Pierre Buyoya

Pierre Buyoya
Født24. nov. 1949[1][2]Rediger på Wikidata
Rutovu (Ruanda-Urundi)[1]
Død17. des. 2020[2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Bonneuil-en-France[2]
Paris[4]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Burundis president (1987–1993)
  • Burundis president (1996–2003)
  • Minister of National Defence (1987–1988) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole spéciale militaire de Saint-Cyr
PartiUnion pour le progrès national
NasjonalitetBurundi
GravlagtBamako
Pierre Buyoya på Commons

Pierre Buyoya (født 24. november 1949 i Rutovu i Ruanda-Urundi, død 17. desember 2020 i Paris[5]) var en burundisk politiker som ledet Burundi i to perioder, fra 1987 til 1993 og fra 1996 til 2003.

Biografi

Buyoya kom fra en tutsifamilie, og foreldrene, som var analfabeter, kom fra enkle kår. Han vokste opp i Rutovu, et lite sted med da 200 innbyggere.[6]

I 1967 ble han opptatt på École royale des cadets i Bruxelles i Burundis tidligere kolonimakt Belgia. Han fortsatte med militær utdannelse på École royale militaire (1970 til 1974) og École d'application des troupes blindées. Så giftet han seg med Sophie Ntaraka, fra en kjøpmannsfamilie av tutsifolket.[7]

Fra 1976 til 1977 gikk han på École spéciale militaire de Saint-Cyr i Frankrike der han forfattet et arbeid om FLNs tilblivelse i krattskogene i Algerie. I 1980 begynte han på krigsskole i Tyskland, der han forble i to år.[8] Studieårene i Europa styrket hans språkkunnskaper. Han behersket i tillegg til kirundi og fransk også engelsk og tysk.

Kupp i 1987

I september 1987 ledet Buyoya et statskupp mot Burundis 2. republikk, som var ledet av Jean-Baptiste Bagaza, og installerte seg selv som den første presidenten i den 3. republikken. Han proklamerte en agenda bestående av liberalisering og rette på relasjonene mellom hutuer og tutsiwe, men resultatet ble en veldig undertrykkende junta med hovedsakelig tutsier.[trenger referanse] Dette førte til at hutuopprøret i august 1988, som resulterte i cirka 20 000 døde. Etter disse drapene satte Buyoya ned en kommisjon for å finne en måte å redusere volden.

Denne kommisjonen laget en ny grunnlov som Bayoya godkjente i 1992. Denne grunnloven at landets styre ikke etnisk med en president og et parlament. Et demokratisk valg ble avholdt i juni 1993 og ble vunnet av hutuen Melchior Ndadaye som opprettet en balansert hutu og tutsi-regjering. Allikevel drepte arméen Ndadaye og Burundi gikk tilbake til borgerkrig. Nesten 150 000 mennesker ble drept i løpet av krigen. Det var flere forsøk på å styre landet, men til og med en koalisjonsregjering under ledelse av Sylvestre Ntibantunganya klarte ikke å stoppe krigføringen.

Kupp i 1996

Den 25. juli 1996 tok Buyoya makten igjen i et kupp og fjernet Ntibantunganya fra makten. Borgerkrigen fortsatte noe mindre intenst. Økonomiske sanksjoner ble også lagt på landet av verdenssamfunnet på grunn av måten Buyoya kom til makten, men de ble lettet på da Buyoya laget en etnisk inkluderende regjering. Buyoya valgte som sin visepresident hutuen Domitien Ndayizeye. Stipuleringene i regjeringsavtalen sa at Buyoya skulle fratre i 2003, noe han gjorde. Ndayizeye ble president i Burundi 30. april.

Buyoya ble senere utnevnt til livstidssenator som tidligere statsoverhode.[9][10]

I boken From Bloodshed to Hope in Burundi (2007) anklaget den tidligere amerikanske ambassadøren Robert Krueger Buyoya for å ha iscenesatt kuppet som i 1993 førte del mordet av president Ndadaye.[11]

I 2008 ble Buyoya utnevnt av Den afrikanske union til å lede et fredsskapende initiativ i Tsjad.[12] I 2012 ble Buyoya i anledning av den oppflammende borgerkrigen nord i Mali utnevnt til Den afrikanske unions særlige representant for Mali og Sahelområdet.[13]

Død

I desember 2020 ble han smittet med covid-19 i Mali. Han ble først behandlet på sykehus i Bamako, men ble dsenere transportert til Frankrike, og døde i ambulansen på vei til et sykehus i Paris.[14][15][16]

Referanser

  1. ^ a b www.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 18. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.radiyoyacuvoa.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Burundi’s Pierre Buyoya dies from Covid-19», utgitt 18. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Burundi : décès de Pierre Buyoya, le putschiste devenu démocrate – Jeune Afrique». JeuneAfrique.com (fransk). 18. desember 2020. Besøkt 18. desember 2020. 
  6. ^ «Pierre Buyoya, 48 ans, président tutsi non élu du Burundi, à majorité hutue, est reçu aujourd'hui à l'Élysée par Jacques Chirac. Putschiste de consensus.». libération.fr (fransk). 6. mars 1998. .
  7. ^ «Biographie de S.E. Pierre Buyoya». Fondation pour l'unité, la paix et la démocratie (fransk). Arkivert fra originalen 27. oktober 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2014. Besøkt 13. juni 2020.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp).
  8. ^ «Francophonie : Pierre Buyoya y croit». Jeune Afrique (fransk). 12. september 2014. .
  9. ^ "POST TRANSITION SENATORS' LIST", Burundian Senate website (fr) .
  10. ^ "The Senate composition", Burundian Senate website (fr) .
  11. ^ «The University of Texas Press». The University of Texas Press. Besøkt 17. mai 2018. 
  12. ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 15. oktober 2008. Besøkt 10. oktober 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. oktober 2008. Besøkt 13. juni 2020.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
  13. ^ NRZ: Bundesregierung schließt Bundeswehr-Kampfeinsatz in Mali aus
  14. ^ [1]
  15. ^ https://www.iol.co.za/news/africa/burundis-pierre-buyoya-dies-from-covid-19-e47a69b8-8c26-40ce-b338-90a7bd7929d1
  16. ^ «Burundi ex-president Buyoya dies from Covid-19». Yahoo News. 18. desember 2008. Besøkt 18. desember 2008. 

Eksterne lenker