Anoabøffel

Anoabøffel
Nomenklatur
Bubalus depressicornis
(Smith, 1827)
Synonymi
Anoa depressicornis
Populærnavn
anoabøffel,
gemsbøffel,
lavlandsbøffel
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektBubalus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Burton, Wheeler & de Mustari (2016)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, sumpskog med tett, dampende fuktig undervekst
Utbredelse: Sulawesi og Burton i Indonesia

Anoabøffel (Bubalus depressicornis), også kalt gemsbøffel og lavlandsbøffel, er en monotypisk art som inngår i slekten Bubalus i kvegfamilien (Bovidae). Arten er utbredt i lavlandet på Sulawesi og sentralt og nord på øya Burton i Indonesia.

Verdens naturvernunion (IUCN) betrakter arten som kritisk truet av utryddelse og anslår at totalpopulasjonen teller færre enn 2 500 voksne individer.[1]

Taksonomi

Det er uklart om anoabøffel og fjellanoa (B. quarlesi), som er betydelig mindre, er underarter av samme art eller to selvstendige arter. De betraktes her som selvstendige, jevnfør Verdens naturvernunion og Bovids of the World.[2] Anoabøffel ble tidligere regnet til sin egen slekt, Anoa, men taksonene er nå overført til slekten Bubalus.

Biologi

Anoabøffel har en kroppslengde på cirka 122–188 cm og en skulderhøyde på cirka 81–90 cm, mens vekten ligger på cirka 200–250 kg. Halen måler cirka 41 cm. Arten har ikke særlig kjønnspreg, men kua har litt kortere horn og noe lysere pels enn oksen. Horna er triangulære i formen og måler cirka 18–37 cm.[2]

Arten har tykk sort hud og en pels som er dekket av korte mørkebrune og sorte hår. Undersiden går over i lysere brunt. Oksene har en tendens til å bli litt mørkere enn kuene. Arten har hvite markeringer (små flekker) på underkjeven, rundt øynene, på innsiden av ørene, og nedover på lemmene. Framlemmene er gulhvite fra knærne til klovene. Kalvene har ullen brun til rød-oransje pels, men den varierer en del i fargen og blir gradvis mørkere med alderen.[2]

Arten var tidligere utbredt flere steder i Indonesia, men finnes i dag kun på Sulawesi og sentralt og nord på Burton Island.[2] Habitatet består av sumpskog med tett, dampende fuktig undervekst.

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][3][4]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Burton, J., Wheeler, P. & Mustari, A. 2016. Bubalus depressicornis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T3126A46364222. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T3126A46364222.en. Accessed on 28 January 2025.
  2. ^ a b c d e José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 606–607. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  4. ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564Åpent tilgjengelig. PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226. 

Eksterne lenker