Wikipedia:Tinget

Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2025

Hva bør vi gjøre med hendelsesforløpet for året 2024 på Wikipedia? 📅

Jeg har lagt merke til noe interessant (og litt frustrerende) med Wikipediasiden for 2024: 2024. De første månedene av året er utrolig godt dokumentert, med viktige hendelser nesten hver dag. Men når man kommer lenger ut i året, spesielt etter sommeren, blir det gradvis færre oppføringer, og det ser ut som om "tempoet" på oppdateringer dabber av.

Dette kan sikkert ha flere årsaker:

  • Hendelser lenger frem i tid er mindre kjent og glemmes senere.
  • Folk mister interesse for å oppdatere etter hvert som året går.
  • Færre nyheter oppleves som "store nok" mot slutten av året.
  • Usikkerhet om hvilke hendelser som er relevante å dokumentere.

Uansett er det jo litt synd, fordi disse oversiktene kan være en fantastisk ressurs for fremtidig dokumentasjon og forståelse av året som helhet. Da vi får en objektiv mening om hva som var viktig for nyhetsbildet på akkurat denne tiden! Senere kan vi f.eks si at disse hendelsene ikke var viktige for 2024 som år, men på tidspunket hendelsene skjedde var de viktige for årets nyhetsbilde.

Så, hva bør vi gjøre?

Dette er synd, fordi slike sider er en viktig ressurs. Så, burde vi arrangere en dugnad for å fylle ut manglene og sikre jevn dokumentasjon gjennom hele året? Kanskje vi kan samle frivillige og opprette en oversikt over hendelser som kan oppdateres fortløpende?

  • Bør vi organisere en slags dugnad for å dokumentere året jevnere?
  • Kan vi sette opp en liste over viktige nyhetshendelser gjennom året, slik at frivillige har noe konkret å bygge videre på?
  • Hva med å lage et system for å minne bidragsytere på å oppdatere gjennom året?


Takk for meg! Godt nyttår til alle sammen hilsen Zyrates1


(Denne meldingen ble skrevet for en tid tilbake men valgte å starte året med dette temaet da jeg mener dette også kommer til å bli problematisk i året 2025) Zyrates1 (diskusjon) 1. jan. 2025 kl. 00:32 (CET)

  • Jeg liker å lage slike oversikter, og fikk jobbet en del fram til sommeren, men har hatt mindre tid i høst i alle fall. Prøver å ta noen runder innimellom, men merker at når det først glipper så blir etterslepet så stort at det blir tungt å «komme i gang igjen»... Jeg er ikke ferdig med 2024 for min del, men fint om andre også bidrar. Ta f.eks en måned i slengen . Jeg har startet med desember nå! Ssu (diskusjon) 2. jan. 2025 kl. 10:40 (CET)
    Jeg har ikke startet ennå, men skal bli flinkere til det 🤗. Jeg håpet at dette kunne bli et slaks miniprosjekt for de som eventuelt var interesserte i å bidra. Zyrates1 (diskusjon) 2. jan. 2025 kl. 17:57 (CET)
Det rimliga är att läsa Hvem Hva Hvor (som ju fortsatt ges ut i Norge) och se vad som har hänt under året. Det är åtminstone enklare än att läsa alla dagstidningar för varje dag. --LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 20:26 (CET)

Public Domain Day

Det har blivit 2025! Vilka är de viktigaste norska författare och konstnärer som avled i 1954? För Danmark är det Martin Andersen Nexø och för Sverige Frans G. Bengtsson och Stig Dagerman. (För två år sedan hade vi Knut Hamsun och Sven Hedin, som båda dog 1952.) LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 04:33 (CET)

