Vitenskapsåret 1645
| Vitenskapsåret 1645 |
| 1643 | 1644 | 1645 | 1646 | 1647 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1645 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1645.
Astronomi
- Michael Florent van Langren få publisert verdens første kart over Månens synlige overflate, med navn på kratere, hav og antatte høysletter. Krateret han satte sitt eget navn på har beholdt navnet Langrenus-krateret.[1] Leiden.
Geografi
- Robert Dudley får publisert første bind av verket «Dell'Arcano del Mare», med omtale av navigasjon, skipsbygging og astronomi. Det inneholder verdens første maritime verdensatlas på trykk, og det første som benyttet Merkatorprojeksjon.[2] Firenze.
Fysikk
- Ismaël Boulliau får publisert avhandlingen «Astronomia philolaica», med en første versjon lov om gravitasjon. Paris.
Teknologi
- Athanasius Kircher finner opp laterna magica. Roma.
- Blaise Pascal finner opp den første praktisk anvendbare mekanisk regnemaskin som han kaller Pascaline. Formålet var beregning av skatt.[3][4] Paris.
Fødsler
- 21. september – Louis Jolliet (død 1700), fransk-kanadisk oppdagelsesreisende.
- 17. november – Nicolas Lemery (død 1715), fransk kjemiker.
Dødsfall
- 24. januar − Giovanni Branca (født 1571), italiensk ingeniør og arkitekt.
Referanser
- ^ «The Galileo Project». Arkivert fra originalen 11. august 2004. Besøkt 24. april 2019.
- ^ «Sir Robert Dudley». Encyclopædia Britannica. 2009. Besøkt 24. april 2019.
- ^ Marguin, Jean (1994). Histoire des instruments et machines à calculer: trois siècles de mécanique pensante 1642-1942. Paris: Hermann. s. 48. ISBN 978-2-7056-6166-3.
- ^ Maurice d'Ocagne (1893), p. 245 Copy numérique sur le site du CNAM