Nasjonalsang

En nasjonalsang, fedrelandssang eller nasjonalhymne er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørighet med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler.

De fleste nasjonalsangene ble komponert på 1800- og 1900-tallet, i samband med framveksten av nasjonalstatene. Nederlands nasjonalsang «Wilhelmus» som ble skrevet mellom 1568 og 1572 er den eldste vi kjenner. I noen land har en sang offisiell status som «nasjonalsang» eller lignende, mens i andre er dette basert på sedvane. Ofte kan flere sanger ha en de facto status som «nasjonalsang».

Nasjonalsang i Norge

«Fædrelandssang» («Vi er et folk, vort land er frit!») av Henrik Ibsen[1] på patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Norges Grunnlov. Kvinneskikkelsen er ikledt det norske flagg, og holder Det norske kongeflagget i den ene hånden og en lur i den andre.
Foto: Christian Magnus, 1914 / Nasjonalbiblioteket
Norges Jubilæum 1914 : Fredrikssten Fæstning. Postkort fra grunnlovsjubileet 1914 med utdrag fra Ja, vi elsker!.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Inntil 2019 hadde Kongeriket Norge ingen offisiell nasjonalsang. Basert på allmenn og utbredt bruk hadde imidlertid forskjellige sanger gjennom tidene blitt omtalt eller betraktet som de facto nasjonalsang. På ulike tidspunkter har flere sanger hatt en slik status samtidig.

Med «Sønner af Norge» vant Henrik Anker Bjerregaard en konkurranse om en nasjonalsang til avløsning av «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Andre sanger som ble sendt inn, var «Mens Nordhavet bruser» av Conrad Nicolai Schwach og «Hvor herligt er mit Fødeland» av Simon Olaus Wolff.[2]

«Ja, vi elsker dette landet», som kom i 1864, ble etter hvert den sangen som ble etablert som «den norske nasjonalsangen». Før denne var «Sønner av Norge» den mest anerkjente sangen, etter at Selskabet for Norges Vel i 1820 kåret sangen som vinner av deres konkurranse. Tidligere har også «Norges Skaal» («For Norge, Kjæmpers Fødeland») av Johan Nordahl Brun og Ole Vigs dikt «Normandssang» («Blandt alle Lande») vært i bruk. Den første som skapte en fedrelandssang beregnet for barn, var Henrik Wergeland med «Smaaguttenes Nationalsang» («Vi ere en Nation vi med»). Wergeland skrev den til samme melodi som ble brukt til «Norges Skaal». Salmen «Gud signe vårt dyre fedreland» omtales gjerne som «Norges nasjonalsalme» og benyttes også ofte i sammenhenger der landet feires. Den 11. desember 2019 vedtok Stortinget at «Ja, vi elsker dette landet» skal være Norges nasjonalsang.[3]

Nasjonalsanger i andre land

Mange land har flere sanger av nasjonalsang-karakter, men som regel er bare en av dem er anerkjent av landets myndigheter som landets offisielle nasjonalsang.

  • Storbritannia har egentlig ingen nasjonalsang, men veksler for ulike anledninger mellom «God save the King/Queen», «Jerusalem» og «Land of hope and glory», også kjent som «Pomp and circumstance»
  • I Australia har «Advance Australia Fair» vært offisiell nasjonalsang siden 1984, men det er fremdeles bred folkelig oppslutning om balladen «Waltzing Matilda»
  • Mest bemerkelsesverdig er likevel den sørafrikanske nasjonalsangen, som siden 1997 har vært en syntese mellom vers fra de hvite boernes afrikaans-språklige «Die Stem» og ANCs sang «Nkosi sikelel' iAfrika», på hver sin melodi, føyd sammen
  • Finlands nasjonalsang har ingen formell stilling, men «Maamme» ('Vårt land') har lenge blitt benyttet. Teksten er av Johan Ludvig Runeberg, og er opprinnelig skrevet på svensk; melodien er skrevet av Fredrik Pacius. Melodien er den samme som i Estlands nasjonalsang «Mu isamaa» ('Mitt fedreland'), hvor teksten er av Johann Voldemar Jannsen

Referanser

  1. ^ Leilighetsdiktets rette tittel er «Sang ved Festen paa Klingenberg 17de Mai 1861» (HIS 11, s. 296.)
  2. ^ Gorgus Coward: Diktere og diktekunst (s. 79), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962
  3. ^ Ja vi elsker dette landet ble offisielt vedtatt som Norges nasjonalsang. tv2.no. Besøkt 12. desember 2019

Se også

Eksterne lenker