Denne spørringren gir alle døde i 1954 registrert på Wikidata med norsk statsborgerskap. Med beskrivelse forfatter finner jeg Sigrid Boo som jeg ikke hadde hørt om. Ett navn skilte seg ut, men det var pga. hans bror. Broren er imildertid aktuell med både film og TV-serie i Norge i år. Haros (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 11:29 (CET)
Sigrid Boo er en av mine favorittforfattere i hyttebiblioteket, så jeg tillater meg en avsporing om at hun i sin samtid skrev 13 bestselgere og var en skikkelig pengemaskin for forlaget sitt. De håvet inn penger på hennes underholdende, humoristiske romaner (https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1127/skrev-om-flapperjenter) - det har blitt sagt at Boos bøker bl.a. finansierte forlagets utgivelse av Sigrid Undset ... I dag har svært få hørt om Sigrid Boo - sic transit gloria mundi. Det er veldig interessant å lese fortidens glemte bestselgere; lister som dette er en fin mulighet til å utforske ukjente forfatterskap og tidsepoker! :D Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 22:34 (CET)
@Annelingua: Ok. Det var ganske begrenset hvor mye underholdningslitteratur jeg leste i tidsrommet 1930-1945. At mine foreldre ikke hadde truffet hverandre kan kanskje være en del av forklaringen på det. Så takk for å opplyse meg om dette. Ser at hun er oversatt til flere språk, så bra for henne, og kanskje for Sigrid Undset med flere. Haros (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:31 (CET)
Jeg befatter meg ikke med nåtidens løkkeskrift-romaner og desslike, men gi meg et skikkelig hyttebibliotek fra midten av 1900-tallet eller tidligere, og jeg er tapt for denne verden. Hvis du ikke blir fristet til å kaste deg over Sigrid Boo, kan jeg hjertelig anbefale Paul Lorck Eidems En herre på byen og En herre på nye veier - de er maskuline motstykker. (Man kaster som kjent ikke bøker, så her i gården er det en bokarv som strekker seg langt tilbake i decennierne. Foreldres øvrige gjøren og laden upåaktet.) For øvrig tusen takk for Wikidata-spørringen du satte opp og lenket til - der var det litt av hvert å sette tennene i! Jeg har begynt å fylle på bokmålsstikkord på endel av oppslagene der dette manglet. :) Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:56 (CET)
Viktigst vet jeg ikke, å sette personer opp mot hverandre er vanskelig med mindre de har utmerket seg særskilt, men med spørringen til Haros fant jeg i hvert fall disse som skapere av verk:
Tack! Att jag frågar beror förstås på Prosjekt Runeberg. Sigrid Boo dog 1953 och henne hade vi med i januari 2024 (presentation). Nu har jag börjat med Peder Lobben och hans Machinists' and Draftsmen's Handbook. Vilka av de andra är viktigast? Går det att prioritera? --LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:08 (CET)
@LA2: Per Reidarson (1879-1954) ble nazist og av denne grunn naturligvis fjernet fra alle plakater etter 1945. En erkekonservativ musikkanmelder og tilsynelatende også komponist. I Norges musikkhistorie. 4 : 1914-50 : inn i mediealderen, side 38 nevnes han likevel som en av de viktigste komponistene til da; betegnende nok blant «de yngre gamle». Jeg vet ikke om så mye av ham spilles idag, men jeg tror det ikke. Det var mange av de som trådte feil, som for eksempel Geirr Tveit, Egil Storbekken og selvsagt Christian Sinding, men hvis kunstneriske virke nå brukes på ny. Reidarson levde ikke så lenge etter krigen, og rakk kanskje ikke å bli tatt til nåde. Enda, etter krigen var det selveste Einar Gerhardsen som bestemte at Reidarsons kjente melodi til Nils Collet Vogts «1. maisang» skulle brukes. Av nevnte grunner hadde vært fjernet til da. Se side 220 i Norges musikkhistorie. Til overveielse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:46 (CET)
Sigrid Boo var registrert med både 1953 og 1954 som dødsår i Wikidata, det er årsaken til at hun dukket opp i spørringen. Jeg har satt 1954-oppføringen som "avskrevet". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:54 (CET)
Over 500 foto av Karl-August Berg hos DigitaltMuseum. Noen er "usikre" mht. Karl-August (1887–1954) eller sønnen Kolbjørn (1928–1984). Alt etter 1954 må nødvendigvis være sønnen, alt før 2. verdenskrig er i hvert fall Karl-August, så er det noen år man ikke er sikre på hvem av de.
Orkla Industrimuseum har overtatt fotosamlingen både fra Foto Berg (far og sønn) og daværende Orkla Grube Aktiebolag (i dag Orkla ASA). Jeg antar Berg sr. og jr. fotograferte en del på oppdrag for gruveselskapet (hvor K.A. Berg jobbet som elektriker før han ble fotograf) som er i sistnevnte arkiv, kanskje uten oppgitt fotograf. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 17:03 (CET)
Jeg oppdaget at Selma Nielsen faktisk var dansk, ikke norsk, og nok kan fjernes helt fra listen her - hun omtales utførlig i denne artikkelen: https://slaegtsbibliotek.dk/931454.pdf ("SELMA NIELSENS VISER Et repertoire affolkelige sange fra det 19. århundredes slutning udgivet af NILS SCHIØRRING"), og var en kvinne som sørget for at en stor mengde danske skillingsviser og andre folkelige sanger ble innsamlet og tatt vare på. Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:36 (CET)
Utført ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:41 (CET)
Den var lynrask, @1000mm! :) Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:44 (CET)

