt høye alder da dette ekteskapet ble inngått kan indikere at han hadde vært gift tidligere.[1]

Det er også mulig at han hadde en biologisk sønn ved navn Gaius Livius Drusus som hadde to døtre ved nav Livia Pulchra[18] og Livia Livilla. Denne sønnen kan ha blitt drept i kampene etter mordet på Cæsar eller under det andre triumvirat.[19]

Han adopterte også Marcus Livius Drusus Libo.[20][21] Dette var mest sannsynlig en «testamentarisk» adopsjon som ofte ble gjort av personer som ikke hadde mannlige arvinger som kunne føre navnet og eiendommene videre,[22] noe som indikerer at hvis Claudianus hadde hatt en sønn så var han død før faren skrev sitt testamente.

Referanser

  1. ^ a b c Dennison, Matthew (2011). Livia, Empress of Rome: A Biography. St. Martin's Publishing Group. s. 15. ISBN 9781429989190. 
  2. ^ Cornelius Tacitus, Publius (1872). The Annals of Tacitus with a Commentary by the Rev. Percival Frost, M.A. Whittaker & Company. s. 228. 
  3. ^ a b Barrett, Anthony A. (2002). Livia: First Lady of Imperial Rome. Yale University Press. s. 348. ISBN 9780300127164. 
  4. ^ Istituto italiana per la storia antica (1968). Miscellanea Greca e Romana. Studi pubblicati dall'Istituto italiano per la storia antica. 2–3. Rome: University of Wisconsin - Madison. s. 353. 
  5. ^ Treggiari, Susan (2019). Servilia and her Family. Oxford University Press. s. 98. ISBN 9780192564641. 
  6. ^ Münzer, Friedrich (1999). Roman Aristocratic Parties and Families. University of Michigan: Johns Hopkins University Press. s. 275. ISBN 9780801859908. 
  7. ^ Ancient society. 15–18. Université catholique de Louvain: Katholieke Universiteit te Leuven. 1984. s. 98. 
  8. ^ Olli Salomies (1992). Adoptive and Polyonymous Nomenclature in the Roman Empire. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. s. 35. 
  9. ^ Treggiari, Susan (2019). Servilia and her Family. Oxford University Press. s. 147. ISBN 9780192564641. «It was a common Roman pattern for a childless maternal uncle to adopt his sister's son.» 
  10. ^ Fantham, Elaine (2011). «II Rhetoric and Literary culture». Roman Readings: Roman response to Greek literature from Plautus to Statius and Quintilian. Walter de Gruyter. s. 308. ISBN 9783110229349. 
  11. ^ a b Treggiari, Susan (2019). Servilia and her Family. Oxford University Press. ISBN 9780192564641. 
  12. ^ Pettinger, Andrew (2012). The Republic in Danger: Drusus Libo and the Succession of Tiberius. OUP Oxford. s. 224. ISBN 9780199601745. 
  13. ^ Cancik, Hubert; Schneider, Helmuth; Salazar, Christine F.; Orton, David E. (2002). Brill's New Pauly: Encyclopaedia of the Ancient World. Antiquity. 7. Brill. s. 746. ISBN 9789004122703. 
  14. ^ Sanchez Marin, Francisco Jose (2019). Human Development IV. Cambridge Scholars Publishing. s. 3. ISBN 9781527534643. 
  15. ^ E. Gabba (1994). Rome and Italy: The Social War', i CAH IX. s. 113. 
  16. ^ T. Corey Brennan (2000). The Praetorship in the Roman Republic, bd. 2. Oxford University Press. s. 459. 
  17. ^ Chrystal, Paul (2017). «5: Livia Drusilla (58 BC–AD 29)». Roman Women: The Women who influenced the History of Rome. Fonthill Media. 
  18. ^ Pinsent, John (1976). Liverpool Classical Monthly. 1–2. Indiana University. s. 2. 
  19. ^ Craven, Maxwell (2019). The Imperial Families of Ancient Rome. Fonthill Media. 
  20. ^ Syme, R. (1989). Augustan Aristocracy. s. 257. 
  21. ^ Weinrib, E.J. The Family Connections of M. Livius Drusus Libo. 
  22. ^ Pettinger, Andrew (2012). The Republic in Danger: Drusus Libo and the Succession of Tiberius. OUP Oxford. s. 222. ISBN 9780199601745.