Zog av Albania
| Zog av Albania Konge av Albania | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. oktober 1895 Burgajet, Mat, Det osmanske rike | ||
| Død | 9. april 1961 (65 år) Suresnes, Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, monark  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Galatasaray Lisesi | ||
| Ektefelle | Queen Geraldine of Albania (1938–)[1] | ||
| Partner(e) | Tania Visirova[2] | ||
| Far | Xhemal Pasha Zogu | ||
| Mor | Sadije Toptani | ||
| Søsken | Xhelal Bey Zogu Princess Senije Zogu | ||
| Barn | Leka Zogu I | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike Independent Albania Principality of Albania Albanian Republic Albanian Kingdom | ||
| Gravlagt | Cimetière parisien de Thiais | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Kommandørkors av Frans Josef-ordenen
Order of Skanderbeg Annunziataordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Den hvite ørns orden Carol Is orden Muhammad Ali-ordenen Frelserens orden Sankt Stefans orden | ||
| Regjeringstid | 1. september 1928 – 7. april 1939 | ||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Etterfølger | Viktor Emmanuel III av Italia | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ahmet Zogu, født Ahmet Zogolli og senere Kong Zog I av Albania (født 8. oktober 1895 i distriket Mat i Albania, død 9. april 1961 i Suresnes i Frankrike) var en albansk politiker og konge i Albania fra 1928 til 1939.
Han var statsminister i landet i 1922 til 1925, president i 1925 til 1928 og konge i 1928 til 1939. Han samarbeidet lenge med Mussolini i Italia, men måtte flykte fra landet da italienerne okkuperte Albania i 1939.[3] Hans sønn Leka ble pretendent til den albanske tronen, men en folkeavstemning i 1997 avviste gjenopprettingen av monarkiet.
Liv og virke
Bakgrunn og tidligere yrke
Ahmet Zogu hadde fødenavnet Ahmet Muhtar Bey Zogolli, men endret sitt familienavn til «Zogu» som betyr «fugl» på albansk, dermed tok han bort det tyrkiske suffikset -olli (oğlu) som betyr «sønn av».[trenger referanse]
Ahmet Zogu ble født på slottet Burgajet, som tredje sønn til adelsmannen Xhemal Pasha Zogolli og adelsdamen Sadije Toptani. Hans familie hevdet å nedstamme fra den middelalderske albanske fyrste Skanderbeg, en påstand som ble bygd på at de eide samme landområde som Skanderbegs familie Kastriota gjorde i middelalderen og at de var slekt med andre adelige familier, men intet har kunnet knytte deres genealogiske arv til kastriotene.[trenger referanse]
Ahmet Zogu fikk utdannelse på universitetet Galatasaray Lisesi i Istanbul.[trenger referanse]
Etter farens død i 1911 overtok han ved 16 års alder dennes rolle som guvernør i Mati-området i Albania. Han ble valgt i stedet for sin eldre bror Xhelal Bey, som var mentalt uskikket til å kunne ta seg av forvaltningen.[trenger referanse]
Ahmet Zogu støttet Østerrike-Ungarn under første verdenskrig. Han satt fengslet i Wien i 1917-1918 og i Roma 1918-1919. I den tiden han tilbragte i Wien la han seg til en europeisk vesterlandsk livsstil.[trenger referanse]
Han ble involvert i politikken i Albania etter at han hadde returnert til landet fra Østerrike-Ungarn. Han ble partileder for et reformparti og hans politiske tilhengere bestod av mektige føydale jordeiere (bej på tyrkisk). I 1920-årene innehadde han postene guvernør i Shkodër (1920-1921), innenriksminister (1920-1922) og øverstkommanderende for den albanske armé. Hans politiske rivaler var Luigj Gurakuqi og Fan Noli.