Jag har nu lagt in böckerna av Helga Fretheimhär, men vem har tecknat omslagsbilderna? Det står en svårläst signatur. Kan det vara reklamtecknaren Karl Dahl? Dette usignerte innlegget ble skrevet av LA2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, signaturen ser ut til å være lik den som er på bøker med bekrefta omslag av Karl Dahl. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 22:40 (CET)
Der var det jo bare rødlenker. ;-) Haros (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 21:26 (CET)

Wikidata: hvordan fikse lenking?

Jeg ble interessert i navnelisten som @Haros' spørring i Wikidata genererte, og har sett litt nærmere på noen av de personene som det enten ikke var noen norske stikkord på, eller overhodet ikke noen stikkord på. Da fant jeg blant annet Carl Andreas Hoel, og etter litt leting ble det klart at på nowiki er navneoppslaget hans en omdirigeringsside som går til Hoel-sakene. Den omdirigeringen på nowiki innebærer at det ikke ligger noen lenke til Wikipedia-biografi om Hoel på Wikidata-siden http://www.wikidata.org/entity/Q112107121. Og jeg får ikke lov til å opprette en Wikipedia-lenke til nowiki fra den Wikidata-siden; jeg får en melding om at https://www.wikidata.org/wiki/Q11975574 allerede eksisterer. Kan noen fikse det slik at Wikidata-siden Q112107121 lenker til bokmåls-Wikipedia på en eller annen måte, det blir jo misvisende om det blir stående tomt i "lenke til Wikipedia"-menyen på høyresiden? Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:43 (CET)

Det kan løses på to måter:
  1. midlertidig fjerne omdirigeringen her på nowiki, da får du lov til å legge inn Carl Andreas HoelCarl Andreas Hoel (Q112107121), så gjenoppretter du omdirigeringen.
  2. fjerne koblingen fra Hoel-sakene (Q11975574) til Hoel-sakene, deretter koble Carl Andreas Hoel (Q112107121) til Carl Andreas Hoel, for så å legge inn igjen koblingen fra …574 til Hoel-sakene.
Nr 1 vet jeg fungerer, for det har jeg gjort selv. Nr 2 skal i teorien fungere, men mulig du kommer borti omdirigeringskrøll der også, så alternativ 1 er tryggest, og raskest. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 00:08 (CET)
Det tredje alternativet.
Alternativ 3 er å hake av «intentional sitelink to redirect». På denne måten unngår du behovet for midlertidig å fjerne omdirigeringer eller koblinger fra andre elementer. 12u (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 01:32 (CET)
Dette alternativet (alternativ 3) er det «riktige» og mest ryddige. Brukes norsk bokmål grensesnittsspråk, står det «Tilsiktet wiki-lenke til en omdirigering» i skrivende stund. Da unngår man kluss i historikker og det er mye raskere å gjøre. EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 03:07 (CET)
Supert, takk for svar @1000mm, @12u og @EdoAug - jeg ser gikk inn på Wikidata for å sette alternativ 3 ut i livet, men oppdaget at @12u allerede har gjort det som gjerast burde. Prima! Men dette var funksjoner jeg ikke visste om, så nå ble enda en liten flik av Wikidata-kompleksiteten avdekket for meg. Men jeg forstår ikke egentlig hva kommandoen 'intentional sitelink to redirect' gjør ... Hvis noen av dere har tålmodighet til å forklare dét også (teskjevis), så økes sjansene for at jeg kan klare å huske det bedre til neste gang behovet dukker opp? (Jeg skjønner ordene, men ikke ordstrengen; spesielt ikke satt opp mot kommandoen over: 'sitelink to redirect'.) Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 03:27 (CET)
For de fleste, er nok "sitelink to redirect" funksjonelt det samme som "intentional siteli..." Det gjør det mulig for oss å legge til lenker til omdirigeringer på Wikidata uten å måtte styre med de eldre løsningene. Samme merknader settes for utmerkede og anbefalte artikler i tillegg til andre systemer vi ikke benytter her, for å styre hvordan en lenke til en språkversjon presenteres. Du har kanskje sett at noen interwikilenker har et lite ekstra symbol ved siden av? Det identifiseres gjennom disse merknadene fra Wikidata. Det kan hende jeg tar feil, men det eeeeer slik det er ment for, så vidt jeg husker. Å bruke intentional/tilsikta gjør det bare lettere å se når en omdirigering er... vel, tilsikta, ettersom noen automatisk markeres som omdirigeringslenker av botter etter diverse fletting o.l. EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 03:45 (CET)
Aha! symboler ved iw-lenker kan jeg ikke si å ha lagt merke til, men nå kan jeg ha dét i mente. I likhet med @1000mm har jeg aldri trykket på "rosetten" - og ikke lagt merke til den heller. Forskjellen på intentional og "u-intentional" sitelink to redirect var også oppklarende; mange takk igjen, @EdoAug, for pedagogiske forklaringer! Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 12:07 (CET)
Takk @12u og @EdoAug, dette var fullstendig nytt for meg også. Jeg tror ikke jeg noen gang har utvidet menyen på den rosetten, så det var mer enn én "nytt & nyttig" her! Thumbs up ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 12:02 (CET)
Jeg la til informasjonen til vår litt støvete OSS, så den kan finnes litt lettere i framtida. Det er en reeeelativt ny funksjon? Den ble i hvert fall til mens jeg har vært her. EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 12:47 (CET)
Det var lurt, @EdoAug. Jeg gjenbrukte den forklaringen du ga der, på Wikipedia:Wikidata, men jeg omformulerte litt, bl.a. endret jeg der ordlyden til "lenking fra et Wikidata-element til en omdirigeringsside på Wikipedia". Kunne du sjekke om du synes det ser greit ut - og riktig ut? Og er du enig i at forklaringen kan være nyttig der også? Mvh Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 16:09 (CET).
Ja, det skader ikke! Det er alltid bra om flere tar en titt på våre prosjekt- og hjelpesider for å forsikre om at informasjonen som gis er ryddig og enkelt forklart der det er mulig! :-) EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 17:05 (CET)

