Sosialt arbeid

Sosialt arbeid er en akademisk disiplin og en profesjon som fokuserer på individer, familier, grupper og samfunn og handler om å forbedre deres sosiale funksjon og velferd.^[1] Sosialt arbeid er tverrfaglig og bygger på fagområder som psykologi, andre helsefag, sosiologi, kriminologi, statsvitenskap, byutvikling, jus og økonomi. Sosialt arbeid undervises i som akademisk fag ved universiteter og høyskoler i mange land. Sosialt arbeid er et svært bredt fagområde og studier i faget kan kvalifisere for mange ulike typer stillinger innen sosiale tjenester, barnevern, ulike former for psykologisk eller pedagogisk-psykologisk arbeid, kriminalomsorg og andre felt.

Definisjoner av faget

Sosialt arbeid fremmer sosial forandring og problemløsning i menneskelige relasjoner, og støtter det enkelte mennesket i å frigjøre seg og bli i stand til å øke sin trivsel. Ved hjelp av teorier om menneskelig adferd og sosiale systemer, griper sosialt arbeid inn på de områder hvor mennesker og miljø påvirker hverandre. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid.^[2]

Verdier og yrkesetikk

Faget sosialt arbeid bygger på et verdigrunnlag, ofte omtalt som sosialt arbeids verdier, som gjenspeiles i profesjonens yrkesetikk og nasjonale og internasjonale regler knyttet til dette. I tråd med dette skal sosialt arbeide fremme menneskerettighetene, sosial rettferdighet og respekt for mangfold. Dette verdigrunnlaget inngår i utdanningen i sosialt arbeid ved universiteter og høgskoler.

Sosialt arbeid som fagfelt i Norge

I Norge er sosialt arbeid en akademisk disiplin ved flere universiteter og høyskoler, og det tilbys utdannelse opp til doktorgradsnivå i faget.

Utdannelse i sosialt arbeid kvalifiserer i Norge tradisjonelt først og fremst for stillinger i privat og offentlig sosial hjelpevirksomhet, bl.a. som sosionom og barnevernspedagog. Sosialarbeider er en bred fellesbetegnelse for personer som arbeider med sosialt arbeid i en eller annen form. Sosialarbeidere trenger imidlertid ikke å ha sin utdannelse innen sosialt arbeid; de kan også ha utdanningsbakgrunn i psykologi eller andre fagfelt.^{[trenger referanse]}

Da faget Social Case-work ble innført i etterkrigstidens Norge, ble det diskusjon om hvordan dette skulle benevnes. I tidens løp ga man opp forsøkene på å lage gode norske uttrykk som ikke var direkte folkespråk, og sosialt arbeid og sosialt gruppearbeid ble navnet.

Annen bruk av begrepet

Uttrykket brukes også i andre sammenhenger, gjerne i tilknytning til idealister og humanitære organisasjoner.

Se også

• sosionom

Referanser

Litteratur

• Jan Messel Sosialarbeiderne kapittel 21 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523