I 1923 ble Ahmet Zogu skutt og skadet i parlamentet. En krise oppstod etter mordet på Avni Rustemi som var en motstander av Ahmet Zogu. Det gikk over til et opprør mot Zogu og hane politiske tilhengere, som ble tvunget i eksil. Han vendte tilbake til Albania med blant annet serbisk hjelp of ble statsminister.[trenger referanse]
Regjeringen Zogu
Ahmet Zogu ble offisielt utnevnt til Albanias president av den albanske riksforsamlingen den 21. januar 1925, og han ble innsatt i embedet den 1. februar. Zogu-regjeringen fulgte den europeiske modellen for regjeringsstruktur, men forvaltningen var derimot preget av tyrkisk tradisjon.[trenger referanse]
Zogu bekjente seg til islam, men hans reformer omfattet forbud mot hijab, noe som skjedde etter den påvirkning som Tyrkias nye leder Kemal Atatürks politikk hadde på Europa med sin sekulariserte politikk.[trenger referanse] Zogu-regjeringens viktigste allierte var Italia, som lånte ut kapital til regjeringen i bytte mot tillatelse til å inneha en større rolle i landets fiskale problemer og økonomiske interesser.[trenger referanse] Livegenskapet i Albania ble suksessivt avskaffet i løpet av hans presidenttid.[trenger referanse]
Kong Zog I
Den 1. september 1928 utropte Ahmet Zogu seg selv til kong Zog I i Kongeriket Albania. Albania ble proklamert som et konstitusjonelt monarki i likhet med det samtidige monarkiet i Italia. Ahmet Zogu, nå kong Zog I, ble innsatt som feltmarskalk over Albanias kongelige armé. Han introduserte gullmynt og edelstener som albansk valuta.[trenger referanse] Han ble iblant kalt Balkans Napoleon.[4]
Kong Zog Is mor Sadijé ble benevnt som dronningmor av Albania, og hans bror Xhelal og hans søstre, Adile Zogu, Nafije Zogu, Senije Zogu, Myzejen Zogu, Ruhije Zogu og Maxhide Zogu, fikk alle tittelen prins respektive prinsesse. En av hans søstre, Senijé (1908-1969), prinsesse av Albania, giftet seg med en sønn av sultanen Abd ül-Hamid II av det osmanske rike. Kong Zog Is monarkiske konstitusjon forbød medlemmer av det kongelige hus å inneha ministerposter.
Kong Zog-regimet klarte å stabilisere landet og å organisere et utdannelsessystem.[trenger referanse] Kong Zog I forsøkte å modernisere Albanias hær, men kostnaden for dette var høy.[trenger referanse]
Kong Zog I, var av gammel albansk adelsslekt, ble ignorert av vesteuropeiske monarkier, ettersom han ikke hadde noen genealogisk tilknytning til de vesteuropeiske kongefamiliene.[trenger referanse] Han etablerte istedet en tidlig og sterk kontakt med arabiske kongefamilier.[trenger referanse] Som konge ble han anerkjent av regjeringer i land som Italia, Luxemburg, Egypt, Jugoslavia, Frankrike, Romania, Hellas, Belgia, Bulgaria, Ungarn, Polen, Tsjekkoslovakia og Østerrike.[trenger referanse]
Kung Zog I røyket tidvis 150 makedonske sigaretter om dagen,[5] han likte å spille poker, og å gå på nattklubber og teatre. Hans husholdskostnad tilsvarte to prosent av Albanias daværende bruttonasjonalprodukt.[trenger referanse]
Kong Zog I hadde tidligere innledet et forhold til datteren av Albanias statsminister Shefqet Verlaci, men brøt forlovelsen.[trenger referanse] På denne tid var blodhevn utbredt i Albania og Shefqet Verlaci hadde med støtte i de albanske tradisjonene rett til å hevne sin datter.[trenger referanse] Kong Zog I hadde av denne grunn personlige livvakter og unnvek å vise seg offentlig.[trenger referanse] I 1931 unnslapp han med nød og neppe et attentat da han gikk ut fra Operaen i Wien, og hans mor kontrollerte til stadighet det kongelige kjøkken for å forsikre seg om at noen ikke skulle klare å forgifte ham.[trenger referanse]
Ettersom kong Zog I aldri ble akseptert som likemann av de andre kongehus i Europa fikk han ikke gifte seg med en «ekte» prinsesse, som han hadde håpet på.[trenger referanse] Han giftet seg i stedet med den 21 år yngre amerikansk-ungarske adelsdamen Geraldine Apponyi. Han hadde bare sett henne på foto, men nølte likevel ikke med å fri.