En verden uten fakta?

Maria Ressa

Nobelprisvinneren Maria Ressa gir i dag uttrykk for at verden er blitt et farligere sted å være etter at Meta har besluttet å slutte med uavhengig faktasjekk på Facebook og Instagram. – Journalister har regler og etikk. Det Facebook vil gjøre, er å kvitte seg med det, og så la løgner, sinne, frykt og hat infisere hver eneste person på plattformen, sier Ressa. Hun blir videre sitert på at vi har "en verden uten fakta". Hva man enn måtte mene om nobelprisvinnerens uttalelse, er den øre lite unyansert på et ikke uvesentlig punkt. Selv om det ser mørkere ut, er verden er ikke helt uten fakta. Ikke så lenge Wikipedia fungerer som det skal. Journalister har nok regler og etikk, men det har folk flest også, og det er de som skriver på Wikipedia. Noen ganger har jeg faktisk større tiltro til amatører enn profesjonelle, nesten uansett fag. Amatører får ikke betalt, og blir derfor ikke korrumpert. De er kanskje forfengelige, men det er tillatt når prestisjen er knyttet til å skape en så korrekt fremstilling av faktum som mulig. Wikipedia er fremdeles ung, men skal snart feire et rundt år, og bli voksen, faktisk. Dette faktum kan brukes til å trimme kulturen for at det faktum vi presenterer, uansett hvilket tema vi behandler, det være seg blomster, politikk, sport, dans, fotball, (ikke minst fotball), skjer fra et nøytralt ståsted, og er bygget på verifiserte, pålitelige kilder. Og så heier vi på Maria, selvsagt. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 14:27 (CET)

