Strontium
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Strontium, Sr, 38 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Jordalkalimetall | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 2, 5, s | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 2630 kg/m3, 1,5 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvkvit | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 87,62 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 215 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 192 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 118 pm (ladning: +2) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Kr]5s2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 8, 2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (sterk base) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 1042 K (769°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 1657 K (1384°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 33,94 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 144 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 8,3 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 246 Pa ved 1042 K | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | (?) m/s ved °C | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 0,95 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 300 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 7,62 MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 35,3 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 556 kJ/mol 1071 kJ/mol 4210 kJ/mol 5500 kJ/mol 6920 kJ/mol 8770 kJ/mol 10200 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Strontium er eit metallisk grunnstoff med atomnummer 38 og kjemisk symbol Sr. På grunn av høg reaktivitet finst ikkje stoffet i fri form i naturen. Dette har det felles med andre jordalkalimetall. Sr-90 er ein radioaktiv isotop.
Kroppen tek opp strontium på same måte som kalsium. Grunnstoffet vert lagra i skjelettet.
Strontium har fått namnet sitt frå den skotske landsbyen Strontian (Sròn an t-Sìthein), der grunnstoffet vart oppdaga i malm.[1]
Bruk
Strontiumnitrat vert brukt for å gje fyrverkeri raud farge.
Isotopanalyse av strontium vert brukt i arkeologi.[2]
Kjelder
- ↑ Murray, W. H. (1977). The Companion Guide to the West Highlands of Scotland. London: Collins. ISBN 978-0-00-211135-5.
- ↑ Kaja Kristin Ness. Forsker: Perler av eggeskall var steinalderens «likes» (24. mars 2020) NRK