- Forbindelser med Italia
Den fascistiske regjering i Italia støttet kong Zog I i hans regjeringstid og kongen støttet seg på det fascistiske Italia for økonomisk og militær hjelp. Zogu beholdt britiske gendarmer som motvekt mot italienerne, til tross for den italienske regjerings forbud.[trenger referanse]
Under den store depresjonen på 1930-tallet ble kong Zog Is regjering helt avhengig av den italienske stats bistand (i den grad at Albanias Riksbank hadde sitt sete i Roma). Korn ble importert, albanere flyttet til Italia og italienere fikk lov til å bosette seg i Albania. I 1932-1933 klarte ikke Albania å nedbetale gjelden til Italia, og dette gav den italienske regjering dominans i den offentlige sektor i Albania.[trenger referanse] Italia krevde at kong Zog Is regjering avskediget de britiske gendarmer og ansatte italienere i gendarmeriet. De krevde og at Albania gikk i tollunion med Italia og at den italienske stat fikk overta sukkerplantasje- og telegraf- og strømmonopolet i landet.[trenger referanse] Dessuten ville Italia etablere undervisning på italiensk, noe kong Zog nektet dem. Som utfordring mot Italias krav skilte kong Zog I budsjettet fra Italia, avskjediget militære og finansielle rådgivere og nasjonaliserte alle katolske italienskspråklige skoler for å minske den italienske innflytelse i landet.[trenger referanse] I 1934 forsøkte han forgjeves å raskt etablere diplomatiske forbindelser med Frankrike, Tyskland og andre Balkanstater.[trenger referanse]
Den 7. april 1939, to dager etter at hans hustru, dronning Geraldine Apponyi fødte dem en sønn, kronprins Leka Zogu, invaderte italienske styrker Albania. Mussolini proklamerte Albania som protektorat med Viktor Emanuel III som konge. Kong Zog I måtte da flykte fra landet med sin familie.
Landflyktighet
Etter avsettelsen flyttet Zogu midlertidig til Egypt og så til andre land. De bodde ganske lenge i England, først på det kjente Ritz hotel i London, så i Berkshire. I 1951 kjøpte han en bolig i New York City for 102.800 amerikanske dollar, men benyttet den aldri.[trenger referanse]
Zogu valgte til slutt å flytte til Paris. Etter lengre tids sviktende helse døde han på et sykehus i Paris i april 1961. Han ble 65 år gammel. I forbindelse med 100-årsjubileet for Albanias uavhengighetserklæring, ble Zogs levninger i november 2012 fraktet fra Paris og gitt en statsbegravelse i et nybygd mausoleum i Tirana.[6]
Politisk arv
Under andre verdenskrig forsøkte de rojalistiske tilhengere av eksilkong Zog I uten hell å vinne makten i Albania og gjenopprette monarkiet. Det var de kommunistiske soldatene som var de sterkeste motstanderne til fascismens Italia og Nazi-Tyskland og som til slutt beseiret dem den 29. november 1944.
Etter andre verdenskrig forsøkte kong Zog I å gjenvinne tronen med hjelp av Storbritannia.[trenger referanse] Invasjonen fant sted det i nordlige Albania, men den ble mislykket på grunn av at spionen Kim Philby varslet Sovjetunionens etterretningstjeneste som saboterte operasjonen.[trenger referanse] Albania fikk et kommunistisk styre med Enver Hoxha som leder. Kong Zog Is sønn Leka Zogu forsøkte å gjeninnføre monarkiet i 1997 i en folkeavstemning, men tapte. Sønnen Leka Zogu returnerte fra Sør-Afrika til Albania og bodde fra 2002 og frem til sin død i 2011 i et meget godt bevoktet hus utenfor hovedstaden Tirana.
En hovedgate i Tirana har fått navnet Boulevard Zog etter kong Zog.
Referanser
- ^ The Peerage person ID p10133.htm#i101321, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Zog». Store norske leksikon. Besøkt 22. november 2012.
- ^ "Geraldine of Albania, 87, Queen With U.S. Ties, Is Dead" av Douglas Martin, 2002-10-27 (engelsk)
- ^ "International Cough", Time, 1929-07-08 Arkivert 17. april 2008 hos Wayback Machine. (engelsk)
- ^ (no) «Zog av Albania» i Store norske leksikon. Besøkt 08. september 2017.
Eksterne lenker
- (en) Zog I of Albania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Store norske leksikons side om Zog av Albania