Som så mye annet har vi en artikkel om temaet Postfaktuell (post-truth) og Stephen Colbert introduserte i 2005 en:Truthiness for å beskrive et lignende fenomen. Slutter meg helt til Trygves betraktning. WP bør være et fyrtårn for fakta og folkeopplysning! Hilsen Erik d.y. 9. jan. 2025 kl. 15:27 (CET)
Det er bekymringsfullt at store redaktørstyrte medier som ABC og MSNBC har knelt og kysset keiserens (Elon Trumps) ring. CNN nedbemanner. Ingen av disse mediehusene har levert ordentlig journalistikk under den siste valgkampen, men nå blir de ansatte truet med fengsel dersom de ikke videreformidler autokratens syn og virkelighetsforståelse. Dessuten, hvem leser redaktørstyrte medier nå til dags? Facebook og Twitter (nå uten noen sperrer eller faktasjekking) blir stadig oftere brukt av "vanlige folk" for å holde seg informert. Vi er blitt utrolig sårbare for manipulasjon (både samfunn og dugnadsprosjektet). Pressefriheten er virkelig på vikende front i hele verden, og det gir utfordringer for oss når vi skal finne verifiserte, nøytrale og pålitelige kilder.
Dersom autokrater i stadig større grad får definere fakta og hva som er den "aksepterbare sannheten", vil alt til slutt bli propaganda og ingenting vil være sant (jeg husker godt at Kellyanne Conway kalte Donalds og Sean Spicers løgner for "alternative fakta" for 8 år siden). Vi (wikipedia) kan fort havne i skvis, der uenighet hos oss ikke lenger kan løses med å henvise til kilder, fordi man kan finne kilder som støtter nær sagt hva som helst. Etter knefallene for Donald Musk & Co kan snart alle kilder beskyldes for å være fake news eller propaganda. Israelske rom-lasere som brukes for å starte skogbranner i USA? I verste fall kan slike elleville konspirasjonsteorier snart kunne referansebelegges. Å lage en "svarteliste" over de mest upålitelige mediene tror jeg er en farlig vei å begi seg inn på. Likedan kan en liste over "godkjente pålitelige kilder" også være en slippery slope (for å si det på nynorsk). Skal vi være pro-aktiv og diskutere (som Trygve inviterer til), eller skal vi ta det når det kommer?
Håper virkelig at dommedagsprofetiene er fullstendig feil (jeg er bevisst pessimistisk for å unngå store skuffelser). Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 16:23 (CET)
«jeg er bevisst pessimistisk for å unngå store skuffelser»
Der er vi helt enige. 👍 ~2025-5022 (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 17:29 (CET)

Store konsekvenser hvis man har dummet seg ut?

Jeg viser til: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon:Eivindgh&action=edit&section=12 Jeg mener konsekvensene av et feiltrinn er ikke-proporsjonal, og ber om en vurdering som ikke bare er gitt en egentlig vanlig person her på Wikipedia, Nsaa, skal få bedømme. Er det noen presedens for slike vurderinger? Jeg mener at mine tidligere rettigheter skal gjenopprettes. Dette må i tilfelle underkjennes i en anerkjent prosess, ikke bare ved at nevnte bruker evt. ikke liker meg. Eivindgh (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 00:22 (CET)

Nsaa har ihvertfall min fulle støtte. Redigeringen din er et ufint personangrep, og du skulle visst bedre. IP-adresser blir blokkert for mindre enn dette, så ikke klag på administratoren. Anse reaksjonen som mild. Dessuten: Å være patruljør og autopatruljør er ikke en rettighet, men en status som blir tildelt de som har vist at de er tilliten verdig. Først driter du ut alle som prøver å bidra konstruktivt her på wikipedia, og så blir du krenket for at folk ikke lenger har tillit til deg? Slutt å forstyrr oss! --- Aldebaran (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:00 (CET)
Eivindgh (diskusjon · bidrag) jeg har aldri hatt problemer med deg eller har hatt issues rundt hva du har gjort. Men å gjøre en destruktiv redigering på Wikipedia, og så poste dette for å potensielt skape oppstyr på sosiale medier kan være særdeles skadelig for vårt prosjekt (vi hadde en særdeles skadelig sak for lenge siden der prosjektet fikk veldig mye negativ oppmerksomhet pga. outing av en navngitt person). Slik jeg da vurderer det må man da i større grad kontrollere det som kommer fra deg i en periode slik at tilliten kan gjenopprettes. Om andre administratorer vil gjeninnføre de rettighetene du hadde rundt autopatroll/patruljering kan godt gjøre det nå om noen finner det passende. Nsaa (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:35 (CET)
Jeg er enig med Nsaa og Aldebaran. Rollen som patruljør og autopatruljør er bygget på tillit, og denne tilliten har dessverre blitt brutt i dette tilfellet. Selv om alle kan gjøre feil, var dette et klart personangrep i hovedrommet fra Eivind. Det er også viktig å påpeke at Eivind ikke selv rettet opp feilen – den forble liggende i seks timer før en annen bruker måtte tilbakestille endringen. Som tidligere nevnt, var reaksjonen mot personangrepet relativt mild. Tillit kan naturligvis gjenoppbygges, men det er urealistisk å forvente at dette skjer i løpet av bare to uker. 12u (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:45 (CET)