Snaps
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Fem_m%C3%A4n_h%C3%B6jer_sina_snapsglas_ute_i_en_tr%C3%A4dg%C3%A5rd_st%C3%A5ende_vid_ett_tr%C3%A4dg%C3%A5rdsbord_med_kaffekoppar_och_flaskor_-_Nordiska_Museet_-_NMA.0048890.jpg/250px-Fem_m%C3%A4n_h%C3%B6jer_sina_snapsglas_ute_i_en_tr%C3%A4dg%C3%A5rd_st%C3%A5ende_vid_ett_tr%C3%A4dg%C3%A5rdsbord_med_kaffekoppar_och_flaskor_-_Nordiska_Museet_-_NMA.0048890.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/A_selection_of_Swedish_snaps.jpg/250px-A_selection_of_Swedish_snaps.jpg)
Snaps er en opprinnelig dansk/svensk/tysk betegnelse (snapps/snaps/schnaps) på krydret brennevin som man i Norge kaller akevitt. Snaps, som egentlig betyr munnfull eller slurk, er også blitt en del av norsk språk.
De Danske Spritfabrikker i Ålborg lagerfører for tiden 13 forskjellige typer av brennevin. Av disse kalles 5 for snaps. Produksjonstiden er stort sett kortere enn for de fleste norske. Mange av krydderplantene som brukes, vokser rundt Limfjorden.
I tillegg produseres snapser til kroer og hoteller som er med i de såkalte snapserutene.
Den tidligere danske riksantikvar og direktør for nasjonalmuseet Peter Vilhelm Glob har skrevet en bok (Brennevinsboken)[1] om å lage sine egne snapser.
Danskene bruker snaps som tilbehør til sildebord, og ellers sammen med øl til det meste av mat.
Vinmonopolet fører for tiden (2010) 3 norskproduserte snapser:
- Den lille skarpe, en urtesnaps med rosenrot og pors
- Lierdrammen eple, en fruktsnaps med eplesmak
- Lierdrammen plomme, en fruktsnaps med plommesmak
Referanser
- ^ P.V.Glob: Brennevinsboken, Gyldendal 1975 ISBN 82-05-08058-5